H - Diverse produsenter

H - H - H

HABITAL - F

Fransk produsent som hovedsakelig er kjent for mobile-homes, men som 1989 presenterte en prototype på en caravan med betegnelsen Marathon. Denne hadde en karrosserilengde på 4,65 meter og utstyrt med boggi, og konstruert spesiel for bruk i kombinasjon med en firehjulstrukket bil for turer litt utenom alfarvei.

HADI - D

Tysk produsent etablert av Hans Digel i 1959. Han var utdannet kvernbygger og de første modellene var tilpasset de mindre bilene på markedet. Den første vognen ble betegnet som et kolumbiegg, og hadde da også betegnelsen Hadi Columbus. Den var laget av kryssfiner og PVC og veide bare 260 kilo og kunne derfor dra av biler som Lloyd eller NSU Prinz 4. Ytterveggen var laget av 5 mm kryssfiner forbundet med et PVC-belegg noe som gjorde at vognen ble skikkelig stabil. Som isolasjon ble benyttet styropor i en tykkelse på 20 millimeter. Utstyrsmessig hadde vognen klesskap med speil, to kokebluss, vaskeservant, polstertykkelse på 9 mm og to åpningsbare vinduer. I den bakre delen av vognen var det et nedsenkbart gulv, som tross at vognen bare var 1,95 meter høy, hadde den en innvendig høyde på 1,9 meter. Karrosseriformen var vel avrundet i hjørnene og prisen lå på 4.200 Dmark, noe som var rundt 400 Mark mer enn feks. Eriba Puck. Senere lanserte han også mer konvensjonelle vogner i form av modellene Hadi 325 og 385. 1971 lanserte han modellen Vagabund. 1972 hadde man ni modeller på programmet. Basisen i disse hadde en karosserilengde på 3,25 meter og her var det seks versjoner å velge blant. De øvrige modellene hadde lengder på henholdsvis 2,95, 3,85 og 4,4 meter. 1972 var også det siste året vognene ble produsert. Bakgrunnen for innstillingen av produksjonen var dels sviktende helse, men også at man prismessig ikke lenger klarte å holde tritt med konkurrentene.

HALLMARK - AUS

Campingvogn produsert i Melbourne i Australia. Produksjonen startet tidlig på 1950-tallet og man ble betegnet som Rolls Royce blant Australias produsenter.

HANO - NL

Hollandsk pionerbedrift ledet av D. van Haren Noman som var utdannet verktøymaker og ingeniør samt direktør for firmaet Amsterdamsch Technisch Handelskantoor. 1926 presenterte man en teltvogn og 1927 bygget sin første ordinære campingvogn, som også antas å være den første hollandsk-produserte vogn. Den første hadde faste vegger, men man laget senere en teltversjon. 1929 fikk man agenturet for Eccles, noe som satte en stopper for videre egenproduksjon.

HANSEAT - D

Merkenavn på vogner på det norske markedet produsert av Gösser (se denne) i Iserlohn og importert, i begrenset omfang, på slutten av 1970-tallet, av Norsk Caravan Industri på Ski.

HARDY - F

Fransk campingvogn som 1968 ble levert i fire versjoner i to størrelser, 2,5 og 2,95 meter. 1973 var modellspekteret øket til sju versjoner i størrelser fra 2,5 til 6 meter.

HARTMANN - D

Tysk produsent av sammenleggbare vogner med betegnelsen Falter. Den øvre delen av vognen, kunne i tillegg til å være tak på vognen, også snus og benyttes som båt. Firmaet var beliggende i Warendorf og den første prototypen så dagens lys i 1953. Deretter fulgte flere forbedrede modeller og vognproduksjonen pågikk fram til 1964 da Hartmann avgikk ved døden.

HAUSCAR - NL

Vognmerket til den hollandske caravanpioneren, arkitekten Franz Hausbrand. 1929 bygget han sin første vogn etter engelsk forbilde. Vognen hadde et avrundet akterparti og en nokså tverr frontvegg. Senere ble vognene satt i produksjon ved firmaet Carrosserie Bronkhorst i Hilversum. Det ble laget fire ulike typer, benevnt A 310, 380, 420 og 500. De ble markedsført som Hausbrand Kampeerwagen, og han var nokså nøye med å benytte den hollandske betegnelsen, og ikke den mer utbredte betegnelsen Caravan. Etter den annen verdenskrig var han også aktiv på caravanfronten, og fikk fabrikantene Blanken og P.A.F., til å bygge vogner etter egne ideer, ofte med basis i en av de ordinære modellene. En av disse spesialversjonene hadde betegnelsen Marie Louise, med en lengde på bare 2 meter, men utstyrt med lanternetak. Han var videre med å grunnla både den hollandske Kampeerwagen Club i 1949 og Nederlandse Caravan Club i 1957, der han senere ble æresmedlem. Har i tillegg skrevet flere bøker om camping og caravanisme. Han døde 1986.

HAVNGJERDE - N

Norsk campingvogn i plast på circa 4 meter produsert til 1964 av firmaet Brødrene Havngjerde i Langesund utenfor Ålesund. Litt etter utøket man programmet til to størrelses som det etter sigende skal ha blitt produsert mellom 10 og 15 stykker av. Produsenten Lars havnegjerde brukkte selv en av vognene til ferieturer med familien.

HAWEI:

Bobilmerke introdusert 2004 av den tyske bobilforhandleren Weinbrenner. Som basis benyttet man en Citroen Jumper og modellen hadde fått betegnelsen Hawei Variostar. Planløsningen var litt spesiell da man bak i bilen hadde en uttrekkbar seng, slik at man på den måten sparte plass i sittegruppen på dagtid. Prisen var satt til 29.900 Euro.

HB-TRAILER - S

Svensk campingvogn produsert på slutten av 1950-tallet av AB Junohus i Uddevalla. Karrosserilengden var 3,11 meter og prisen 1957 4.275 svenske kroner.

