P - Diverse produsenter

P - P - P - P

PACIFIC - F

Fransk caravanprodusent beliggende i Noisy le Sec. Debuterte 1971 med fire modeller fordelt på to lengder, 3,6 og 4,4 meter. Modellbetegnelsene var henholdsvis 360 og 435 begge i D og B utgave. 1973 ble modellspekteret splittet i to serier, Croisiere og Club. Den førstnevnte ble utgjort av modellene 320, 380 og 420, til priser på henholdsvis 9.400, 11.500 og 13.600 franske franc. Club serien besto av versjonene 360 og 435 med priser på 16.500 og 18.700 franske franc.

Eneste modellmessige endring til 1974 var at 320 utgaven i Croisiere serien ble utvidet med en versjon kalt Sport.

1975 ble Sport skilt ut som egen serie, og 320 utøket med modellen 380. Disse hadde en pris på 9.800 og 12.800 franc. Croisiere-serien var dette året prissatt mellom 12.900 og 18.230 franc, mens de to Club modellene, 320 og 380, kostet 21.800 og 25.800 franc.

Eneste modellmessige endring til 1976 var at 320 og 380-modellene i Sport serien endret betegnelse til 330 og 390, men karrosseriene målte fortsatt henholdsvis 3.2 og 3.8 meter.

1979 utøket man med serien Sport Luxe, som også den besto av 320 og 390 utgaver.

Fram til 1984 var det ingen endringer i modellprogrammet, men dette året endret 380 modellen i Croisiere serien betegnelse til 390 samtidig som Sport Luxe serien forsvant.

Disse seriene, med omtrent uforandret modellprogram, ble videreført helt fram til man opphørte i 1991.

PAF - NL

Hollandsk vogn laget av Carrosseriefabriek P.A.F i Dieren, der bokstavkombinasjonen sto for Practische Apparaten Fabriek, drevet av familien Paul. Jean Paul produserte sin førte vogn 1949. Den hadde betegnelsen 465 og var hovedsakelig beregnet for utleiemarkedet. 1952 presenterte man modellen 305, og 1953 var vognene utstyrt med forteltlist laget av en spesialutformet aluminiumsprofil. 1955 kom modellen 200 og 1961 Excellent 205, med en egenevkt på 210 kilo, til en pris av 2.620 hollandske gylden. En av fabrikkens mest populære modeller var Populair 290, som ble introdusert 1964, og var i produksjon fram til 1976. Denne modellen var utstyrt med tak i polyester, noe den hadde til felles med modellen Variant 320 som ble presentert året etter. 1968 viste man modellen Adelaar som helt var byggd i kunststoff. 1970 hadde man seks modeller på programmet i størrelser fra 2,9 til 3,5 meter.

Vognene ble aldri byggd i noe større antall, og man klarte derfor ikke å produsere rimelig nok til å holde følge med konkurransen. Dette foranlediget at produksjonen ble nedlagt 1978.

PALADIN - GB

Engelsk campingvogn produsert av Paladin Coachworks Ltd fra Luton i Bedfordshire med produksjonsstart på midten av 1940-tallet. 1947 laget man en modell på 16 fot, med sengeplass til fire personer. Modellbetegnelsen var Wisdom og 1950 kostet denne circa 360 Pund. Den kunne leveres med en ytre bekledning i hardboard eller aluminium. Man produserte sitt eget chassis, men tidlig på 1950-tallet var man første produsent til å introdusere den nye kulekoblingen fra B&B (Bird & Billington), med betegnelsen Autolock, som automatisk låste koblingen fast til bilens trekkule. 1954 hadde man to modeller på programmet, Mercury og Wisdom, med karrosserilengder på henholdsvis 12 og 14 fot. Vognene ble den gang rangert som en av de ypperste. En vogn av dette fabrikat ble i kombinasjon med en Humber Supersnipe, ble kåret til "peneste" ekvipasje i forbindelse med det engelske Caravan Road Rally 1955.

Man kastet seg også på bølgen med å lage vogner i glassfiber. Paladins versjon var todelt der den øvre delen var laget i dette nye materialet. Man valgte imidlertid ikke å sette vognen i produksjon.

1957 var man også representert i Tyskland, og deltok på campingutstillingen i regi av DCC i Düsseldorf våren 1957. Tysk importør var firmaet Trommler i Düsseldorf.

På 1960-tallet laget man også en vogn som lett kunne demonteres for lettere lagring, en ide som enkelte produsenter lanserte på 1930-tallet. I likhet med forgjengerne fikk heller ikke Paladin noen suksess med dette konseptet.

Produksjonen pågikk fram til 1967.

PANNONIA - H

Campingvogn produsert av Carivan Pannonia i Ungarn. Naja, produsert er vel kanskje å overdrive. De fleste komponentene ble kjøpt i Vest-Europa og så montert ved fabrikken i Ungarn. Man hadde de første årene produsert kun for hjemmemarkedet men til 1988 ble Vognene importert til Tyskland av Fritz Berger og til Danmark av Poul Nergård i Hedehusene. To modeller sto på programmet 320 og 400.

PANTHER - GB

Engelsk campingvogn produsert av storkonsernet Greens of Brandon i Suffolk, som hovedsakelig syslet med tømmer og ferdighus. Firmaet ble imidlertid kjøpt av Roy Cattell som i sin tid etablerte Nene Valley og senere Estuary caravans, som produserte Cavalier. Begge disse ble jo i 1968 solgt til amerikanske eiere. Med seg ved etableringen i 1970 hadde han flere av sine tidligere ansatte ved disse selskapene.

Modellåret 1971 hadde man på hjemmemarkedet to modeller på programmet. Disse hadde begge en karrosserilengde på 3.81 meter og betegnelsene C og E. Prisene var 465 og 475 Pund. Man laget også en vogn spesielt for det svenske markedet med betegnelsen 440, også den i C og E versjon. Karrosserilengden på disse var 4.42 meter og prisene henholdsvis 9.700 og 9.850 svenske kroner. Svensk importør var firmaet Husvagn-Svensson i Lidkøping.

Til 1972 ble 375 utgaven utvidet med en versjon kalt 2B. I Sverige tilkom også to 500 modeller, der den ene hadde tilleggsbenevnelsen de Luxe.

1973 innebar at modellen 375 E ble strøket og i stedet introduserte man nå også 440 C på hjemmemarkedet. I Sverige var det nå bare 440 E samt de to 500 modellene som ble viderført.

Modellåret 1974 introduserte man en ny minstemann i form av modellen 310 E på 3.2 meter. I Sverige ble det nå kun satset på de to 500 modellene.

Til 1975 presenterte man et delvis nytt program. Minst var nå modellene Cub og 336 T som begge hadde en karrosserilengde på 3.28 meter. Deretter fulgte 386 T med en utvendig lengde på 3.89 meter. Modellen 440 var erstattet av 447 T med en lengde på 4.5 meter. Størst var nå modell 501, som målte 5.11 meter, i T og DL versjon. Prisleiet lå mellom 752 og 1.320 Pund. Merket var nå borte fra det svenske markedet.

