I - Diverse produsenter

I - I - I

IGLO - NL

Hollandske vogner laget av et firma i Tilburg med produksjonsstart 1961. Modellåret 1962 kostet vognen 3.695 hollandske gylden, men den var også mulig å få kjøpt som byggesett. En utførlig byggebeskrivelse ble på den tiden trykket i et hollandsk hobbyblad. Som byggesett oppgikk prisen til 2.950 gylden. Vognene ble produsert fram til 1966.

ILE DE FRANCE - F

Fransk campingvogn produsert i perioden 1965 til 1970. 1965 bestod utvalget av fire modeller med navnene Claudine, Marly, Robinson og Plaisance. Karrosserilengdene var henholdsvis 2,8, 3,6, 3,8 og 4,2 meter. Året etter utvidet man med versjonene Clairette og Chateney på 3 respektive 3,8 meter.

IMPALA - NL

Hollandsk vogn fra rundt 1980 laget av firmaet Interniber Caravan i Willeskop. Ble levert i tre størrelser, 340, 400 og 450 i forskjellige planløningsalternativ. Prisleiet startet 1980 på litt i overkant av 9.000 Gylden.

INDIGO - TR

Tyrkisk produsent av bobiler og caravans. Rundt 1990 hadde man både alkovebiler, basert på Transit og Chevrolet, samt en kassevogn basert på Mercedes 307. I tillegg laget man også campingvogner. Som designer fungerte den tidligere Weinsberg-ansatte Salih Fettan. Firmaet forsøkte også en viss eksport til Tyskland.

INTERCAMP - DDR

Øst-Tysk produsent av campingvogner i polyester som ble importert til Vest-Tyskland av Fritz Berger og markedsført under navnet Oase. Eksport skjedde også til Nederland der importøren var Caravan Import Weering i Coevorden.

INTERNATIONAL TRAILERS - B

Brødrene Theo og Lucien Herthen som sto bak produksjonen av Constructam kjøpte 1971 et fabrikkområde i Campine. For å få en fornuftig utnyttelse av dette startet man produksjon av mer konvensjonelle campingvogner, som en motvekt til sine Constructam-modeller. Disse ble gitt navnet International Trailers, IT, og en stor del gikk til eksport, hovedsakelig Frankrike, men også Portugal.

Modellåret 1975 ble vognene levert i fire ulike serier, der Vacances besto av to modeller, 315 og 375. Modellserien Luxe Limousin omfattet åtte versjoner fordelt på lengdene, 330, 390, 470 og 550. I store trekk det samme modellspekteret gjenfant man også i seriene Campiluxe og Campina. Merket ble også planlagt introdusert i Sverige av Carlos de Mattos.

Til 1977 var det kun Campina og Campilux modellene som ble videreført.

1978 ble Campina splittet i to serier med tilleggsbenelsen Sans Bande og Bande Bleue, som henspeilte på utvendig dekor, der sistnevnte hadde blå dekorstripe. Den førstnevnte serien besto av modellene 330, 390 og 471, mens Bande Bleue ble sammensatt av 400, 401, 480 og 481. Campiluxe ble gitt tilleggsbenelsen Bande Brune, men beholdt modellspekteret fra året før.

1979 fikk vognene helt nye modellbetegnelser ved at de tidligere Campina-modellene ble benevnt Luxe og Campiluxe ble omdøpt til Grand Luxe. Man introduserte også en helt ny serie kalt Super Luxe, bestående av modellene 4000 og 4300.

Til 1980 ble Grand Luxe modellene strøket og i stedet ble Super Luxe serien utvidet.

1981 medførte ingen større modellmessige endringer, og til 1982 var det bare en serie som ble videreført. Denne fikk da et elvis nytt modellspekter bestående av to versjoner 380 og 410 samt 460 T og 500 T.

Modellåret 1983 tilkom to 320-utgaver, benevnt N og K.

Det siste modellåret, 1986, var produksjonen igjen splittet i to serier, Touring og GT. Den første besto av modellene 366 N og T pluss 410 N og T. Modellserien GT omfattet seks modeller fordelt på tre utgaver 366, to versjoner 410 samt 450 T. Firmaet bak vognene ble 1986 innlemmet i Chateau-gruppen.

ISA - D

Campingvogner laget av Ulrich Sass, der firmanavnet var fremkommet av Ingenieur Sass. Den første vognen ble bygget 1960 og tiltenkt privat bruk. Han viste den imidlertid til en lokal forhandler, som umiddelbart sendt den ivei til messen i Essen. Her vakte den såpass oppmerksomhet at man valgte å starte serieproduksjon. Han eksperimenterte en del med sandwichkonstruksjoner, og nye stoffer deriblant polyester. Ved siden av caravanproduksjonen drev han også en metall-varefabrikk, og tiden strakk følgelig ikke bestandig til for å få vognene ferdig i rett tid. Etter å ha prosdusert rundt 50 vogner solgte han 1962 rettighetene og teknikken til Vereinigte Flug-Werke, VFW, som fortsatte produksjonen i rundt 10 år til.