HEBY - S

Svensk vogn fra midten av 1960 tallet produsert av Heby Husvagnar i Heby. Modellåret 1965 sto tre modeller på programmet, med betegnelsene 1-B og 2-B, med en lengde på 3,3 meter. De adskilte seg ved at modell 1 hadde en utvendig bredde på 1,76 meter, den andre 1,86. I tillegg fantes 3-B på 3,55 meter. 1966 var det bare modell 1 og 3 som ble videreført, og året etter tilkom modell 4, med en utvendig lengde på 3,9 meter. 1968 ble modell 1 strøket og i stedet ble modell 3 levert i to versjoner, den ene av disse ble imidlertid droppet allerede året etter. 1970 og 71 var det ingen modellmessige endringer. Det var også mulig å få kjøpt vognene som byggesett slik at man kunne sette inn innredningen selv. 1972 satset man på en helt ny modell med betegnelsen 5, med karrosserilengde på 4,3 meter og egenvekt 690 kilo. Dette var samtidig det siste modellåret.

HEHN - D

Tysk produsent beliggende i Duisburg-Rheinhausen, som startet produksjon av campingvogner sent på 1950 tallet, med firmaetablering 1961.

Modellåret 1972 sju modeller på programmet i lengder fra 3,08 til 5,54 meter i et prisleie mellom 3.900 og 9.200 Tyske mark.

1974 var modellpaletten redusert til å omfatte fem modeller fordelt på 410 samt to versjoner 460 og 530.

Fra 1976 startet man også produksjon av bobiler. Utmerket seg på caravanmessen i Essen 1977 ved å plassere to vogner oppå hverandre.

Produserte både bobiler og caravans på bestilling og hadde på caravansiden spesialisert seg på vogner til personer som var ekstra lange. Man laget også en spesialvogn til å spennes bak to hester.

1980 ble det satset på tre utgaver 470 og 570 samt 680 i to versjoner.

1982 tilkom også en 360-modell i to utgaver.

1983 utøket man med en 390-versjon, samtidig som man øket valgmulighetene i de øvrige størrelsene.

Nyheten til 1984 var en vogn på 5,21 meter, benevnt 525 i tre versjoner. Deretter ble utvalget på caravansiden gradvis redusert.

Høsten 1987 kunne man presentere en serie halvintegrerte biler basert på Ford Transit med betegnelsen Rheinstar.

1988 opphørte man med caravanproduksjon for helt å ofre seg for Transit-baserte bobiler.

Selskapet disponerte 1994 et fabrikkareal på 11.000 kvadratmeter og sysselsatte 24 personer, som på årsbasis produserte mellom 200 og 230 biler.

11. januar 1995 døde firmaets grunnlegger, Heinz Hehn, i en alder av 60 år.

Høsten 2005 bygde man etter oppdrag fra den tyske ms-foreningen en bobil spesialtilpasset denne brukergruppen som ble vist på utstillingen RehaCare i Düsseldorf.

HEIDELAND - NL

Liten hollandsk produsent beliggende i Ede som til 1986 produserte en serie mindre vogner, i størrelser fra 3,5 til 4 meter. Det siste modellåret var 1988.

HENDERSON - GB

Engelsk vogn produsert av firmaet Haltemprice Caravans Ltd. i Cottingham. 1970 hadde man en størrelse på programmet og denne kunne leveres i fire alternative planløsninger. Til 1971 ble modellprogrammet endret til å omfatte to vogner på 13.6 og 11.3 fot. Vognene hørte hjemme i luksusklassen og begge hadde toalettrom, varmesystem og glassfiberkledd drag.

Rundt årsskiftet 1971/72 startet man også produksjon av en ny type spesialvogner med betegnelsen Unimobiles. Disse var såkalte flerbruksvogner for oppsetting på campingplasser etc. til bruk som kontorer, utstillingsvogner, toalettvogner osv. De var utvendig kledd i brannsikker termoplastic, som hadde garanti på hele 20 år. Vognene ble bygd på et chassis fra B&B.

HENON - F

En av de første franske produsentene av campingvogner. Familien Henon hadde bakgrunn som hjulmakere og snekkere og i 1928 ble det på initiativ av Henri Henon, som da var 20 år, tatt de første steg for å lage en campingvogn. Den var spesielt framtatt for hans kone og var tenkt å være en krysning mellom hans egne speiderminner og fruens behov for moderne komfort. Det hele resulterte i at man gjorde om firmanavnet til Henon - Møbelsnekkeri og produksjon av campingtilhengere. 1934 stilte man ut på messene i Foire de Paris og Lille, samtidig som vognene fikk eggformen og det særpregede lanternetaket. Sucsessen ble ikke den helt store, men til 1936 introduserte man modellene La Remorque de France og France Remorque, begge utstyrt med lanternetak. 2. verdenskrig satte imidlertid en stopper for videre fremdrift. 1947 var man imidlertid igang igjen, selv om materialtilgangen var nokså begrenset. Man satset imidlertid på kun det beste og utviklet selv et bremsesystem i samarbeid med Westinghouse. Kjølekspa ble levert fra Electrilux og man utviklet også et veskebasert sentralvarmesystem. 1950 viste man en liten vogn med 2-3 sengeplasser og et uttrekkbart kjøkken i sideveggen. Det meste på vognene ble laget ved den egne fabrikken og som underleverandører benyttet man seg kun av de mest anerkjente. 1954 lanserte man en modellserie laget helt i polyester med betegnelsen Verresine. En vogn som på mange måter ble normsettende for fransk caravanproduksjon. Den var så lett at det holdt med to personer for å løfte karrosseriet.Ekteparet Henon deltok selv på mange av 1950-årenes ulike caravan-treff, der de stilte med sin mest luksuriøse modell, med boggiaksel, trukket av en bil som tidligere var eid av den franske presidenten. En Delage D8-120 cabriolet. Man etablerte også en egen klubb for eiere av Henon-vogner.