1975 gjorde man et forsøk på å sette ny hastighetsrekord for kjøring med caravan. I den anledning benyttet man en Lola Formel 5000 som trekkbil, påhengt en Panther Cub. Til å styre ekvipasjen hadde man racerkjøreren Tony Kitchener, og man oppnådde en hastighet på 110.5 miles pr. time.

1976 var vognene også å finne på det norske markedet, i form av modellene 386 T, 447 T og 501 T, til priser på 24.520, 26.900 og 30.450 norske kroner. Fikk økonomiske problemer og produksjonen ble overtatt av selskapet Sunseeker Caravans.

Produksjonen opphørte 1977. Litt senere lanserte produksjonsselskapet Sunseeker merket Concerto som imidlertid forsvant fra markedet ganske raskt.

PARADIS - S

Svensk vogn fra årene 1963 og 1964 produsert av Paradis Vagnar AB i Trosa. Vognene ble levert i to størrelser med karrosserilengder på 2,5 og 2,7 meter og egenvektene 250 og 270 kilo. Prisene var 5.650 og 6.500 svenske kroner. I tillegg hadde man også en viss produksjon av mannskapsbrakker og Mobile homes.

PARANT - S

Svensk vogn med produksjonssatart 1966. Bak produksjonen sto firmaet Åsele Trä & Metall i Åsele. Modellen hadde betegnelsen O.F.3 og målte 3,75 meter.

PAUL OG PAULA

I forbindelse med Caravan Salon i Düsseldorf høsten 2005 var det premiere for to helt nye vognmodeller, med betegnelsen Paul og Paula. Bak prosjektet sto firmaene Funke & Will AG og Stema GmbH, sistnevnte mest kjent som produsent av nyttehengere.

Resultatet var en nokså firkantet kreasjon på ca 450 cm lengde, 204 cm bredde og innvendig høyde på 195 cm, med en vekt på 850 kilo.

Begge vognene er utført i høyverdige materialer , men adskiller seg med ulikt materialvalg innvendig. Paul har møbler i aluminium med overflater i Mahagoni-optikk, mens det i Paula er omvendt. Innvendig stofftrekk er henholdsvis blått og rødt. Planløsningene er like med rundsittegruppe i fronten. I grunnversjon er prisen 5.555 Euro, men kan også leveres i en utgave, Version 2, med 2 ekstra køyeplasser, dusj og kjøleskap. Prisen steg da til 6.999 Euro.

Se mer på www.paul-paula-caravan.de

PEAK - GB

Foranledningen til at denne vognen i det hele tatt ble byggd var at produsenten Berkeley hadde presentert modellen Statesman, som ble kjennetegnet med et karrosseri i to etasjer. Den modellen ble ingen sucsess, men Willerby-forhandleren i Manchester, K.D. Montrose, syntes ideen var god og startet prosjekteringen på en tilsvarende vogn. Denne ble laget av et firma i Derby og gitt navnet Peak, som forøvrig ikke må forveksles med Peak Trailers, som lagde chassis.

Modellen fikk betegnelsen Diplomat. Den ble første gang vist for publikum på Ideal Home Exhibition høsten 1950, der caravans okkuperte et ikke ubetydelig utstillingsareal.Den totale høyden på vognen var 12 fot og tre tommer, og i annenetasje befant det seg to soverom. 1. etasje var innredet som en tradisjonell vogn. Bakgrunnen for kreasjonen var ønsket om å få så mange bekvemmeligheter som mulig stappet inn i en vogn uten å overskride de da gjeldende engelske bestemmelser om en maksimal lengde på 22 fot. Selve karrosseriet så ut som en normal caravan som det var plassert en til oppå, mens selve profilen kan føre tankene hen på den "gamle Jar-trikken". De første utgavene hadde karrosseri i plywood, som senere ble byttet ut med aluminium. Vognen hadde selvsagt to aksler fra Bowden-Davis og utstyrt med elektriske bremser produsert av Feeney and Johnson. Prisen på kreasjonen, som veide netto 2,5 tonn, var 1.100 pund. Vognen var også en av de første engelskproduserte som var utstyrt med varmt- og kaldt vann.

I reklamen havdet man at grunnet et lavt tyngdepunkt, var det mulig å holde høy hastighet gjennom svingene. Noe som det nok ble reist en del spørsmål om.

I den anledning kan tas med at en av merkets forhandlere, Gordon Ryder, som drev Gordon's Caravans oppnådde en hastighet på 70 miles med vognen, trukket av en Buick Straight 8.

En annen gang var når en av de ansatte, Roy Wightman, skulle levere en vogn. Denne var solgt til en Sør-Afrikansk hesteeier og hans frue, som var gravid i 9. måned. Veeene begynte på vei nedover mot sykehuset der det var bestillt plass, og etter en hårreisende ferd, ble babyen født umiddelbart etter ankomst sykehuset.

1951 var ellers året da to-etasjers vogner hadde sin "glansperiode", da både Coventry Steel, Berkeley og Country Life hadde en dobbeltdekker på programmet. Det var imidlertid bare Peak som ble produsert over en litt lenegere periode.

PELHAM - GB

Firmaet var beliggende i Uxbridge og 1933 hadde man både strømlinjeformede og firkantede vogner på programmet. Enkelt design holdt prisene nede og modellen Princess ble hevdet å ligge 25 prosent under andre sammenlignbare vogner i pris. Man hevdet at bakgrunnen for dette også var man utelukkende hadde velutdannede håndverkere ansatt.

PEMBERTON - GB

Engelsk produsent som hovedsakelig satset på villavogner, men som midt på 1950-tallet lanserte en ordinær campingvogn med betegnelsen Starlite på 15 fot.. Ble på begynnelsen av 1960-årene importert til Sverige av Handelsbolaget Germia i Gøteborg. 1961 hadde man en versjon, med betegnelsen Mountaineer, på programmet. Denne hadde en karrosserilengde på 4,37 meter og en egenvekt på 850 kilo. Prisen var svenske kroner 6.840. Den siste modellen man laget var Diamond, som ble produsert 1967. Fra da av satset man utelukkende på Mobile-homes. 1976 kjøte man imidlertid konkursboet etter Knowsley, og gjenintroduserte dette merket i perioden 1977 til 1980, da man gikk konkurs.

PENARTH - GB

Engelsk campingvogn produsert en kort periode midt på 1950-tallet.

PEOPLES CARAVAN - GB

Selskapet bak merkenavnet Peoples Caravan hadde vært i bransjen siden sent på 1920-tallet. Til 1953 hadde man to modeller på programmet Senior og Junior med seriebetegnelsen Flat-on-wheels. Junior-modellen kostet rundt 400 Pund. Vognene var designet av Doris Strowbridge, som hovedsakelig solgte direkte via visning på ulike messer etc. De utviklet seg aldri til noe større salgssucsesser, men produksjonen ble likevel opprettholdt til rundt 1960.

PERLE - GB

Engelsk vognmerke produsert av Avondale.

