Krigen satte imidlertid stopper for enhver produksjon og utvikling av caravans, både i England og Tyskland. De som ble laget ble for en stor del benyttet som ambulanse- og kommandovogner, noen også som base for krigskorrespondenter og kartografer. Eccles laget blant annet også en tannlegevogn.
Winston Churchill skal fra tid til annen ha brukt en caravan som base.
I Tyskland ble enkelte vogner benyttet som innsatsvogner, og Dethleffs produserte noen stabsvogner til bruk for det tyske Afrika-korpset. Noen sivil bruk av campingvogner var, i hvert fall i Tyskland, utenkelig da de fleste bilene var beslaglagt eller overført krigsmakten, samtidig som det hersket streng bensinrasjonering for ikke militære kjøretøy.
Mange caravanprodusenter hadde utvilsomt satt sin lit til Hitlers løfter om massemotorisering. Noe som utvilsomt også ville ledet til et økende salg av caravans. Dette håpet sprakk imidlertid som en ballong da Hitler i september 1939 invaderte Polen.
En av de som hadde satset på Hitlers løfter om massebilismen var en herre ved navn Helmuth Knaus. Krigsvinteren 39/40 bygde han, i en bunker, et utkast til en campingvogn helt og fullt tilpasset Folkevogna. Krigen medførte at planene ble lagt på is, og det drøyde helt til 1960 før det igjen dukket opp en caravan med firmamerket Knaus.
En annen berømt caravanist fra krigsårene var feltmarskalk Montgomery. Hans fulle navn var Bernhard Law Montgomery og ble født 17. november 1887. I forbindelse med 100 års jubileet for hans fødsel i 1987, ble en av hans bobiler vist fram i forbindelse med caravanutstillingen på Earls Court. I løpet av hans krigstjeneste hadde han imidlertid tre bobiler til rådighet. Bilen som ble vist på Earls Court tok han over etter Generalløytnant Neil Ritchie, da han overtok kommandoen over den Åttende Arme i august 1942. Campingpåbygget var opprinnelig påmontert et Lancia chassis, og hadde opprinnelig tilhørt den italienske generalen Annabale Bergonzoli, sjef for den 23. italienske arme. Den ble tatt som krigsbytte i nærheten av Benghazi i februar 1941.
Den engelske hæren overførte bodelen til et Leyland Retriever WLW3 chassis, som var en 3-tons lastebil utstyrt med en 4-sylindret 73 hesters bensinmotor. Den var utstyrt med to bakre aksler, med drift på begge. Girkassa hadde åtte gir forover og to bakover. Som synes var nok bilen noe undermotorisert etter dagens standard, men man skal i den anledning huske på at fartsgrensen for biler av denne typen ikke var høyere enn 20 miles. En fartsgrense som forøvrig ikke ble hevet før mot slutten av femtiårene.
Planløsningen hadde toalettrom med vaskeservant og kjemisk toalett helt foran. Oppholdsrommet var utstyrt med en sofa, som ble omgjort til seng. I tillegg fantes bord, kommode og garderobeskap. Interiøret var utført i mørkt treverk med sofaen trukket i svart lær samt et mørkebrunt gulvteppe. Veggene var dekorert med bilder av Rommel, Kesselring og von Rundstedt, som var hans hovedopponenter under krigen i Afrika.
I den anledning har Montgomery uttalt at "jeg brukte å ha bilder av de personer jeg skulle kjempe mot på veggene, for på den måten lettere å kunne danne meg et bilde av hvordan de kunne tenkes å reagere på de trekk jeg la opp mot dem. På en eller annen merkelig måte hjalp dette meg i krigføringen".
Sin andre bobil fikk han tak på i 1943. Denne ble overtatt i Tunis, og var også den montert på et Lancia chassis. Denne hadde tidligere blitt benyttet av Feltmarskalk Giovanni Messe. Han kunne fortelle Montgomery at bobilen også hadde blitt benyttet av Rommel. Bodelen ble denne gang flyttet over på et chassis av amerikansk opprinnelse, nemlig en Mack NR4. Dette var en 10-tonner, med en 6-sylindret dieselmotor på 8 1/2 liter og 131 hester.