Toppmodellen fra Henon var Maison Blanche på 6,6 meter, med store panoramavinduer i fronten, og et toalettrom som med hjelp av utfellbare dører kunne gjøres om til et veritabelt dusjkabinett.

1962 kostet modellen France Remorque 410 12.100 franske franc, mens Verresine-versjonen, i polyester, kostet 15.000 FRF. Begge hadde sengeplass til 4 personer og en totalvekt på 1100 kilo.

1963 hadde man et modellspekter bestående av modeller i størrelsene 360, 410, 460 og 660, med betegnelsene Espace, Tourisme, Harmonie og Maison Blanche. Henon sluttet imidlertid med vognproduksjon 1971, for i stedet å satse på andre produkter, bla. prefabrikerte bungalower og mindre forretningsbygg. Denn virksomheten opphørte imidlertid allerede 1972. Henri Henon døde i 1982 74 år gammel.

HENRYMAG-MONDIAL - F

Tradisjonsrik frans produsent som laget campingvogner, der mesteparten av arbeidet blir gjort for hånd. Modellutvalget 1964 besto av modellene Baby på 2,65 meter, Fugue på 3,2, Week-end på 3,65 samt Croisiere med en karrosserilengde på 4,35 meter.

1965 ble programmet utvidet med modellen Residentielle på 4,95 meter.

Til 1967 var det mulig å velge mellom to utgaver, benevnt Standard og Luxe. Ny modell til 1968 var Chalet på 5,5 meter. Prismessig lå vognene 1969 mellom 7.420 og 16.500 franske franc.

1970 kunne de enkelte modeller leveres i alternative planløsningsvarianter. Ny modell til året 1971 var Grand-Large, med en lengde på 4 meter. Utover i 1970-årene var den eneste modellmessige endringer at man utvidet antallet planløsninger på de enkelte modeller. På 1980-tallet startet man også produksjon av campere tilpasset diverse pick-ups og mer konvensjonelle bobiler. Man fortsatte med det samme basisprogrammet på vognsiden, med en gradvis opptrapping av antallet varianter. Det siste året det ble produsert vogner var 1993, men man lager fortsatt camper-påbygg.

HERALD - GB

Med bakgrunn i konkursen i Autohomes høsten 1992 besluttet noen av de tidligere ansatte i dette konsernet å etablere seg for seg selv. Dette var den tidligere administrerende direktøren, Mark Pearman samt Andy Brand som hadde fungert som produksjonssjef samt Dave Thomas som hadde vært utviklingssjef for Autohomes (UK) Ltd. Det nye selskapet ble gitt navnet Herald Motorhomes Ltd der man som styreformann hadde Barry Ross, en lokal forretningsmann, som ofså satt med aksjemajoriteten i selskapet. I ledelsen av selskapet fant man også Tony Graves, som tidligere hadde vært direktør i Autohomes, Dennis Budden som hadde tidligere erfaring som produksjonsdirektør samt Heather Macpherson, som sammen med sin avdøde ektemann hadde vært sterkt involvert i det tidligere Autohomes, som alle tre gikk inn som investorer i selskapet. I første omgang skulle man satse på produksjon av bobiler og rundt årsskiftet 1992/93 jobbet man intensivt med å få fram prototyper for visning på utstillingen Boat Caravan and Leisure Show i Birmingham ettervinteren 1993.

Ved oppstarten sa man seg fullstendig klar over at det var vanskelig å slå igjennom i datidens bobilmarked og man ville derfor satse på å utvikle modeller som skulle kunne tilfredsstille selv de mest kresne kunders krav, og ambisjonen var at selskapet skulle sette nye standarder hva angikk bobiler.

HERCK - B

Eneste produsent i Belgia før 2. verdenskrig, og da denne var over sluttet man med egen produksjon og startet i stedet med import av Sprite fra England.

HERGO - E

Spansk produsent, etablert i 1970-årene, av campingvogner og Mobile-homes beliggende i Vitoria.

Modellåret 1991 hadde man et program bestående av syv modeller fordelt på tre karrosserilengder. Den minste hadde betegnelsen Gacela, og ble levert i to versjoner, som begge hadde en karrosserilengde på 3,74 meter. Modellen Impala målte 4,17 meter og ble levert i fire utgaver. Størst var modellen Alice med en lengde på 4,9 meter.

HIGSONIAN - GB

Engelskprodusert vogn fra slutten av 1930-tallet. Til 1939 besto modellspekteret av tre modeller, Osborne, Mayfair og Dorchester. Disse hadde en lengde på henholdsvis 13.6, 14.6 og 16 fot.

HI-LO - USA

Amerikanske campingvogner produsert av firmaet Hi-Lo Trailer Company i Butler Ohio. Vognene hadde den finnessen at den øvre delen av karrosseriet var hev- og senkbar ad teleskopisk vei. 1988 ble de laget i to serier, FunLite og Funchaser. Den førstnevnte ble levert i en størrelse, 21 fot, i to alternative planløsninger, til en pris av 9.545 Dollar. Funchaser omfattet størrelsene 20 til 27 fot.

HILTON - GB

Engelsk vogn produsert av firmaet Atlas Caravan Factory i Hull. Tidlig på 1980-tallet laget man en vogn med modellbetegnelsen Paris. Den var usedvanlig velbyggd, men med følgende høy vekt. Totalt ble det produsert ca. 40 enheter.

