R - Diverse produsenter

R - R - R - R

RACLET - F

Fransk produsent fra Wissous, som hadde skaffet seg et navn som produsent av teltvogner. Til 1978 presenterte man også en sammenleggbar vogn, med innfellbare vegger og fast tak. Denne var utsyrt med boggi, men karrosserilengden var bare 3,25 cm.

RAMBLER - GB

Engelsk campingvogn produsert A-Line konsernet. Man debuterte til modellåret 1977 med fire modeller. Minst av disse var 320 4T fulgt av 380 4C, med en lengde på 3.83 meter. Neste modell var 440/4 som hadde en karrosserilengde på 4.5 meter og den største hadde betegnelsen 510 6.

Til 1978 ble programmet utvidet ved at 380 også ble levert i en versjon kalt 2, og på basis av 440 tilkom en variant med betegnelsen 5.

1979 innebar at 320 ble utøket med en 4 variant og på 380 basis forsvant 2 utgaven og i stedet tilkom to utgaver døpt 4 og 5. 440 ble utvidet med en versjon kalt 6. Var i Norge representert 1979 med tre modeller, 380.4, 440.6 og 510.6. Egenvektene var henholdsvis 660, 740 og 830 kilo og prisene 26.900, 28.900 og 29.800 norske kroner. Som importør fungerte Brødrene Halseth A/S.

Modellåret 1980 innebar en splitting i to serier. Det ordinære Rambler programmet besto nå av modellene 320 4T, 380 4C, 440 4 og 510 6. Den nye serien var gitt betegnelsen Equipe og omfattet modellene 380/2, 440.4 og 510.4. Prisene på disse 2.878, 3.249 og 3.536 Pund.

1981 ble merket, etter at A-Line opphørte innlemmet i Deanline-konsernet, som ble ledet av Reg Dean. Det ble i perioden 1981 og 1982 ikke foretatt noen nevneverdige modellmessige endringer.

Til 1983 ble det kun satset på en modellserie der 380 modellen nå besto av versjonene 380 4C og 5. På 440 basis tilkom modellen 5 og 510 ble kun videreført i 6 versjonen. Prisen på vognene lå mellom 2.793 og 3.291 Pund.

Til 1984 tilkom som ny modell 390 5, med en lengde på 3.94 meter. På 380 basis ble modellen 5 erstattet av 4 og på 510-basis tilkom versjonen 5. Prismessig lå vognene nå fra GBP 3.075 til 4.549.

Til 1985 ble de to 380 modellene samt 440 4 strøket, og istedet tilkom 390 5. Vognene ble produsert frem til Deanlines konkurs i 1985.

RANDO-CAR - F

Fransk produkt av et noe uvanlig slag. Bodelen var tenkt sammenbyggd helt med trekkbilen, ved bruk av eget feste på taket samt bilens ordinære hengerfeste. Ambisjonen var å kombinere både campingvognens og bobilens beste egenskaper og bak prosjektet sto Roger Deschamps og Marc Talou, som presenterte de første tegningene 1984. Produksjonen ble i første omgang gjort hos Ateliers Sainte-Caterine i Epone, men fra 1989 ble den overtatt av firmaet Maillet. Vinteren 1992 ble produktet også presentert i Sverige, importert av Multimobil AB i Norrkøping.

RAPIDO - F

Fransk fabrikk etablert 1961 av snekkermesteren Constant Rousseau. Startet med produksjon av sammenleggbare vogner, for en stor del laget i tre. Produksjonsmetodene ble stadig forbedret, og 1965 presenterte man modellen Comfort Matic, som på mange mater er blitt en legende i denne genren. 1969 tok man i bruk aluminium i deler av konstruksjonen, og produksjonen var nå kommet opp i 500 enheter på årsbasis. Modellen ble tildelt gullmedalje ved flere oppfinnermesser, bla. i Brüssel 1971. 1978 tilkom også en vogn med hevetak, med betegnelsen Golf 320. Denne hadde en karrosserilengde på 3.2 meter og egenvekt 500 kilo til en pris av 14.500 franske franc. Dette var den eneste modellen på programmet helt fram til 1982. Da fikk den selskap av 375 som hadde en egenvekt på 620 kilo og kostet 28.400 franske franc. Prisen på den opprinnelige 320 modellen var samtidig steget til 25.400.