PERRIS - USA

Amerikansk caravanprodusent fra Perris, California med det fulle navn Perris Valley Campers. Laget på slutten av 1980-tallet en liten 13 fots vogn i glassfiber. Prisen var i 1988 5.295 Dollar. Hadde også en serie fifth-wheels i størrelser mellom 19 og 28 fot. Modellbetegnelsen var Pacer og en 23-fots variant kostet nesten 13.000 Dollar.

PETERSHAM - GB

Vogn laget av firmaet Petersham Coachworks i Richmond med debut tidlig på 1950-tallet. Modellen hadde betegnelsen Canopus, med en karosserilengde på 13 fot. Som materiale benyttet man harpikslimt tre importert fra Tyskland. Karosseriplatene ble laget i store presser som deretter ble kledd med noe man kalte Limba tre.

PICADOR - GB

Engelsk campingvogn fra slutten av 1950-tallet laget av firmaet Picador Coachworks and Caravans Ltd. i Southampton.

PIGGOT

Firmaet Piggot Brothers i London hadde da caravans begynte å bre om seg allerde lang fartstid som produsent av ulikt campingutstyr og markiser. Ved Motor Show i London 1920 stilte man ut tre ulike modeller, som samtlige hadde to hjul og lengder på henholdsvis 9, 12 og 17 fot. Byggemetoden var i prinsipp den samme som ble benyttet for fly, ved at man trakk kanvas over et rammeverk i tre. Vognene kunne enkelt demonteres for lettere å kunne lagres. Man hadde også en viss produksjon av hestetrukne vogner, der veggene var laget i plywood.

Modellutvalget ble raskt utvidet til å omfatte vogner mellom 9 og 22 fot. De hadde et relativt omfattende standardutstyr som omfattet bil-bremser, varmeovn, gardiner og madrasser. Man laget også en spesialvogn for en av datidens caravanpionerer, major J Y M Broderip. Denne hadde en lengde på 17 fot og inngangsdør i begge ender. På utstyrssiden fant man elektrisk lys og toalett bestående av sete og hull i gulvet.

Man laget også en vogn med en uttrekkbar gulvseksjon med et kanvastak over slik at det dannet en slags veranda.

Prisnivået på fabrikkens produkter lå mellom 150 og 250 Pund. Produksjonen av campingvogner opphørte i 1925, da man valgte å satse på andre forretningsområder.

PILOT - GB

Engelsk campingvogn laget av Pilot Works i Oakengates i Shropshire grunnlagt av Roy Pascall, som siden 1928 hadde arbeidet ved Ensor-fabrikken. Etableringsåret 1939 hadde man et utvalg på seks modeller, i størrelser fra 12 til 17 fot. Produksjonen sto naturlig nok stille under krigen, men umiddelbart etter krigsslutt presenterte man modellen Panther Mark I. Denne hadde en karrosserilengde på 15 fot og en pris på mellom 800 og 900 Pund. Fra 1947 leverte man også utvidet man modellspekteret med flere større versjoner. Den største av disse, med en lengde på 21 fot, hadde i 1948 en prislapp på 1.750 Pund. En sum man til sammenligning kunne få tre rekkehusleiligheter for. 1955 presenterte man modellen Panther Mark VII, som var fremtatt etter flere år med forskning og utvikling. Den var tiltenkt både til stasjonært og reisebruk, og utstyrt med et spesialchassis. Utvendig bekledning var aluminium som var brettet godt over hverandre for å unngå fremtidige lekkasjer. På utstyrsiden fant man gassbluss og kjøleskap og varmt og kaldt vann.

1958 sto to modeller på programmet, med betegnelsene Panther Mark VIII og Panther Mark IX, til priser på henholdsvis 985 og 1245 Pund.

Produksjonen fortsatte til litt innpå 1960-tallet, da man mer og mer overgikk til produksjon av spesialvogner. I 1967 gikk Roy Pascall av med pensjon og solgte hele firmaet. Det eksisterer imidlertid fortsatt og er en del av et firma kallt Torton Bodies, men noen ytterligere caravan-produksjon ble det ikke.

PILOTE - F

Fransk familieselskap som startet caravanproduksjon 1962.

Modellåret 1963 sto to versjoner på programmet, 300 og 400.

1966 utvidet man med modellene 460 og 500.

Til 1968 ble 300 modellen erstattet av en versjon kalt 330 og 500 ble byttet ut med en 530 versjon.

1969 forsvant 330 og i stedet tilom 350 samtidig som 400 ble byttet ut med modellen 410.

Til 1970 tilkom som ny minstemann modellen 300 Special, og på 410 basis utøket man med versjonen Salon, som imidlertid bare sto på programmet dette ene året. 530 modellen ble samtidig tatt av plakaten.

Modellåret 1972 innebar at man på 350 basis nå kunne velge mellom to modeller, CL og A, og blant 410 modellene gjenintroduserte man Salon betegnelsen.

Til 1973 ble ble 300 erstattet av 310 og 350 ble byttet ut med to utgaver 360, CL og CB.

1974 tilkom på 360 basis en modell kalt LA.

1975 innebar at også 310 modellen nå kunne leveres i to utgaver, CL og LA. På 360 utøket man med en versjon kalt CBA, og også 410 ble levert i to utgaver, CLA og CBA. Modellprogrammet befant seg nå i prisleiet mellom 9.950 og 16.900 franske franc.

Eneste modellmessige endring til 1976 var at 360 CB ble strøket.

Modellåret 1977 introduserte man to 385 versjoner, CL og CLA. På 410 basis var det bare CBA modellen som ble overført, og som ny versjon gjenintroduserte man modellen 530 med benevnelsen CLA.

Til 1978 ble produksjonen delt i to serier, GS og de Luxe, der GS var den mest omfattende. Denne startet med de to 310 modellene, mens 360 var strøket, og i stedet hadde man utøket variantene på 385 basis til tre, CL, CLA og CBA. 460 var ersattet av modellen 480 og som helt ny versjon tilkom 650 CL. Prisene på denne serien lå mellom 14.900 og 39.000 franske franc. De luxe serien omfattet fire modeller fordelt på to hver i størrelsene 310 og 385. Prisnivået her lå mellom 12.400 og 17.100 franske franc. 1978 presenterte man også den første bobilen.

1979 medførte at GS-serien forble uendret mens de luxe ble redusert til kun å omfatte 310 CLT og 385 CLT.

1980 innebar at de Luxe serien ble strøket og blant GS modellene ble 410 erstattet av 440 CBA, og på 480 basis tilkom modellen CLA.

Til 1981 kunne man presentere et delvis nytt modellprogram. Minst var nå to utgaver 350, CL og LA fulgt av 400 i CLA og CBA utførelse. Det øvrige modellprgram omfattet 450 CBA på 4.4 meter, 500 CBA på 4.8 meter, 550 CLA der betegnelsen var lik karrosserilengden og 700 CL som målte 6.8 meter. Prismessig lå man mellom 24.900 og 64.600 franc.

1982 ble 450 modellen utøket med en versjon kalt CL og som ny toppmodell tilkom 750 M.

De modellmessige endringer til 1983 var at det på 350 basis bare var CL som ble videreført og at de to største modellene, 700 og 750, ble erstattet av en vogn kalt 710 CL.