HINSHØY - DK

Dansk produsent etablert tidlig på 1960-tallet. Den første vognen ble konstruert etter de samme prinsipper som Knaus Schwalbennest. Mannen bak prosjektet var den daværende eier av Hinshøj Sagverk ved Randers, Holger Jacobsen. Fabrikkens produkt var egentlig sommerhus, men på den tiden ble det opprettet byggeforbud i Danmark, noe som naturlig nok begrenset avsetningen av fabrikkens sommerhus. Løsningen ble at man i stedet monterte hjul på disse og solgte dem som campingvogner. Modellen fikk betegnelsen Hinshøj Junior og hadde dimensjon 1,90x2,50 meter og en egenvekt på 410 kilo. Karrosseriformen hadde en nokså omvendt aerodynamikk, med flatt frontvegg og strømlinjet bakover. Prisen var noe høyere enn for Knaus Schwalbennest og ikke minst engelske vogner, men den ble tross dette solgt i et antall på rundt 300 enheter.

1967 bestod modellspekteret av de fire modellene Junior, Luxus, 500 D og 500 L.

Til 1968 lanserte man en helt ny vogn med betegnelsen Comfort. Denne hadde en karrosserilengde på 5,5 meter og en prislapp på 25.000 DKK. Planløsningen besto av sittegruppe i hver ende og midtplassert toalett og kjøkken.

Det var den første danskbyggde vognen som hadde bogiiaksel, og i tillegg hadde den elektriske bremser. Egenvekten var 1050 kilo. Dette var en virkelig statusvogn, og ble i brosjyren presentert med en Mercedes 220S som trekkvogn. Slagordet i reklamen var "De er in med en Hinshøj Caravan".

Produksjonen av Hinshøj vognene opphørte i 1979.

HIRTH - D

Campingvogner konstruert av Wolf Hirth i Kircheim. Han var utdannet flykonstruktør, og blir regnet som en av seilfly-pionerene i Tyskland. Denne interessen innebar at han på hobbybasis i 1928 konstruerte en tilhenger for transport av seilfly, som også hadde en avdeling det gikk an å bo og sove i.

Flyinteressen ga han også kontakt med Erich Bachem fra Bad Waldsee, som senere grunnla Eriba, og 1937/38 laget man i samarbeid en vogn med betegnelsen Aero-Sport, som utmerket seg med lett vekt og aerodynamisk form. Denne ble deretter utsatt for en grundig testing og gjennomgang på alle punkter. Sammen med nevøen Erik Blumenthal etablerte man firmaet Wohnwagenbau Wolf Hirth i Kircheim unter Tech, og startet ordinær caravanproduksjon 1939. Hirth hadde tidligere erfaring i flykonstruksjon og hadde tatt med mange elementer fra disse over til caravanproduksjonen. Vognen var utvendig kledd med treplater og planløsningen hadde tverrplassert kjøkken i fronten og sittegruppe bakerst. Foran i vognen var det en luke, der man eventuellt kunne skyve inn en liten båt. Egenvekten var 330 kilo, og prisen var dengang 1.480 Reichsmark. Innen august 1939 hadde man, fra lokalene til firmaet Gebr. Veyhl i Oberurbach, Schornbuch, rukket å lage 20-25 eksemplarer av modellen Aerosport. Mange av disse ble rekvirert av krigsmakten, for å tjene ulike militære oppgaver.

Caravanproduksjonen ble også i Hirth’s tilfelle ufrivillig stoppet. Ved utbruddet av 2. verdenskrig ble Blumenthal og flere av de ansatte innkallt til tjeneste i hæren. Hirth slo selskapet i Oberurbach sammen med Wolf Hirth GmbH og fortsatte produksjon av seilfly for det nasjonalsosialistiske flykorps, NSFK. Senere tilkom også rustingsoppdrag for det tyske Luftwaffe. Dette var i sin tur grunn nok til at amerikanerne etter krigen forbød Hirth adgang til fabrikken, som de også hadde beordret demontert.De allierte hadde naturlig nok mandat til å forby all virksomhet som kunne benyttes som redskap i væpnede konflikter.

Da flyproduksjon var utelukket satset Hirth i stedet på en omstilling til sivil produksjon og la hovedvekten på campingvogner. Han klarte også kunststykket å få bedriften strøket fra demonteringslisten, og oppnådde i stedet avtaler som sikret leveranser av viktige råstoffer samt kull og elektrisitet. Samarbeidspartnere var fortsatt Erich Bachem som konstruktør og Hirth som byggmester. Allerede 1946 presenterte man modellen Tramp, som var en videreutvikling av Aero-Sport, men noe lengere og bredere. Vognen ble første gan vist på en utstilling i 1948, og hadde da et standardutstyr bestående av en 20 liters vanntank, to klesskap, utvendig lysanordning, fire støtteben, kulekobling og spesialbord. Hirth benyttet selv vognen på uttallige turer i inn- og utland. 1949 kostet en vogn av denne typen, Tramp 120, med dobble vegger og komplett utstyr 4.778 DMark. Denne kunne også fåes i en variant med enkle vegger, og var da 550 DMark rimeligere. En vogn av denne typen kan man idag se på Deutschen Museum i München.

Til å selge vognene hadde man inngått et samarbeid med bilforhandleren Auto-Becker i Düsseldorf, som i dag er en av Tysklands mest velrennomerte bilhandlere, og også er å finne, med egen stand, på Caravan Salon i Düsseldorf.

Noe reiseliv i vår forstand var det jo ikke snakk om de første årene etter krigen. Kundegrunnlaget besto i første omgang av ulike omreisende næringsdrivende, det tyske jernbaneselskapet og tyske og utenlandske journalister. Vognene ble derfor benyttet både som kontor, bosted og mørkerom. Senere tilkom også omreisende teatergrupper og kunstere på kundelisten. I tillegg til campingvogner produserte bedriften også håndkjerrer, senger, barnevogner og i 1950 også kabinetter til radioer.

1953 døde Wolf Hirth, etter at han styrtet med seilfly ikke langt unna fabrikken.

På slutten av 1950-tallet sto man også for produksjon av modellene Puck og Faun fra Eriba-Hymer, men fra 1960 gikk man helt over til fly- og seilflykonstruksjon.

