O - Diverse produsenter

O - O - O - O

OASE - D

Vognmerke produsert for Fritz Berger, som er en av Tysklands største bedrifter på camping-utstyr. Premieren var på caravanmessen i Essen høsten 1979 og vognene var laget av Intercamp i Øst-Tyskland. Vognen hadde et nokså kasseformet karrosseri med avrundede hjørner og laget i polyester. Modellutvalget besto av to versjoner, som adskilte seg litt på utstyrssiden. Begge hadde en lengde på 3.55 meter og kostet henholdsvis 7.990 og 8.990 DMark.

1981 var det bare den best utstyrte som ble videreført.

Til 1982 utvidet man med en versjon kalt B, som også den hadde en karrosserilengde på 3.55 meter. Til 1982 tilkom også noen mer konvensjonelle vogner produsert ved Jomi/Feriela fabrikken i Marchtschorgast, som da tillhørte Immler Eura gruppen. Disse var fordelt på to serier med benvevnelsene 1500 og 2000. Den første omfattet modellene 425, 460 og 510 alle med tilleggsbokstaven T. Disse gjenfant man også i 2000-serien med tillegg av en 550-vogn i to utførelser, TS og TK.

1983 innebar at de to 355-modellene forble uendret. Man gjorde imidlertid helt om på 2000-programmet. Den minste modellen hadde nå betegnelsen 395 T fulgt av 485 T. På 535 basis kunne leverers tre ulike modeller, TN, TS og TK. Størst var en 575-utgave som fantes i to utførelser, TS og TK. 1500-serien var tatt av programmet.

Til 1984 ble 2000-serien droppet, og istedet markedsført under det egne merket Frankia. Blant vognene produsert i det tidligere Øst-Tyskland tilkom en versjon kalt 360.

1985 innebar at de tidligere modellene ble gitt seriebetegnelsen Kompakt, og det ble nå satset på tre versjoner av 355 modellen. Som helt nt serie tilkom IC, bestående av to utgaver 440, N og T.

1986 innebar ingen modellmessige endringer. Til 1986 startet man også med bobiler basert på Mitsubishi L300.

Programmet ble beholdt uendret både 1987 og 1988, som var det siste modellåret for dette vognmerket.

OCEANE - F

Fransk produsent opprinnelig fra Le Havre. Modellåret 1963 sto fire modeller på programmet, 300, 360, 420 og 485. Til 1966 ble disse gitt tilleggsbenevnelsen Lux.

1968 utøket man med modellen 760, på 7.6 meter og en egenvekt på 1500 kilo. Fabrikkens program lå da i prisleiet mellom 6.700 og 19.130 franske franc.

Til 1969 ble programmet splittet i to serier, Pullman og Olympic. Modellutvalget var nesten identisk, og var blitt utvidet med en utgave på såvel 300 som 360 basis. Eneste modellmessige forskjell var at i Olympic-serien var 760-modellen byttet ut med en 640 variant.

Modellåret 1970 innebar at Pullman-serien ble utøket med modellen 360 BDA, samtidig som 760 ble erstattet av en 560-versjon. Prisnivået på denne serien lå mellom 8.950 og 21.950 franske franc. Olympic-serien besto dette året av modellene 300 2 og 4, 360 L og B, 420 og 485. Prisene gikk fra 7.150 til 12.500 franc. Som helt ny serie tilkom Residentielle, som hovedsakelig var beregnet til stasjonært bruk. Denne startet med modellen 560 fulgt av 650 og 760 og som toppmodell to versjoner 870. Prisene på denne serien var i leiet 21.950 til 34.950 franske franc.

Til 1971 forsvant modellserien Pullman og som erstatning introduserte man en serie kalt Olympic T. Denne startet med modellen 280 fulgt av 300, 360, 420 og 485. Den tidligere Olympic serien fikk et helt nytt modellprogram som egentlig omfattet de samme vognene som året før gjenfant seg i Residentielle-serien, nemlig 560, 650, 760 og 870. De samme fire modellene fant man også i en serie benevnt Palace.

Til 1972 ble Olympic T serien strøket, mens modellprogrammet ble videreført under betegnelsen Olympic. Eneste endring var at 420 modellen nå kunne leveres i to versjoner, LA og LC. Palace-serien ble også endret modellmessig. Her forsvant 560 og 650 og i stedet tilkom flere mindre utgaver, 300, 360, 420 og 485. Produksjonen var nå overtatt av firmaet Lepers S.A., i Saint Martin du Viviers. Disse solgte denne videre til det belgiske Chateau, som samtidig endret navnet og flyttet produksjonen til Belgia. Vognene ble imidlertid fram til 1978 solgt under merkenavnet Oceane på det franske markedet.

OK-BIVA - S

Svensk campingvogn produsert 1975 i to størreser på henholdsvis 4,08 og 4,7 meter med betegnelsene 42 og 47. Prisene var henholdsvis 16.250 og 18.200 svenske kroner.