1984 medførte at også 450 CBA ble strøket av programmet.

Til 1985 kunne man presentere et delvis nytt modellprogram. Minst var nå tre utgaver 430, CL, CLA og CBA. Karrosserilengden på disse var 4.47 meter og prisen 40.000 franc. Modell 480, som målte 4.97 meter, ble levert i to utgaver, CL og CE, som kostet henholdsvis 46.300 og 46.500 franske franc. Det øvrige program besto av modellene 530 CB, 580 CL og 750 CL. Fra 1985 ble det besluttet utelukkende å satse på bobiler.

Årsproduksjonen av disse oppgikk 1989 til 2500 enheter og antall ansatte til 210 personer.

17. mai 1990 kjøpte man den tyske produsenten Frankia.

I juni 1991 kunne man innvie helt nye produksjonslokaler, der man hadde investert rundt 10 millioner franske franc. Dette innkluderte en datastyrt overfres samt en helt ny produksjonslinje med en spesiell sluttprøvningsstasjon. Man hadde nå fått kapasitet til en årlig produksjon på 3600 enheter. Man var 1991 representert i 17 land og hadde 155 forhandlere. 1992 innvesterte man over 10 millioner franc i produktutvikling og oppgradering av produksjonslokalene.

Til 1994 gjenopptok man også produksjonen av campingvogner. Modellåret 1995 besto dette av 9 modeller fordelt på lemgdene 3.4, 4.2, 4.5, 4.97 og 5.6 meter. Prisene lå mellom 52.350 og 86.850 franc.

PIONEER - I

Liten italiensk produsent beliggende i Rancate som produserte både bobiler og campingvogner. Fabrikkens vognprogram besto 1987 av fire serier Plotter, California, Georgia og Louisiana. Plotter besto av tre modeller, som alle hadde en karrosserilengde på 3.1 meter. California ble utgjort av modellene 380 og 450 og Georgia av 330, 380 og 450. Vognene i Louisiana serien hadde betegnelsene 400, 450 og 490.

1988 ble utvalget i Plotter-serien utvidet med modellene Mini på 2.9 og Maxi på 3.4 meter.

1989 innebar at 330 modellen ble strøket i California serien og 450 av Georgia modellene.

Til 1994 innledet man et samarbeid med tyske SKW Concorde, om eksport til Tyskland, av firmaets Transit-baserte bobiler.

1995 startet man eksport av enkelte av fabrikkens caravans til Holland.

PIPER - GB

Engelsk vogn laget av samme konsern som også sto bak Abbey (se denne). Merket ble introdusert 1974 og var tiltenkt å være fabrikkens billigserie.

PLAY-MOR - USA

Amerikansk produsent etablert 1964 som laget såvel campingvogner som semitrailere og campers. Man holdt til i Westphalia i Missouri. Fabrikkens caravanprogram omfattet 1988 vogner i to serier, Classic og Continental. Classic ble laget i størrelser fra 14 til 40 fot. De hadde stålchassis med reisverk i tre og karrosseriplater i aluminium. For en vogn på 22 fot var prisen 9.718 Dollar.

Modellserien Comtinental besto av vogner i lengde mellom 26 og 34 fot, der man for en utgave på 29.8 fot måtte betale 16.197 Dollar.

Fabrikkens fifth-wheel program besto av vogner i lengder mellom 23 og 40 fot, der en 36 fots utgave hadde en pris på litt i overkant av 20.000 Dollar.

PLUMA - P

Portugisisk produsent av campingvogner der en stor del av produksjonen ble eksportert til Spania. Modellåret 1993 hadde vognene seriebetegnelsen Grou og besto av modellene 280, 300, 350, 380 og 450.

1994 startet man også som importør av Axxor vognene produsert av det engelske ABI-konsernet.

POAK - D

Tysk caravanprodusent fra midt på 1960-tallet.

POLAR - S

Det heter seg at ideen til Polarvognen ble unnfanget i Norge. I begynnelsen av 1960-årene befant nemlig Bertil Holmqvist med frue seg på telttur i Norge. En tur der både regn og maur var med å stikke kjepper i hjulene.

Holmqvist bestemte seg derfor at "aldri mer", og reiste hjem og startet prosjektet som skulle bli Polarvagnen.

I samarbeid med Håkan Wallin byggde han en prototyp, som ble presentert i august 1964. Denne første prototypvognen adskilte seg imidlertid en del fra den kommende produksjonsmodellen. Den bar tydelig preg av at man tok hva man hadde, og draget bestod feks. bare av et rundt rør. Det var imidlertid den første caravan som hadde isolering i celleplast, dobble vinduer og varmesystem som standard. Prototypen ble imidlertid så godt mottatt, at man av bare farten byggde 10 til.

Det første modellåret 1965 sto en versjon på programmet. Denne hadde betegnelsen Polarvagnen og målte 3.95 meter. Prisen var 8.963 svenske kroner.

De første vognene ble laget i et provisorisk lokale i Junsele. Denne ble senere renovert slik at man 1965 kom opp i et produsksjonstall på 100 enheter. Eieren av låven var en viss Ørjan Gradin, som også tok del i arbeidet, når ikke gårdsarbeidet krevde sitt. Samme Gradin har senere vært trofast mot Polar og er pr. idag en av firmaets forgrunnsfigurer.

Sesongen 1966 hadde fabrikken vokst til 35 ansatte som omsatte 2 millioner svenske kroner. Man klarte også å komme innpå listen over Sveriges 10 mest solgte fabrikat, på en 6. plass med 285 vogner.

I 1966 brant hele fabrikken ned noe som medførte at produksjonen måtte flyttes, men fra februar 1967 var man i gang igjen. Denne gang i et nedlagt kraftverk. Man var imidlertid stadig på jakt etter mer permanente lokaler, og forsøkte å få til et samarbeid med forskjellige kommuner. Til slutt greide man å få støtte til etablering i Dorotea, som siden har vært hjembyen til Polar.

Til 1967 utvidet man modellspekteret med en versjon med betegnelsen LB, med langbenker.

1968 medførte en øket satsing også på det norske markedet. Dette ble delt i to der A/S Bilco i Tromsø fikk ansvaret for Nord-Norge, mens Tore Benjaminsen på Fornebu skulle håndtere Sør-Norge. Man var også representert på caravanutstillingen i Njårdhallen, der Polar ble gitt hederlig omtale med spesiell vekt på vinduskonstruksjonen og varmesystemet.

Man utvidet samtidig modellspekteret med en virkelig toppmodell med betegnelsen Ambassadör, en etter datidens forhold kjempevogn på 6 meter og utstyrt med boggi. Prisen på denne var hele 26.500 svenske kroner, mens LB og TB hadde en pris på 13.490 kroner.

På høstparten 1968 kunne man også ta i bruk nye produksjonslokaler i Dorotea, slik at samlet fabrikkareale kom opp i 4200 kvadratmeter. Før flyttingen var det flere kommuner som sa seg interessert i å huse fabrikken, etter at det ble klart at Junsele ikke hadde mulighet til å løse tomtespørsmålet. Den nye bygget hadde en kostnad på cirka 1 million svenske kroner, og ble oppført av et kommunalt industriselskap som hadde fått låne 600.000 av kommunen. Den totale produksjonskapasiteten var circa 4 ganger større enn produksjonen, men man regnet med at etterspørselen etter caravans ville stige i årene som kom. Selve produksjonen skjedde etter samlebåndsprinsippet. På modellsiden utvidet man med en versjon kalt LBT.