En vogn av typen Tramp ble i 1997 lokalisert på Ibiza, og i regi av ildsjelene Wolf-Dieter Hildisch fra den tyske veteranvognklubben og Willy Bayer ble denne fraktet til Tyskland der den gjennomgikk en omfattende restaurering, slik at den i dag fremstår i fordums glans.

HITCHHIKER - USA

Merkenavn benyttet på produkter laget av firmaene Custum Covers & Campers Inc. og Nu Wa Inc fra Chanute, Kansas. 1988 besto modellprogrammet av to serier fifth-wheels i størrelser fra 22 til 33 fot og 28 til 40 fot. Disse var bygd rundt et rammeverk av tre med aluminium som yttre bekledning. Som isolasjon ble anvendt glassfiber-matter. For en utgave med lengde på 27.9 fot var prisen 16.380 Dollar.

HJELMQUIST - S

Ingeniør Birger Hjelmquist byggde sin første campingvogn 1949, som var utstyrt med dør i endeveggen. En konstruksjon som ikke viste seg særlig vellykket. 1950 laget han derfor en ny versjon med mer konvensjonell inngang i sideveggen, og utstyrt med boggi, med hjul i dimensjonen 4x8, for å bedre kjøreegenskapene på datidens dårlige veier. Bremser hadde den derimot ikke. Vognen var laget i plywood og lister som var påskrudd og limt. Planløsningen besto av sengebenker bak i vognen med en tverrplassert køye over, mens det i fronten var kjøkken med mulighet for montering av en køye over. Karosserilengden var 3,3 meter med en totallengde på 3,7. Bredden oppgikk til 1,88 meter og total høyde var 2,15. Egenvekten var 240 kilo. 1950 hadde tidsskriftet Teknik för Alle en arbeidsbeskrivelse om hvordan man selv kunne bygge en vogn av denne typen. Det var plantegninger for vogner med 2, 3 og 4 sengeplasser og tegningene til det utvendige karosseriet, i A2-format kostet 8 svenske kroner. Kostnadene for en komplett vogn ble anslått å ligge mellom 600 og 900 svenske kroner, og anslått byggetid ble oppgitt til mellom 160 og 200 timer.

En vogn av denne typen kan i dag beskues hos Forsbergs Fritidscenter AB i Hyssna.

HOBBY - D

Fabrikkens grunnlegger, Harald Striewski, fikk på midten av 60-tallet lyst på campingvogn, men fant ingen vogn som dekket hans behov. Hva gjør den utdannede skippsingeniøren da, jo han bygger seg sin egen. Denne ble så godt motatt overalt at bestillingene "strømmet" inn. Fra 1. april 1967 var man derfor ordentlig i gang, i et produksjonslokale på 120 kvadratmeter.

Datidens konkurrenter, Tabbert, Knaus, Wilk, Dethleffs, Bürstner etc, tok vel ikke noe særlig notis av denne "Hobby"-snekkeren oppe i Nord-Tyskland. Etterhvert skulle de imidlertid få føle at dette etterhvert var noe mer enn en hobby.

Allerede 1968 gikk man til anskaffelse av et industriområde utenfor Fockbeck, slik at produksjonsarealet steg til 10885 kvadratmeter. Antall ansatte var steget til 4 personer.

I 1970 innførte man serieproduksjon, og de da 42 medarbeiderne oppnådde en dagsproduksjon på seks enheter. Modellspekteret besto da av seks modeller fordelt på tre lengder, 380 i S og L utgave, 430 i versjonene Q, L og T samt 530 Tandem.

Kampen om en plass i toppen blant tyske caravanprodusenter startet for alvor 1971. Dagsproduksjonen var steget til 20 vogner. Modellspekteret var også utvidet og omfattet åtte basismodeller i alternative planløsningsvarianter.

1972 tok man i bruk en ny montasjehall. Antall ansatte var steget til 132, og i mai 1972 kunne produksjonsnummer 5000 forlate fabrikken.

Allerde i september 1973 passerte man nummer 10.000. Dette året etablerte man også et egen galvaniseringsverksted. På de da største modellene, 660 og 770, introduserte man benevnelsen Prestige.

I 1975 kjøpte man også forteltprodusenten Nordland.

1976 kunne man feire utlevering av vogn nummer 25.000, og derfra har det bare gått rett til værs. Fabrikkområdet var utvidet til 38.000 kvadratmeter hvorav 15.000 var produksjonsanlegg, og ytterliggere forfining av samlebåndsprinsippet ble foretatt.

Modellåret 1977 ble produksjonen splittet på to serier, de Luxe og Presige. De Luxe-serien omfattet fem modeller, 320 N, 400 L, 460 L og T, samt 520 T. I prestige serien fant man 460, i L og T-versjon, 520 T samt toppmodellen 750 T. 1977 var antallet ansatte kommet opp i 580 personer.

1978 ble de to minste modellene i de luxe-serien tatt av programmet, og i stedet tilkom en 520-variant med benevnelsen 521 T. Prestige-serien ble utvidet med modellene 580 T og 640 T.

Modellåret 1979 gjenintroduserte man i de luxe serien en 400 modell i to utgaver N og T. I Prestige-serien tilkom ulike planløsningsvarianter på de fleste vognstørrelsene. Man introduserte også den meget spesielle Landhaus-serien, i form av en versjon benevnt 770.

I november 1979 var det dags for feiring av produksjonsnummer 50.000.

Til 1980 ble det i De Luxe serien satset på modellene 460 og 520, mens man på Prestige-basis utvidet med to 400 utgaver. Landhaus-serien ble utøket til også å omfatte en 550 og en 660 utgave.

1981 medførte at man i De Luxe serien byttet ut 460 med en versjon kalt 475 TH. Prestige-serien fikk et ytterligere utvidet modellprogram og omfattet nå rundt 16 modeller i lengder fra 3,7 til 7,5 meter. Blant Landhaus-utgavene var det bare 770 som ble videreført.