Planløsningen her bestod av en nedfellbar køye foran i vognen, bord og garderobe, mens det bakerst var baderom med badekar i hvit emalje. I tillegg var vognen utstyrt med dusj. Begge disse bilene var utstyrt med blendingsgardiner. Det er usikkert om vognen var utstyrt med toalett, men dat antas at man hadde en eller annen form for kjemisk toalett. Campingtoaletter hadde jo så smått begynt å komme på markedet. Forfatteren Alan Chakfont forteller imidlertid i sin bok om Montgomery, at han hadde sendt noen av "gutta" til en adelsdame, med anmodning om å få låne en nattpotte til bruk i campingvogna.
Denne bobilen benyttet Montgomery, som nå var blitt forfremmet til General, på sine felttog på Sicilia, i Italia, og på ferden fra Normandie inn i Europa. Han skal ha blitt svært så knyttet til sine bobiler og skal i den anledning ha uttalt at "det er bare to personer som kan få meg til å forlate denne bilen, Kongen (George VI) og Winston Churchill"
Før felttoget gjennom Europa ga Montgomery uttrykk for at han trengte en vogn til bruk som kartrom der han kunne styre sine operasjoner. Oppdraget med å bygge denne ble gitt til British Trailer Company Ltd. i Manchester. Dette påbygget var 20 fot langt og ble montert på en Fordson 7V, utstyrt med en V8 motor på 85 hester. Denne kartvognen ble nervesenteret for Generalens disposisjoner i Europa i perioden juni 1944 til mai 1945. Denne vognen er oppbevart helt uforandret i alle årene etter krigen.
Etter krigen ble alle disse vognene stasjonert i en spesialbygd låve på hans eiendom i Hampshire. Det var hans ønske at de etter hans død skulle gis til The Imperial War Museum. I mai 1976 gjennomgikk de en fullstendig restaurering ved 43 Command Workshop og kunne i oktober samme år overleveres til museet. De er senere blitt flyttet og holder nå hus i London, ved hovedkvarteret til The Museum in Lambeth.
I England var National Caravan Council blitt stiftet rett før krigen, og en av dets første skrevne publikasjoner omhandlet bruk av caravans og campingplasser i en eventuell krigssituasjon.
Ved utbruddet av krigen ble alle caravanfabrikker umiddelbart omstilt til annen virksomhet. Offisielt så eksisterte i England ingen caravanindustri, men dette forhindret ikke at regjeringen, etter å ha lest bransjerådets skrifter, tok kontakt for å fremskaffe campingvogner til bruk ved de forskjelligste oppdrag. Hjelp ble gitt til blant annet The Admirality, flere kommandogrupper, the Ministry of Aircraft Production samt heimevernet. I tillegg til å levere rene campingvogner var bransjen engasjert i produksjon av mobile kantiner, brannvogner og ambulansevogner.
I krigsårene var dette bransjerådet også opptatt av kampen for forsikring på krigsskadde vogner. Det var i denne tiden forbudt å sette vogner i nærheten av kysten, og forbud mot radio i campingvogner. Avisene kjørte hatkampanjer der de påsto at tyske spioner brukte campingvogner som base for spionasjevirksomheten. Alt sammen ting som førte til at NCC kom på banen for å tale caravanistenes sak.
Det ble også innført særlige avgifter på campingvogner, noe som NCC kjempet med nebb og klør for å få fjernet.
DANSK CAMPING-GUIDE
Den første offisielle guidebok for danske campingplasser ble utgitt i 1941. Selve overnattingen var den gang som regel gratis, men så manglet da også leirplassene de aller fleste fasiliteter, som vi i dag regner som selvfølgelige.