Til 1970 var den modellmessige nyheten Diplomat, som var en 5-meters vogn, og et standardutstyr som bla. omfattet brannslukningsapparat. LB modellen ble nå både levert i Standard og de luxe utførelse. Samtlige vogner fra Polar ble nå levert med sentralvarme fra Primus. Totalt produserte de 42 ansatte 300 vogner 1970, og omsetningen endte på 4,8 millioner. Som økonomisjef tiltrådte dette året Lars Grahn, en stilling han skulle inneha til 1972, da han forlot konsernet for å starte eget konsulentfirma.

1971 var det bare de luxe modellene av LB og TB som ble videreført, i tillegg til Diplomat og Ambassadør. Prisleiet lå nå mellom 16.100 og 30.200 svenske kroner.

Modellåret 1972 medførte introduksjon av en modell med betegnelsen Attache, på 4.7 meter. Rent utseendemessig adskilte den seg fra tidligere ved at "båttaket" var skiftet ut med et mer konvensjonelt flatt tak. Den utvendige dekorstripen var grønn. Ambassadør modellen ble strøket, og i stedet kunne nå Diplomat også leveres i en versjon med tilleggsbenevnelsen PB. Produksjonstallet 1972 oppgikk til rundt 600 vogner.

Til 1973 presenterte man en helt ny vognserie basert på Attache, som nå omfattet modellene 420, 470 og 530. Importansvaret i Norge var nå overtatt av Norsk Caravan Industri på Ski. Polars totale årsproduksjon var nå oppe i 1.230 enheter, og de 85 ansatte kunne notere en omsetning på 17,2 millioner svenske kroner. På slutten av 1973 mottok man fra staten 890.000 i lokaliseringsstøtte, 470.000 i lån og 740.000 svenske kroner i form av lånegaranti. Tanken var at man skulle bygge ut lokalene, skaffe nye maskiner og gå til nyansettelse av 80 personer.

1974 var den utvendige endringen at vognene fikk orange dekorstripe, og man presenterte også en vogn spesielt tilpasset rullestolbrukere, basert på 470, med tilleggsbokstaven H. Diplomat modellen ble nå strøket av programmet. Man foretok også en betydelig utvidelse av ledelsen i firmaet og ansatte Gøran Dahlgren som markedssjef, Ulf Henricson som teknisk sjef, Bo Modigh som logistikksjef og Lennart Hultman som produksjonssjef. For 1974 endte man også på 1. plass på den svenske salgsstatistikken, en plassering man skulle beholde i mange år fremover.

Fabrikklokalet ble til 1975 utvidet til ca. 10.000 kvm. og antall ansatte oppgikk til 150 personer. Modellspekteret ble utøket ved at alle versjonene 420, 470 og 530 nå også kunne leveres i en PB utgave. Som helt ny toppmodell introduserte man 600, med en lengde på 6.15 meter og bredde på 2.32. Prismessig lå vognene i Sverige mellom 16.950 og 35.200 kroner, mens man i Norge måtte punge ut med mellom 29.500 og 57.000 norske kroner. Man produserte dette året 2.725 vogner og omsetningen passerte hårfint 50 millioner.

Til 1976 fikk vognene spillvannsekk, gasslekkasjetester og automatsikringer som standardutstyr. Man innførte samtidig tre års garanti. Vognene ble nå laget i to serier, der den rimeligste omfattet modellene 420, samt en helt ny kalt 450. Den andre serien besto av 470, 530 og 600.

Man inngikk på denne tiden en lang rekke sponsoravtaler, der de mest kjente er Formel 1-VM i Anderstorp, det svenske ishockeylandslaget, verdenscupen i alpint i Åre og matchen mellom Bjørn Borg og Rod Laver i Gøteborg. Det var vel særlig Formel-1 kjøreren Ronnie Peterson som var mest delaktig i å gjøre Polars emblem, isbjørnen, kjent langt utenfor Sveriges grenser.

I Norge overtok 1976 Volvohandleren Bjarne Wist i Trondheim importen av Polar, noe som medførte at også Isberg's var Polar-forhandler. Man startet også eksport til England. Som ny administrativ direktør i selskapet tiltrådte 1. mai, økonomen Lars Grahn, som tidligere hadde vært ansatt som økonomidirektør. Det ble også besluttet å nedlegge markedskontoret i Helsingborg og istedet overføre disse funksjonene til Dorotea. Polar kjøpte også to snekkerbedrifter i Norrland, med tilsammen 160 ansatte. Man leverte dette året ikke mindre enn 34 vogner til bruk i Saudi-Arabia.

1977 innebar ingen større modellmessige endringer.

Til 1978 var den mest synbare endringen introduksjonen av en 550-modell med lakkering i sølv med blå dekorstripe. Man lanserte også en vogn med betegnelsen 300, i et uvanlig "frekkt" design, med dør i enden og pilkehull i gulvet. Vognen kunne også tjene som garasje for en snøscooter. Ny versjon var også modellen 420 T, samt at 600 modellen nå også kunne leveres i en F-utgave.

Driftsåret 1978 endte med et underskudd på 2,5 million og i løpet av sommeren 1979 begynte det å svirre rykter om at Polar var i alvorlige økonomiske vansker. Etter diverse turer frem og tilbake endte det hele med gjeldssanering og at Polar ble kjøpt av Hellgren Invest AB. Firmaets grunnlegger Bertil Holmqvist fortsatte imidlertid som adm.dir.

Modellåret 1979 innebar at 550 modellen endret betegnelse til 570 og at 420 ble erstattet av en versjon kalt 425 samt at 530 ble omdøpt til 535. I Norge besatte Polar 1979 en tredjeplass med 483 registrerte vogner.

Tross det økonomiske tilbakeslaget forsatte utviklingen av nye modeller og til 1980 lanserte man 445, 475 samt en ny toppmodell kalt 540, med en karrosserilengde på 5.25 meter. Denne kunne også leveres i en GL-utgave med en utvendig bredde på 2.23 meter. Polar be holdt 1. plassen på den svenske salgs-statistikken.

På modellsiden til 1981 forsvant 420 T og 425 og i stedet tilkom på 445-basis en modell med betegnelsen T. Som helt nye toppmodeller lanserte man modellene 570 på 5.59 meter og 590 GL med en karrosserilengde på 6 meter.

Den økonomiske redningsaksjonen 79/80 var imidlertid ikke nok, og allerede 1981 gikk det igjen rykter om konkurs. Man forsøkte 1982 å få solgt firmaet, og Holmqvist gikk av som direktør. Som ny direktør tiltrådte Hans Hellgren som samtidig var direktør i selskapet Hellgren Invest. Det nye firmaet, som ble eid av forskjellige industribedrifter i Norrland samt det kommunale industriselskapet, fikk som ny direktør Ingemar Lindstrøm. På modellsiden hadde man til 1982 lansert 430 som ny minstemann. Samtidig var 470, 475 og 535 strøket og erstattet av modellene 500 og 500 GL. 590 ble dette året også presentert i en noe rimeligere utgave. Dette året overtok Kabe som Sveriges mest kjøpte vogn.