OM - SF

Finsk vogn fra midt på 1960-tallet. Hadde modellbetegnelsen 17 og var, om mulig, enda mer rund i formen enn legendariske SMV. Innvendig adskilte den seg fra det konvensjonelle ved at den var kledd med imitert skinn.

ONDIA - F

Fransk campingvogn produsert av firmaet Week-end Caravane under slagordet "skapt for å forføre, konstruert for å vare". Modellåret 1963 sto tre modeller på programmet. Disse hadde betegnelsene 380, 424 og 495, som var identisk med vognenes karrosserilengder.

Til 1966 ble programmet utøket med modellen 270, samtidig som 380 modellen ble gitt tilleggsbenevnelsen CB.

Foran 1968-sesongen ble 495 modellen strøket, og i stedet utøket man med modellene 440, 530 og 620.

1969 ble de to minste vognene byttet ut med modeller benevnt 340 og 390.

Til 1971 ble programmet utvidet med modellen 700, som imidlertid bare var i programmet dette ene året.

1973 innebar en viss utvidelse av programmet. 340 modellen ble erstattet av en versjon kalt 325 CL. Vognene 390, 440 og 530 kunne alle nå leveres i to utgaver, benevnt CB og CL.

Til 1974 kom også 325 i to versjoner, og man utvidet også med modellen 474.

1975 innebar en splitting på to serier. Som nye versjoner tilkom 325 og 355 Standard, samt at 474 endret navn til 475 og ble levert i to utgaver. Denne serien lå prismessig mellom 16.000 og 28.330 franske franc. De tidligere 530 og 620 modellene gjenfant man nå i en serie døpt til Luxe, og hadde fått selskap av modellene 550, 700 og 800.

1976 var hele programmet igjen innlemmet i en serie, der man som helt nye versjoner hadde innkludert 375 CB og CL. Prisnivået på produktene lå nå mellom 18.700 og 78.095 franske franc.

1977 innebar at det kun var 325 som ble videreført i både CL og CB versjon, mens det for de øvriges vedkommende kun ble satset på CB versjonen. Modellene 700 og 800 ble strøket.

1978 medførte at også 620 ble strøket, og til gjengjeld kom modellene 440 og 475 i en utgave kalt CLG. Man introduserte også en helt ny serie kalt Ondine, bestående av modellene 365 og 440.

1979 var det siste året vognene ble produsert og man hadde da et betydelig redusert modellspekter bestående av 325, 390 og 440.

OPIO - S

Opio startet opprinnelig 1964, i Ørebro, under betegnelsen Stjärnvagnen. Senere ble produksjonen overtatt av Osby Pumpeindustri I Osby, og man endret følgelig navn til Opio. Man fortsatte med den opprinnelige modellen på ca. 4 meter, men 1966 utvidet man med modellen 500, som hadde en karrosserilengde på 3 meter. Samtidig endret man betegnelsen på den tidligere modellen til 600. Vognene ble dette året også importert til Norge, der de hadde en pris på 9.600 og 13.600 norske kroner.

Modellåret 1967 debuterte modellene 400 og 700. Den førstnevnte hadde en lengde på 2.75 meter, egenvekt på 440 kilo og kostet 4.900 svenske kroner. Modell 700 ble levert i to varianter, LA og LB, som begge hadde en karrosserilengde på 4.35 meter. Egenvekten oppgikk til 700 kilo og prislappen lød på 8.400 svenske kroner. Modell 500 fikk dette året forlenget karrosseriet til 3.15 meter.

Ny modell til 1968 var 650 L, med en lengde på 3.8 meter. Samtidig ble modell 500 strøket av programmet.

1969 hadde man et noe redusert modellprogram bestående av modellene 600 L pluss 650 i LA og LC utgave. Samtlige hadde nå en karrosserilengde på 3.88 meter. Etterspørselen hadde foranlediget at produksjonslokalene var blitt for små, og produksjonen ble 1970 overtatt av Ronneby Husvagnar og navnet endret til Rohab-Opio. Man endret dette året litt på modellbetegnelsene slik at de to 650 modellene ble hetende henholdsvis 660 og 670.

OPTIMA - NL

Firmaet Optima i Zwijndrecht var egentlig forhandler for Otten, men 1985 bestemte man seg for å lansere en vogn fremtatt etter egne ideer. Disse ble produsert ved Otten-fabrikken og 1986 levert i to serier, Greyhound og Sport. Begge hadde det samme modellprogrammet bestående av 320 D, 370 i D og T utgave samt 400 T. Prisene i Sport-utførelse lå mellom 12.595 og 15.595 hollandske gylden, og i Greyhound versjon mellom 13.595 og 15.750 gylden.

Til 1987 ble Greyhound-serien utvidet med modellen 370 LST.

Fra 1988 var det bare Greyhound som ble videreført, samtidig som man droppet D-utgaven på 370 basis.