Til 1983 ble 375 utgaven utvidet med en versjon kalt CT.

Modellåret 1984 ble det lansert en helt ny serie kalt Club bestående av modellene 32 på 3.2 meter samt 38 og 38 T på 3.75 meter.

Perioden tidlig på 1980-tallet var nok å regne for gullalderen for denne type vogner. Produksjonstallene nærmet seg 4.000 enheter i året og de ble eksportert til hele Europa, men også Japan, Chile, Australia, Saudi-Arabia, Island og USA.

Til 1985 gjenintroduserte man seriebetegnelsen Golf. Denne gang i form av en vogn med betegnelsen 340. I Club serien utvidet man modellprogrammet med modellen 30 på 3 meter.

1986 innebar ingen endringer i modellprogrammet.

Til 1987 ble Golf-serien utøket med modellen 380 på 3.8 meter og egenvekt på 500 kilo. De to Golf-modellene, 340 og 380, kostet dette året henholdsvis 28.500 og 31.350 franske franc. I Club-serien strøk man 38 T, og de tre gjenværende, 30, 32 og 38 var nå prissatt til 32.200, 36.500 og 39.500 franske franc.

1988 ble det heller ikke foretatt noen endringer i modellfloraen.

Til 1989 utøket man sortimentet i Club serien med variantene 30 DL på 3 meter og 31 T med en lengde på 3.2 meter. På slutten av 1980-årene startet man også produksjon av bobiler. Salget av disse oppgikk 1989 til 150 stykker.

Den eneste modellmessige endring til 1990 var at det i Club-serien tilkom en modell med navnet 38 CP. Bobilsalget fortsatte å å stige og endte på 350 salgsåret 1989/90.

20 september 1989 ble den siste versjonen av den legendariske sammenleggbare modellen Confort Matic produsert, etter totalt å ha blitt laget i 34.900 eksemplarer.

1991 innebar at Club-serien ble utøket med modellene 31 TDL og 38 T, slik at dette nå totalt omfattet 8 modeller til priser mellom 40.260 og 52.560 franske franc.

Den eneste modellmessige endring til 1992 var at 38 T ble strøket, og i stedet tilkom en versjon på 32 basis med betegnelsen T.

Modellåret 1993 gjennomførte man en betydelig utvidelse av modellprogrammet. På 31 basis tilkom versjonene TC og TDLC og på 32 modellene TDL og TDLC. Størst var fortsatt 38 som nå ble utvidet med versjoner benevnt T og CPC. Antall ansatte var nå 150 personer.

Til 1994 lanserteman en noe større modell i Club serien. Denne hadde betegnelsen 42, med en utvendig lengde på 4.62 meter. Den ble levert i to utgaver T og CP.

1995 tilkom 40, som helt ny modellbetegnelse. Denne hadde imidlertid samme lengde som 38, nemlig 4.28 meter. De fleste varianter fikk også en del nye versjoner slik at det totale modellutvalg nå var kommet opp i 23, fordelt på seks karrosserilengder. Prisnivået lå nå mellom 47.650 og 65.640 franske franc. Til 1995 ble samtidig modellserien Golf tatt ut av produksjon.

1999:

Til 1999 har man utstyrt vognene med et høyt plassert bremselys. Innvendig er møblene gjort noe lysere, og utvendig kan man nå, i tillegg til kulehamret-, også mot et pristillegg på 200 DEM, få vognene i glatt aluminium.

2007

Franske Rapido kan by på flere nye modeller til 2007-sesongen.