Under Lindstrøms ledelse prøvde man langsomt å bygge opp igjen Polar. Det var imidlertid aldri snakk om å komme opp til gamle høyder. Kvalitet foran kvantitet var slagordet. 1983 innebar en betydelig reduksjon i modellfloraen som nå besto av 430, 445, 500, 550 GLE og 590 GLE.

Eneste modellmessige endring modellåret 1984 var introduksjon av en ny toppmodell i form av 650 GLE på 6.52 meter og en pris i Sverige på 118.000 og i Norge 131.880. Det øvrige modellprogram lå i Sverige mellom 54.900 og 97.500 og i Norge mellom 60.960 og 104.160.

Til 1985 kom man med helt ny utvendig design, med blå dekor, en farge som siden da har vært kjennetegnet for Polar. Modellprogrammet var også delvis nytt der 430, 445 og 500 var erstattet av modellene 460 og 520 GL. Fortjenesten kom opp i rundt 11 millioner kroner.

1986 gjenintroduserte man på modellsiden betegnelsen 445, mens det øvrige program ble beholdt uendret.

1986 foretok man betydelige innvesteringer i datterselskapet Nilsson & Söner i Åsela, som laget innredningsdetaljer til Polar. Man innstallerte to datastyrte overfreser av samme type som ble benyttet ved konstruksjon av sandwichelementene ved fabrikken i Dorotea. Polars direktør Ingmar Lindstrøm ble også valgt til formann i Husvagnsbransjens Riksförbund. Det var lenge også snakk om å introdusere Polar på den såkalte OTC-listen på børsen.

Modellendringen til 1987 var at 445 og 460 ble byttet ut med modellene 455 og 455 L. 1987 foretok man også betydelige innvesteringer i datterselskapet Nilsson & Søner, i form av to datastyrte overfreser.

Den kanskje største nyheten kom likevel høsten 1987 da man bekjentgjorde at Polar gikk sammen med Sävsjö og dannet Sveriges største caravankonsern. Dette fikk til sammen 250 ansatte.

Den største modellmessige nyhet til 1988 var introduksjonen av modell 547 GL på 5.54 meter utstyrt med en aksel. Modell 455 ble kun viderført i en versjon kalt S og toppmodellen 650 ble strøket av programmet.

I juni 1988 ble man innlemmet i Lohja, som også produserte Solifer.

Til 1989 lanserte man modellserien Aero, som ble betegnet som 90-årenes caravan. Dette første året i en størrelse med karrosserilengde på 6.98 meter og betegnelsen 620 GLX, i to utgaver LB og PB. I det øvrige program ble 455 S strøket og 520 modellen kunne nå leveres i en spesiell jubileumsutgave. Man innvesterte også i et helt nytt kuldekammer ved fabrikken i Dorotea. I Holland ble importansvaret overtatt av firmaet Euro Caravan, som var et datterselskap til den hollandske Saab importøren.

1990 ble Aero-serien utvidet med modellen 570. Den eneste endring på det øvrige program var at 547 nå også kunne leveres i en GLS utgave.

Modellåret 1991 fikk vognene en noe endret profil med høyere bakpart og innvendig ståhøyde øket til 195 cm. Vognene ble gitt betegnelsen Highback. På modellsiden introduserte man modellen 1000, som hadde en lengde på 4.39 meter og kunne fåes i to varianter. Samtidig strøk man 547 modellen og istedet lanserte man 550 i et flertatt varianter, GL, GLS-S, GLS-B og GLE. 590 modellen ble strøket. Man innførte dette året seks års garanti mot fukt. Man mottok også 3,2 millioner svenske kroner i såkalt lokaliseringsstaøtte fra den svenske staten og gikk til nyansettelse av 32 personer. Som ny leder for Polar's norske satsing ble 1991 ansatt Thomas Andreasson, som i 12 år hadde arbeidet hos Thetford. Lars Henrik Backas tok samtidig over direktørstolen i P & S etter Ingmar Lindstrøm.

Til 1992 ble Aero-serien nedlagt, grunnet de økonomiske nedgangstidene over hele Norden. I stedet tilkom som ny toppmodell 580 GLE, mens det øvrige program stort sett var uforandret. På vårparten måtte man varsle 25 av de 100 ansatte om oppsigelse, og i månedsskiftet juni/juli ytterligere 25, slik at antallet ansatte nå var kommet ned i 50 personer. Samtidig innførte man produksjonsstopp. Denne var opprinnelig tenkt å vare til over ferien, men ble senere forlenget til årsskiftet 92/93.

Den eneste modellmessige endring til 1993 var at de to 1000-modellene ble strøket.

Da man gikk tilbake til ordinær produksjon i februar 1993 så var det etter helt andre prinsipper. Man hadde helt gått bort fra prinsippet om å produsere for lager, og istedet kun starte produksjon av de enkelte modeller når kjøper hadde signert kontrakten.

Foran sesongen 1994 hadde man tømt det eksisterende vognlageret, og anså seg dermed å ha et godt utgangspunkt for den nye sesongen. Modellmessig ble det ikke foretatt noen endringer. Samtidig innførte man prinsippet med ordrestyrt produksjon, slik at ingen vogner ble produsert før kjøpekontrakt var undertegnet. Man gjorde også litt om på konstruksjonsprinsippet ved at man gikk bort fra samlebåndsprinsippet og i stedet lot et arbeidslag få ansvar for ferdigstillelsen av hele vognen. Modellprogrammet var det samme, men den utvendige blå dekoren var noe mindre fremtredende. Innvendig var det nye skapdører og nye farger på tekstilene. I anledning 30-års jubileet ble det presentert en spesiell jubileumsmodell basert på 550 GLS, med et utvidet standardutstyr. 1994 ble importansvaret på det danske markedet overtatt av selskapet Safari Caravan A/S i Struer. Samtidig ble Sävsjö vognene solgt i Danmark under betegnelsen Polar Euroline.

Heller ikke til 1995 ble det foretatt noen gjennomgripende modellmessige endringer.

Den 24 mai 1996 ble det sendt oppsigelsesvarsel til 15 ansatte ved fabrikken i Dorotea. Dette skulle tre i kraft etter sommerferien, og dersom det ble gjennomført ville arbeidsstokken på produksjonssiden synke til 30 personer, noe som skulle innebære en fremtidig produksjonstakt på rundt 3 vogner på dagsbasis.

POLAR 1999

På modellsiden tilkommer 560 CTH og TDB i versjoner med 2,5 meters bredde, og som helt ny modell lanserer man 620 CTX i bredde på 2,3 og 2,5 meter med en planløsning bestående av langsgående dobbeltseng bak, sidesittegruppe og rundsittegruppe foran. Innvendig er det ny dekor på treverket, ny kjøkkenseksjon og helt nydesignet toalettrom.