1982 ble De Luxe-serien erstattet av en serie kalt ADX. Denne hadde et modellspekter bestående av 400 T, 440 T, 480 T og 530 TL. Prestige og Landhaus fortsatte nokså uendret.

1983 medførte ingen større endringer på ADX-serien, mens Prestige fikk et på mange måter helt nytt modellprogram. Dette var mer omfattende enn noensinne og startet med modellene 420 N og T fulgt av 455 TB. På 495 basis kunne man velge mellom T og TB versjon, mens man på 535 hadde muligheten til å velge mellom T, TL, TK og TF. De samme varianter gjenfant man også på 555 basis. På basis av 600, med en utvendig lengde på 6,5 meter kunne man velge mellom variantene TL, TF, TFM, TK, TQ og TQK. De to største modellene i Prestige-serien, 720 og 760, kunne begge leveres i en TLM og en TFM variant. Landhaus modellene omfattet dette året versjonene 720 og 770, også disse i en TLM og en TFM variant. Av generelle nyheter var større vaskerom, kjøkkenvifte og Boforsvinduer med kassett-rullgardin.

Fra og med sesongen 1983 har man innehatt lederplassen på den tyske salgsstatistikken, med en markedsandel på over 20 prosent, og det er fortsatt intet som tyder på at noen skal gjøre Hobby rangen stridig.

Modellåret 1984 var ADX-serien redusert til en versjon, nemlig 400 T. Man gjenintroduserte også modellbetegnelsen De Luxe, nå på en serie vogner bestående av 330 N, 360 N, 390 T, 420 T og 450 TB. Blant Prestige modellene droppet man de minste variantene, samtidig som 720 ble byttet ut med en 680 versjon. I Landhaus-serien var det bare 770 TFM som ble videreført.

Høsten 1984 presenterte men fabrikkens første bobil, nemlig Hobby 600, og denne har virkelig satt spor etter seg i bobil-historien. Den vakte enorm oppmerksomhet da den ble introdusert og fremdeles i dag ser den like moderne ut, og har på mange måter vært stildannende for dagens halvintegrerte motorcaravans.

Til 1985 forble de luxe-serien nokså uforandret mens man i Prestige gjenintroduserte modellen 400 T.

Produksjonstakten var i 1985 steget til 80 vogner om dagen og det totale antall produserte enheter passerte i februar 1985 100.000.

1986 medførte et delvis omarbeidet de Luxe program, med en del nye varianter og betegnelser, noe som også gjaldt Prestige-serien.

1986 hadde man oppnådd en markedsandel i Tyskland på rundt 20 prosent. Antall ansatte var kommet opp i 650 personer. Årsproduksjonen lå på 17.000 vogner og omsetningen endte på 225 millioner DMark.

1987 medførte ingen større modellendringer på Hobbys program.

Til 1988 lanserte man også en serie mer konvensjonelle alkovebiler. På caravan-siden introduserte man seriebetegnelsen Classic, som representerte vogner med lys innredning basert på de Luxe. Både de Luxe og Classic fikk et noe utvidet modellprogram. Blant Prestige modellene ble det ikke fortatt noen større endringer.

I 1988 utvidet man fabrikken ytterligere da man innviet en forproduksjonshall med en lengde på 90 og bredde på 39 meter. Samtidig tok man i bruk datastyrte maskiner.

1989 medførte heller ingen revolusjonerende endringer i Hobbys modellprogram.

1989 ble importen til Sverige endret, da Forsbergs Husvagnar AB ble solgt til selskapet Sjuhärads Invest.

1990 introduserte man en nokså spesiell modell i Classic og Prestige serien med betegnelsen 520 TQM, med midtplassert hovedsittegruppe, og tre høye vinduer i den ene sideveggen. I Prestige-serien ble det også foretatt visse endringer i modellbetegnelsene.

Sesongen 1989/90 oppgikk totalproduksjonen til 18.000 vogner og 1.000 bobiler, hvorav 55 prosent ble eksportert.

Hos den svenske importøren, Forsbergs Husvagnar AB, ble Robert Lundell ansatt som markedssjef.

Antall ansatte var nå oppe i over 900 og i 1991 kunne man feire dobbeltjubileum på produksjonssiden. Ferdiggjøringen av vogn nummer 200.000 var et faktum samtidig som man kunne feire leveringen av bobil nummer 5.000.

1991 ble fabrikken ytterligere utbygd og man la opp til en ytterligere produksjonsøkning samtidig som man nyansatte 240 personer. Fabrikkens mangeårige salgs- og markedssjef, Monika Ruppe, forlot selskapet for å begynne i en tilsvarende stilling hos Hymer.

1991 og 1992 ble bobilen 600 kåret til beste halvintegrerte bil av leserne av det tyske tidsskriftet Promobil. Dette året ble også fabrikkens grunnlegger, Harald Striewski, den første som ble tiltelt den tyske produsentforeningens, VDWH, sølvmedalje, for sin innsats for fritidsbransjen. Omsetningen var rundt 300 millioner DMark. Dagsproduksjonen lå på 110 enheter.

Konsernet kunne 1992 feire 25-års jubileum, noe som ble markert med et gedigent arrangement på Kieler Schloss, med 1000 inbudte gjester. Totalt hadde man siden starten laget 220.000 vogner og 5000 bobiler.

Vinteren 1993 satset Hobby stort i Sverige, og fikk usedvanlig stor mediedekning da man leverte en campingvogn som gevinst til det populære TV-programmet Bingo-Lotto. Hyppige skifter av direktører var vel kanskje også noe av det som særpreget den svenske importøren.

1993 kunne man innvie en helt ny montagehall med en lengde på 120 meter til en kostnad på 1,5 millioner DMark. Dette innebar at samtlige av Hobbys lokaler nå var byttet ut med mer moderne og tidsriktige.