I 7 serien, som er halvintegrerte biler basert på Fiat lavchassis er tilkommet en versjon med betegnelsen 707. Denne har en total lengde på 5,99 meter med sengeplass til 3 personer. Planløsningen består av dobbeltseng og toalett bakerst i bilen, der sengen har dimensjonen 135x198 cm. Foran i bilen er det i tilknytning til førerhuset en L-sittegruppe, som omdannet til seng måler 80x190 cm. Kjøkkenet er plassert på passasjersiden.

Ny i denne serien er også modellen 783 som har tverrplassert fast dobbeltseng (135x210 cm) mot endeveggen. Kjøkken og toalett er plassert midt i bilen og i tilknytning til førerhuset finnes en L-sittegruppe på den ene siden og en stol til høyre rett innenfor inngangsdøren. Omgjort til seng er denne gruppen 69x210 cm. Bilens totale lengde er 6,99 meter.

I 70 serien som er halvintegrerte biler basert på Fiat med AL-KO chassis er tilkommet tre nye modeller, som alle har en utvendig lengde på 7,39 meter. Modell 7093 som har tverrplassert dobbeltseng helt bak i bilen, kjøkken på førersiden og toalett på passasjersiden og L-sittegruppe og sofa i tilknytning til førerhuset. Modell 7097 er i prinsipp samme planløsning, men med den forskjellen at sanitæravdelingen er delt med dusj og toalett i separate rom på hver sin side av midtgangen.

Modell 7098 har langsgående dobbeltseng og toalettrom i hvert sitt bakre hjørne.

Serie 9F, som er de integrerte bilene basert på Fiat, er blitt betydelig redusert til 2007. Man har bare beholdt 944F og 983F og som ny versjon er tilkommet 987F. Denne har en planløsning med dobbeltseng og toalett i hvert sitt hjørne bak i bilen. Kjøkken på førersiden og L sittegruppe og en liten benk i tilknytning til førerhuset. Sengemålet i den bakre dobbeltsengen er 135x198 cm, mens den fremre sengen har dimensjon 135x190 cm. Bilens totale lengde er 6,99 meter.

I stedet har man introdusert en serie Fiat/Alko baserte integrerte biler med seriebetegnelsen 90F/dF bestående av 5 modeller. Denne serien kjennetegnes ved at bilene har doble gulv, noe Rapido ikke har hatt tidligere. Minst av bilene i denne serien er 9048dF, 6,49 meter, der inngangen er helt bakerst i bilen, og man til høyre har plassert kjøkkenet, mens man i venstre hjørne har toalettrommet. I tilknytning til førerhuset er det en sittegruppe bestående av en L-formet sofa langs den ene veggen og en sittebenk langs den andre.

Modell 9083dF har tverrplassert dobbeltseng bakerst i bilen, kjøkken og toalett i midten, og L-sofa og stol i tilknytning til førerhuset. Dobbeltsengen har dimensjonen 141x210 cm, mens sengen i førerhuset måler 135x195 cm. Denne bilen har en utvendig lengde på 6,99 meter.

Samme utvendige mål er det på modellen 9087dF, men her består planløsningen av dobbeltseng og toalettrom bak i bilen.

Størst i denne serien er to versjoner på 7,39 meter med betegnelsene 9096F og 9097F. Begge disse har tverrplassert dobbeltseng bak i bilen, med dimensjon 141x210 cm, toalett og dusjkabinett på hver sin side av midtgangen og kjøkken på førersiden. Forskjellen er at 9096 har to sittebenker i tilknytning til førerhuset, mens 9097 har sittebenk og L-sofa.

Serie 9M er betegnelsen på de helintegrerte bilene basert på Mercedes chassis. Her er det to nye varianter til 2007. Modell 983M har en utvendig lengde på 6,85 meter og en planløsning bestående av tverrplassert dobbeltseng bak i bilen, toalett på inngangssiden og kjøkken på førersiden midt i bilen, samt L-gruppe og en liten sittebenk i tilknytning til førerhuset.