POLAR 2000

Headingen for 2000-modellene fra Polar var ”Bred og personlig profil”. Det ble konstatert at produktutviklingen det siste året hadde gått med stormskritt, og at de fleste endringene og fornyelsene var foretatt inne i vognene. Fjorårssesongen innebar en reintroduksjon av de karakteristiske blå Polar-fargene, og følgelig var det ikke foretatt store utvendige endringer. Det var imidlertid tilkommet en blåsjattering på øvre sideplate og et høyt plassert bremselys bak. Utvendig var det også ny merking på sidene.

Modellutvalget omfattet modellene 520, 560, 590 og 620 i bredde på 2,3 meter, samtidsig som de tre største også ble levert i bredde på 252 cm.

Som ny vognmodell tilkom 560 CTH i bredde på 252 cm, med dobbeltseng og hjørnetoalett bak i vognen, og 560 TDB, også den i 252 cm bredde, med tverrplassert dobbeltseng bakerst. Ny var også 620 CTX med midtsittegruppe på venstre side og dobbeltseng og hjørnetoalett bakerst. Denne kunne leveres i både 2,3 og 2,5 utgave.

DB modellene kom nå med ny planløsning med hengegarderobe bak. I BK modellene var sengene blitt litt smalere og i stedet var sittegruppen større.

Bak i vognene var det mulig å velge i opptil 7 ulike planløsninger, avhengig av vognmodell, der man fant soverom med to enkle senger, barnerom med køyesenger og en liten sittegruppe, dobbeltseng med kommode langs den høyre veggen, tverrstilt dobbeltseng. I tillegg hadde man fortsatt noe som ble betegnet som ”norsk spesial”, som også hadde slått godt an i Sverige. Denne besto av dobbeltseng og en liten sittegruppe.

I soveromsavdelingen hadde man fortsatt utviklingen av ytterligere hyller, skap og skapkøyer som ble tilpasset den enkelte modell og slik at kunden kunne få det akkurat slik som de ønsket.

Vognene hadde også fått ny gasskasse med forsterket lokk på 230 cm brede vogner utstyrt med et-lås system.

Innvendig besto nyhetene av lysere farge på treverket, nye gripevennlige håndtak på skapdørene. Gasspluss, oppvaskkum og utslagsvask var utført i nytt moderne design med glasslokk og nedfelt vannkran. I de største modellene var det også nytt stort kjøleskap med fryser på 23 liter. På belysningssiden var det ny hengelampe og lampetter. Man hadde satt inn et nytt barskap der det også var plass for kaffetrakter. På toalettet var det ny innredning som omfattet ny håndkleholder, ny hjørnehylle og nytt baderomsskap samt nye farger, med lysere dusjkar og nytt dusjforheng i CTH-modellene.

Samtlige modeller var utstyrt med fersk-, varmt- og spillvannstanker.

Til modellåret 2000 var det mulig å velge mellom 5 tekstilvarianter i form av Antonio som var en rød/brum skinnimitasjon, Kreta/Firenze som var gul/rød, Challenger som var grønn, Domino i blått og Juno/Vespucci i beige/brunt.

På gardinsiden var det tilpasset utvalg med brune, røde, aprikos, gul og brun som fargevarianter.

Modellene var nå mulig å få med to forskjellige totalvekter.

Modellprogrammet besto av:

520 GS: BK, DB, SG, CTH

560 GS: SOV, BK, DB, TDB, SG, NS, CTH

560 GS 2,5: SOV, BK, DB, TDB, NS, CTH

590 E: SOV, BK, DB, TDB, SG, NS

590 E 2,5: SOV, BK, DB, NS

590 GSE: SOV, BK, DB, TDB, SG, NS

620 GSE: SOV, BK, DB, TDB, SG, NS, CTX

620 GSB 2,5: SOV, BK, DB, NS, CTX

2004/05

Selskapet bak Polar hadde nå etablert et eget selskap med betegnelsen SoliferPolar AB, uten at dette i første omgang skulle innebære noen forandring, da begge vognmerkene skulle beholde sine særtrekk og et eget markedsføringsapparat.

Til modellåret 2005 valgte man å droppe de smale modellene og satse helt og fullt på et program bestående av 250 cm brede vogner. Det var vel kanskje ikke noen bombe da man de siste årene hadde merket en stadig større etterspørsel etter vogner i full bredde.

På Elmia høsten 2004 viste man en helt ny 680 modell, i tillegg til noen nye planløsninger i det eksisterende programmet. 680 var vel i prinsippet bare en forkortet variant av 730, da den ble levert i de samme planløsningsalternativene. I tillegg kom imidlertid 680 BKS som hadde en planløsning med tverrplassert dobbeltseng mot endeveggen og foran denne, i et separat rom, en køyeseng.

Av generelle nyheter var ny gasskoffert med nye posisjonslys, ny påløpsbrems med bedre bremseanordning og mulighet for å montere lås.

Bak var det nytt bremselys montert på markiselisten, som samtidig var gjort bredere.

Utvendig merket man seg også nye dekaler.

På baderommene var det et nytt blandebatteri med med uttrekkbart utkasterrør.

Vognene med enkle senger hadde fått manuelt stillbare senger som ekstrautstyr.

På underholdningssiden fant man ny CD-spiller med fjernkontroll og MP3-funksjon.

Foran 2005-sesongen ville man fortsette med det man betegnet som kundestyrt produksjon, slik at vognene bygges etter hvert som de blir bestilt av kunde, slik at denne i stor grad kunne tilpasse vognen til individuelle behov. Totalt var det seks størrelser å velge blant, med rundt 30 planløsningsalternativ.

POLETTA - PL

Modellprogrammet besto 1975 av en versjon kalt 126 F på 2.8 meter som i Norge hadde en utsalgspris på 10.800 kroner.

Til 1976 startet man også eksport til Frankrike i form av to modeller kal 28 CL og CB, til en pris på 8.450 franske franc.

1977 ble merket også introdusert i Sverige i form av en modell kalt N 127 på 3 meter til en pris av 11.750 svenske kroner. Svensk importør var firmaet Wixab/Wixenius Husvagnar AB i Malmø.

1978 innebar en viss utvidelse av programmet som i tillegg til 126 og 127 nå også omfattet en versjon med betegnelsen 132 på 3.6 meter. Denne hadde i Norge en prislapp på 18.900 kroner.

Det samme modellprogrammet ble i store trekk bibeholdt gjennom hele 1980-tallet. På slutten av tiåret tilkom imidlertid et flertall valgmuligheter hva angikk utstyrsnivået. Vognene blir nå hovedsakelig omsatt i Holland og Frankrike.

1991 ble det gjort forsøk på å gjenoppta importen til Sverige.

060909

POLI - A

Østeriksk produsent av campingvogner med start helt tilbake i 1946. Midt på 1970-tallet produserte man også Starcraft vognene for det amerikanske selskapet Bangor Punta.

060910

PORCULA - NL

Hollandsk campingvogn produsent av firmaet Evercaravans med fabrikk i Hoogerheide. Hadde 1977 et omfattende program bestående av 22 modeller i tre karrosserilengder, 3,38, 4,02 og 4,48 meter.