Til modellåret 1994 introduserte man serien Classic Light bestående av modellene 350 T og N, 400 TK og TM samt 455 T. Seriene Classic og De Luxe fikk et ytterligere utvidet modellspekter og Prestige kunne nå leveres i to versjoner, med innredning i eik eller kirsbærdekor.

Hobbys situasjon i Sverige var høyst uklar ved årsskiftet 93/94. Hobby var da en del av 7H-gruppen, som hadde fått store økonomiske vanskeligheter, men til slutt ble reddet ved at selskapet ble kjøpt av Vätterledens Invest AB.

Sommeren 1994 tok man i bruk et helt nytt sentrallager på 4.200 kvadratmeter, og på høstparten kunne man innvie et helt nytt kundesenter. Det totale fabrikkareale omfattet nå 132.000 kvadratmeter, hvorav 35.000 var bebygget. I alt hadde man de siste årene investert ikke mindre enn 14 millioner DMark i fabrikken.

På ettersommeren 1994 overtok Mats Svensson, som tidligere hadde arbeidet på Kabe og Øggestorp, som administrerende direktør for Hobby i Sverige.

Til 1995 presenterte man to helt nye serier campingvogner, Elegance og Excellent, tilpasset den øvre del av markedet, samt en helt nyutviklet bobil, med betegnelsen 600, i tre karrosserilengder.

I forbindelse med caravanutstillingen i Düsseldorf høsten 1994, donerte man alle blomsterdekorasjonene til ulike sykehjem i byen.

1995 startet man også eksport til Japan, der firmaet Obayashi Sports Corporation i Tokio sto som importør. Ordningen fremkom etter forhandlinger som hadde pågått helt fra 1993. Den første sendingen var i form av 20 Prestige 680 TLM, som skulle utplasseres i et fritidsområde.

Som ny PR-sjef ble ansatt Joachim Kalkowsky, som tidligere hadde vært sjefredaktør for de campingrelaterte tidsskriftene Camp og Topmobil.

Sommeren 1995 innstallerte man en egen tømmestasjon for avfallstanker på bobiler og campingvogner, i tilknytning til fabrikkanlegget i Fockbech.

Litt utpå sesongen presenterte man også en vogn med den da så åpulære planløsningen med dobbeltseng og separat dusjkabinett og vaskeservant bak i vognen. Denne var gitt modellbetegnelsen 495 FU.

1. mars 1996 åpnet den svenske importeren et salgssted i egen regi, beliggende i Tenhult, som skulle ledes av Rolf Svensson.

Våren 1996 ble Hobbys Karl-Heinz Janiak innvalgt som styremedlem i den tyske produsentforeningen, VDWH, med ansvar for caravanteknikk.

Man satset også ytterligere på utdanning og målet var at alt teknisk personale ute hos forhandlerne skulle gjennomgå et tredagers kurs ved fabrikken, der alle vognenes ulike aspekter skulle berøres.

Gjenvinning var et av datidens store temaer og begrepet hadde også fått innpass i caravanbransjen. En av forgrunnsfirmaene var Hobby, som etablerte en egen avdeling der eldre vogner skulle tas fra hverandre og komponentene brukes på nytt. Det største problemet var anvendelsen av ulike former for lim i vognene, men målet var at man på sikt skulle kunne gjenvinne rundt 70 prosent av vognmaterialet.

Med betegnelsen "Ruropa-Service" utga man også et eget hefte der samtlige Hobby-forhandlere i inn- og utland var listet opp.

HOBBY 2000

I store trekk fortsetter Hobby med et uforandret program inn i det nye årtusenet. Bredden på inngangsdøren er imidlertid utvidet med 10 cm og forteltlampe blir standard. Som helt ny serie er tilkommet noe man benevner Easy. Der hovedkjennetegnet er en lettere møbelkonstruksjon, som får ned vekten på vognene betraktelig. Serien omfatter 8 modeller, 400 SB til 495 Ufe, med egenvekter mellom 765 og 960 kilo.

På bobilsiden har man etter flere års fravær lansert fem nye alkovemodeller, bestående av 545M i tillegg til fire utgaver 595, CM, KM, SM og U. Modell 545M har toalett og kjøkken mot endeveggen og sidesittegruppe på førersiden. 595 CM har toalett og kjøkken bakerst og i tilknytning til førerhuset finnes en langbenk og en sittegruppe som med enkle midler kan omgjøres til en rundsittegruppe. Modell SK kjennetegnes av to separate sittegrupper. KM har køyeløsning bak i bilen, der den nedre køyen er stillbar slik at man får et variabelt lasterom, mens modell U har rundsittegruppe i enden. Man har også foretatt en lang rekke detaljendringer på 600 modellen, i tillegg til to nye modeller FS og KS, mens 650 og 700 i store trekk videreføres uendret.

HOLGATE - GB

Etablert av William Holgate som bygget sin første campingvogn i 1939. Beliggende i Great Harwood i East Lancashire og skaffet seg i løpet av 1940 og -50-årene et rykte for godt håndverk og gode kjøreegenskaper. Sluttet med caravanproduksjon midt på 1950-tallet og etablerte i steden en campingplass i Lake District, nærmere bestemt Silverdale. Denne fikk navnet Holgates Caravan Park og er fremdeles i drift under ledelse av Frank Holgate, sønn av William.

HOLIDAY - S

Svensk campingvogn laget i plast med produksjonsstart 1961. Bak produksjonen sto firmaet Heurgrens Båt och Motor i Stockholm. Vognen hadde en lengde på 2,69 meter og prissatt til 4.795 svenske kroner.

HOME-CAR - B

Etablert i Maasmechelen i Belgia sent på 1970-tallet. Til 1979 startet også eksport til Frankrike. Modellspekteret omfattet tre serier Eureka, bestående av modellene 280 og 350. Serien Sweethome besto av typene 352 og 380, mens hovedserien Luxe Home GL ble utgjort av tre 380 vogner, to 440 og en 500 variant. 1980 forsvant modellbetegnelsen Sweethome og istedet introduserte man seriene Rallye og Lotus.