Modellprogrammet forble deretter uforandret fram til produksjonen ble nedlagt i 1991.

ORUST - S

Svensk vogn laget 1966 av Intermittent AB i Ellös. Vognen hadde en karrosserilengde på 4,05 meter og kunne fås i tre alternative planløsninger. Prisene lå på nesten 12.000 svenske kroner.

OTTEN - NL

Firmaet ble etablert 1848 og var opprinnelig sysselsatt med karrosseribygging. 1938 fikk brødrene Jan Cornelis og Barend Otten i oppdrag å bygge en caravan etter spesialbestilling for en kunde. 1948 bygget herrene Otten en campingvogn til eget bruk og 1949 innledet man et samarbeid med teltvognprodusenten Stay House. Dette ble ikke synderlig vellykket og 1950 startet Otten produksjon av mindre serier caravans i egen regi. 1956 presenterte man modellen Trekker som hadde en egenvekt på 385 kilo og kostet 3.050 hollandske gylden. Vognen var utstyrt med hevetak, noe som senere er blitt et varemerke for Otten. 1958 viste man modellen Zwerver, som dette året ble bygget i et antall på 22 enheter. 1959 ble det besluttet helt å konsentrere produksjonen på campingvogner, med modellene Zwerver, Speurder, Trekker, Kruiser og Verkenner med karrosserilengder på henholdsvis 2,67, 2,7, 3,3 og 3,5 meter. 1965 var årsproduksjonen opp i 250 enheter, og man kunne dette året også feire utlevering av produksjonsnummer 1000.

1970 overga Otten caravanproduksjonen til en herr Westenberg, som i mange år hadde arbeidet ved fabrikken. Han la på sin side produksjonen til karrosseribedriften George Heller i Foxhol, som siden 1960 hadde hatt en omfattende deleproduksjon for Otten, og som siden har stått for produksjonen.

Modellprogrammet 1970 besto av fem modeller, der den minste hadde betegnelsen Minimax. Denne hadde en lengde på 2.75 meter, egenvekt på 330 kilo og kostet 3.045 gylden. Neste størrelse hadde en karrosserielngde på 2.8 meter og modellbetegnelsen 222. Egenvekten på denne var 390 kilo og prisen 4.445 gylden. Med en karrosserilengde på 3.25 meter fant man to versjoner med betegelsene 333 LS og DS. Disse veide 450 kilo og kostet 5.950 gylden. Størst var modellen 444, som målte 4 meter og kostet 6.750 gylden.

1977 het den minste modellen Zwerver LS på 3 meter fulgt av to versjoner Trekker LS og DS på 3.3 meter. Størst var fortsatt en vogn med 4-meters lengde. Denne hadde betegnelsen Kruiser og kunne også leveres i DS og LS versjon. Prisene gikk fra 8.345 til 11.995 gylden.

Til 1980 var på modellsiden tilkommet Speurder, i LS og DS utgave. Karrosserilengden var 3.4 meter og egenvekten 625 kilo. Prisen var 11.500 gylden. Det øvrige modellprogram lå dette året mellom 11.195 og 15.650 gylden. Samtlige vogner var fortsatt utstyrt med hevetak.

Modellåret 1986 var produksjonen splittet på to serier, Ontkenner og Verkenner. Den førstnevnte besto av to utgaver 3150, DS og LS, på 3.15 meter samt modellene 3650 DS og 3610 LST, som begge var 3.6 meter lange. Prisnivået på denne serien lå mellom 12.460 og 15.235 gylden. Verkenner-serien hadde i prinsipp det samme modellutvalg, men betegnelsene var her 315 DS og LS, 365 DS og 360 LST. Prisene på denne serien var mellom 14.165 og 16.555 gylden.

Til 1987 var det bare Verkenner-serien som ble videreført, med et uforandret modellprogram.

1988 innebar heller ingen modellmessige endringer.

Som ny modell til 1989 tilkom en vogn kalt Mini. Denne hadde en karrosserilengde på 3.55 meter, men adskilte seg ved at den utvendige bredden kun var 1.79 meter. Det øvrige program hadde bredden 2.09 meter.

Til 1990 ble DS-modellen på 315 basis strøket og i stedet utøket man med modellen 360 T.

Eneste modellmessige endring til 1991 var at 360 T ble omdøpt til DST. Prisnivået lå nå mellom 15.900 og 19.600. Vognene fikk imidlertid et noe lengere karrosseri slik at 315 nå målte 3.51 meter og 365 og 360 3.87 meter.

Modellårene 1992 og 1993 medførte ingen endringer i modellutvalget.

Eneste endring på modellsiden til 1994 var at Mini forsvant. Produksjonen var nå nede på rundt 10 enheter på årsbasis.

Året etter ble også 360 DST strøket av programmet.

OXFORD - NZ

Campingvogner produsert på New Zealand på 1970-tallet av en avdeling av det daværende CI-konsernet med betegnelsen CI Munro Ltd.