060911

PORTAFOLD - GB

Engelsk sammenleggbar campingvogn laget av firmaet Plastics (Fareham) Ltd. Produktet var laget helt i plast og kosten 1972 345 Pund.

PORTAPLI - F

Fransk bedrift som laget sammenleggbare vogner av forskjellige varianter, som alle hadde karrosseri i polyester.

12.09.06

PORTMAN - GB

Engelsk caravanprodusent etablert i mai 1977 av tidligere ansatte ved Cavalier fabrikken. Modellbetegnelsen var Executive og omfattet seks versjoner i størrelser fra 15 til 17 fot og et prisleie mellom 2.950 og 3.300 Pund. De utmerket seg også ved at de hadde helgalvaniserte chassis, noe som var nokså sjelden på engelske vogner på den tiden. 1979 ble fabrikken herjet av brann og før man hadde fått etablert seg skikkelig i nye lokaler, ble caravanbransjet rammet av en kraftig salgsnedgang, noe som medførte at firmaet opphørte i oktober 1980.

13.09.06

POUSALKA - BG

Campingvogn produsert i Bulgaria. Karrosserilengden var 3 meter og egenvekten 550 kilo. Produksjonen opphørte 1973.

PRAIRIE - USA

Campingvogner og fifth-wheels laget av en avdeling innenfor Mallard-konsernet. Modellbetegnelsen 1988 var Schooner og ble lvert i størrelser mellom 29 og 35 fot. Vognene var bygd rundt et rammeverk av tre, med karrosseriplater i aluminium. Til isolasjon ble anvendt glassfiber-matter. For den minste modellen oppgikk prisen til 17.640 Dollar.

Modellprogrammet for fifth-wheelene omfattet størrelser fra 29 til 40 fot, der enkelte utgaver hadde utfellbar sidevegg.

PRATTLINE - AUS

Campingvogner produsert i Elisabeth i det sørlige Australia. Vognene hadde betegnelsen Lotow, noe som indikerte at den øvre halvdel av vognene ble senket ned over den nedre under transport.

PRIMA - GB

Engelsk campingvogn med produksjonsstart 1974. Laget hovedsakelig for eksport, til bla. Sverige, der den ble importert i perioden 1975 til 1978.

PROMPTO - F

En serie sammenleggbare vogner produsert av Georges & Jacques.

PROWLER - USA

Amerikansk campingvogn laget av Fleetwood Enterprises i Riverside California. Modellåret 1988 var det 15 forskjellige utgaver å velge i. Disse var fordelt på tre serier S, Lynx og Regal. Førstnevnte omfattet vogner i størrelse fra 20 til 33 fot. Rammeverket var laget i tre mens karrosseriet var utført i aluminium. For en vogn med lengde på 23.9 fot var prisen 10.395 Dollar. Lynx-serien besto av vogner fra 18 til 33 fot, og en vogn på 24.9 fot betinget en pris på 8.995 Dollar. Regal ble laget i lengder mellom 25 og 34 fot der den største hadde en pris på 16.895 Dollar.

Alle tre modellseriene kunne også leveres i en fifth-wheel versjon.

PULL-VAN - IRL

Irsk campingvogn produsert av firmaet Goodcaravans. Til 1971 hadde man fire modeller på programmet fordelt på tre størrelser, 11, 13 og 15 fot. I tillegg hadde man også en viss produksjon av mobile homes.

PYRENEES - F

Fransk produsent fra Coarraze ved navn Capy S.A. Vognene hadde et nokså særpreget yttre med bagasjerom i endeveggen. Produksjonstiden var fra 1971 til 1975. Modellåret 1971 sto ni modeller på programmet. Den minste av disse hadde betegnelsen Hendaye og målte 3.9 meter. Deretter fulgte to versjoner med betegnelsen Cote Basque på 4.1 meter. Modellen Hossegor betegnet en vogn på 4.3 meter mens Bigorre ble benyttet på en modell på 4.65 meter i to versjoner. Nest størst var Bearn på 5.1 meter i to versjoner, mens den største utgaven hadde betegnelsen Guyenne og målte 5.6 meter.

Til 1972 forsvant modellene Hendaye og Bigorre og istedet utvidet man med to større versjoner kalt Studio og Residence på henholdsvis 6.6 og 7.5 meter.

Ny modell til 1973 var Biarritz på 3.65 meter.

Modellårene 1974 og 75 medførte ingen større endringer i programmet.

QUARTZ - GB

Vognmerke introdusert til 1985 av ABI-konsernet under navnet Quartz. Enkelte modeller i denne serien ble i Norge markedsført som Monza. På hjemmemarkedet het minstemann 3.80/2, og hadde en utvendig lengde på 4,5 meter. Neste størrelse var 4,30 med karrosserilengde på 4,95 meter og to versjoner, CT og EB. 4.70 ble også levert i to varianter CT og EB, og disse hadde utvendig lengde på 5,4 meter. Størst var en vogn med betegnelsen 5.70 Twin, med en lengde på 5,9 meter.

I Quartz-serien ble til 1986 de to 4.70 vognene byttet ut med to utgaver benevnt 4.80 CT og EB, der lengden oppgikk til 5,5 meter. Helt nye var 5.20 4 og 5.20 6 med utvendig lengde på 5,9 meter. Størst var fortsatt 5.70, som nå hadde en utvendig lengde på 6,4 meter. Prisene lå nå mellom 4.010 og 5.811 Pund.

Dette var siste året vognmerket ble produsert.

QEK - DDR

Campingvogn laget av firmaet VEB, der bostavkombinasjonen QEK står for Qualitets- und Edelstahl-Kombinat i Henningsdorf i nærheten av Berlin i det tidligere Øst-Tyskland. Ble produsert i et antall på 6100 på årsbasis, og var dermed den ledende produsenten. Modellen Junior var den minste, og vel den enste caravan som kunne trekkes av produkter fra bilprodusenten Trabant. Vognene var laget i plastikk med en karrosserilengde på 2,9 meter og en egenvekt på 375 kilo, med tillatt totalvekt på 500 kilo. Innvendig ståhøyde ble oppnådd ved at gulvet var nedsenkbart samt at taket ved kjøkkenseksjonen kunne heves.. Prisen i Øst-Tyskland var ca. 11.000 østmark og ventetiden oppgikk til ca. 15 år. En litt større modell hadde betegnelsen QEK-325. Denne hadde en egenvekt på 500 kilo, med tillatt totalvekt 650 kilo. I fronten fant man her en rundsittegruppe, som omgjort til seng hadde dimensjonen 215x185 cm. Ståhøyde i vognen ble også her oppnådd ved at taket var hevbart, noe som ga innvendig høyde på 1,86 meter. Ved murens fall ble det anslaått at rundt 30.000 av disse vognene fortsatt var i bruk. I den anledning blomstret det opp en egen "industri" som spesialiserte seg på oppgradering av disse vognene utstyrsmessig. Sentralt i den forbindelse sto vindusprodusenten Seitz, som laget dobble vinduer, for ettermontering i vognene.