De første vognene var nokså firkantet i designet, men modellserien Rally, hadde visse drag av Solifer Artic.

1981 gikk imidlertid firmaet konkurs og ble deretter innlemmet i Chateau-gruppen, og produksjonen overført til dennes lokaler.

1982 ble vognene også introdusert i Norge, importert av Brødrene Halseth A/S.

1983 var det bare seriene Rallye GTI og Eureka som ble viderført, begge med et noe utvidet modellspekter.

1984 tilkom ytterligere modellvarianter, særlig innenfor Rallye-serien.

1985 ble antallet ulike planløsningsalternativ ytterligere utvidet.

1986 og 1987 medførte i store trekk et uforandret modellprogram.

Til 1988 presenterte man en serie kalt Confort bestående av to versjoner 330 samt 380.

1989 kunne man presentere modellserien Chiara, bestående av sju modeller i fire karrosserilengder. Modellserien Rally kunne nå også leveres i en variant med grå innredning.

1990 medførte ingen større modellmessige endringer.

1991 ble imidlertid Chiara modellene strøket.

Til 1992 introduserte man en serie kalt Karivan bestående av modellene 32, 36, 36 T og 42 T, med karrosserilengder på henholdsvis 3,47, 4,06 og 4,67 meter. Samtidig ble Rallye-serien med grå innredning droppet.

Totalt hadde Chateau-gruppen 1992 135 ansatte og en produksjon på rundt 4200 enheter, med en omsetning på i overkant av 200 millioner kroner. Man disponerte tre produksjonsanlegg, to i Belgia og et i Holland. De beligske var beliggende i Hamont-Achel og Maasmechelen, der man laget vogner og innreninger. I Holland var man lokalisert til Budel, der man hadde service-anlegget. Direktør for selskapet var Alfred M. H. Sprankenis.

1994 ble Confort-serien byttet ut med en serie kalt Con'Tour bestående av fem modeller fra 3,47 til 5,42 meters lengde.

Det samme modellprogram ble i store trekk videreført til 1995.

HOMESTEADER - USA

Campingvog laget av firmaet Homestader Inc. i New Tazewell, Tennessee.Modellfloraen omfattet 1988 vogner mellom 15 og 33 fot. Konstruksjonen besto av et rammeverk i tre med karrosseriplater av aluminium. Som isolasjon ble benyttet glassfibermatter. Prisen for en vogn på 29.2 fot, med betegnelsen 2917, var 11.531 Dollar.

HONDA - J

Firmaet er hovedsakelig kjent som produsent av biler og motorsykler. På bilutstillingen i Tokyo 1995 presenterte man imidlertid en egenprodusert campingvogn tilpasset det japanske markedet med betegnelsen Day Tripper.

HOPPE - D

Tysk campingvogn produsert av firmaet Bernhard Hoppe i Enniger. Vognene ble laget helt for hånd og ble regnet som kvalitativt høyverdige produkter. I reklamen hevdet man "Was sie bauen, bauen sie für die kommende drei Generationen". Fellesbetegnelsen for vognene var Favorit, der den minste var 3 meter. Vognene ble byggd rundt et rammeverk i stål, og man benyttet hele aluminiumsplater, der man unngikk skjøter. Toppmodellen fra Hoppe var den 6,4 meter lange Jumbo-Jet, som var utstyrt med takterrasse. Tilgang til denne hadde man via toalettrommet, og den kunne leveres med levegger slik at man unngikk innsyn på terrassen. Mot slutten av 1960-tallet fikk man stadig større vanskeligheter med å henge med i konkurransen. 1969 kostet en Hoppe Favorit 400 hele 4.500 DMark, det dobbelte av en Eifelland i samme størrelse. Ordinær produksjon ble derfor stoppet 1969. Vognene ble produsert videre i begrenset skala og modellåret 1972 hadde man en utgave på programmet med betegnelsen Luxus RSB. Karrosserilengden var 5,3 meter og prisen rundt 15.000 DMark.

Til 1974 hadde man et betydelig utvidet program, som også omfattet den tidligere Jumbo-Jet 640, utstyrt med takterrasse.

HUMBER - GB

Betegnelsen på vogner fra det engelske Cosalt-konsernet, kjent som Abbey. Ved oppstart av caravanproduksjonen 1966 ble firmaet registrert som Humber Caravan Company og denne betegnelsen ble benyttet ved markedsføringen i Danmark.

HUMBERSIDE - GB

Engelsk produsent beliggende i Beverley North Humberside som 1974 produserte en vognseruie bestående av fire modeller, Golden, Imperial, Martial og Tawny.

HVALSØE - DK

Vogner fremstilt av den danske vognmakeren Svend Sørensen som drev Hvalsø Karrosserifabrikk. Midt på 50-tallet var vognene regnet som noe av det mer luksuriøse med en "hypermoderne" kjøkkenseksjon med skaper, vask og plass til gassflasker. I oppholdsrommet var det sittebenker som om natten ble omgjort til sengeplass. En vogn av Hvalsøs fabrikat kan beskues på det danske nationalmuseet.

HVEZDA - CS

Tsjekkoslovakisk sammenleggbar campingvogn laget på 1970-tallet.

HYLANDER - GB

Betegnelsen på en serie vogner produsert av den engelske Coachman fabrikken spesiellt for det hollandske markedet. Importør var ACC Osdorp i Amsterdam og 1994 hadde man fire modeller på programmet, med betegnelsene 380, 400, 440 og 490.

HY-LANDER - USA

Produsent beliggende i Anaheim i California med navn Midway Trailer Sales. På begynnelsen av 1970-tallet laget man en serie fift-wheels i størrelsene 24, 27 og 30 fot.