Den andre nye modellen er 999M, med en lengde på 7,4 meter. Her finner man helt bakerst toalett og dusj i hele bilens bredde. Deretter er det langsgående dobbeltseng på inngangssiden. Kjøkken er plassert på førersiden og i tilknytning til førerhuset er det en L-formet sittegruppe og en liten benk. Den bakre dobbeltsengen har dimensjonen 136x198 cm.

Totalt omfatter Rapidos 2007-program 26 grunnmodeller.

Les mer på: www.rapido.fr

RASTATT - D

Tysk produsent ved navn Rastatt Waggonfabrik som på slutten av 1950-tallet bygget campingvogner helt i stål.

RAVEN - GB

Engelsk campingvogn produsert av Raven Caravans i Croydon, grunnlagt av Norman Wilkinson Cox. Det første produktet ble laget 1923 og var en bobil bygget på et Ford chassis. Noe senere dette året laget man også en caravan til eget bruk. Både vogn og bobil ble også leid ut, og etter disse forsøkene valgte man å satse på campingvognen, da bobilen ofte befant seg i dårlig forfatning etter avsluttet leieperiode. Leieprisen for campingvognen oppgikk på den tiden til 10 Pund i uka.

Man startet derfor produksjon av vognen, som var 8 fot lang laget med trevegger påført malt seilduk. Den ga sengeplass til to personer og kostet 65 Pund. Man var svært bevisst at produktet måtte være lett, og man laget også en vogn som skulle kunne trekkes av en motorsykkel. Denne hadde en lengde på 6 fot og en bredde på 4 fot og seks tommer.

1925 presenterte man en vogn med fire sengeplasser på 12 fot til en pris på 125 Pund. Planløsningen besto av sittegruppe med to sengeplasser i den ene enden og en tverrplassert langbenk med overkøye i den andre. Veggene var laget i trelags plywood uten seilduk, og viste seg både vanntette og varige.

1926 kom den første modellen med lanternetak. Denne var på 10 fot og innvendig introduserte man en uttrekkbar sovesofa. Vognen var utstyrt med kullfyrt ovn og innredning laget i eik. Utvendig var vognen kledd med polert aluminium. Prisen var satt til 200 Pund. Man introduserte også modellen Dominion på 13 fot, som ble levert i versjoner med både enkle og doble vegger, til priser på henholdsvis 175 og 200 Pund. Alle vogner fra Raven hadde fra modellåret 1926 vindusrammer i metall og kroket aksel. Dominion modellen ble umåte populær og ble de neste fire årene utvidet med flere modeller i størrelser opp til 17 fot.

Man vokste raskt ut av sine opprinnelige produksjonslokaler på 5000 kvadratfot i Londons vestre deler, og tok i bruk et tre-etasjes produksjonsanlegg på 21.000 kvadratfot i Thames Ditton.

Aerodynamikk var blitt et stikkord i caravansammenheng og 1931 introduserte man modellen Argonaut som hadde en karosserilengde på 15 for. Denne hadde en nyrelignende form med tilnærmet full ståhøyde ved kjøkkenseksjonen midt i vognen, noe som var avstedkommet ved at gulv var montert nede mellom de langsgående chassisbjelkene. På den modellen introduserte man også romavdeling ved hjelp av skyvedører. Prisen oppgikk til 160 Pund.

1932 kom modellene Argosy og Argonette til priser på 125 respektive 90 Pund. Disse fulgte samme utvendige designmønster som Argonaut, men var av den såkalte 1-roms typen. Ved utstillingen i Olympia 1933 vant denne modellen sølvmedalje i en konkurranse utlyst av Institute of British Carriage and Automobile Manufacturers.

1934 kom Argosy modellen i en versjon med romdeling. Lengden var 11 fot og den lette vekten gjorde familiecamping mulig også for de med mindre motorsvake biler. Man introduserte samtidig støtteben laget i messing, som vakte stor oppmerksomhet. Disse var laget etter noe av de samme prinsippene som også i dag blir benyttet.

Nyheten til 1935 var at modellen Argonaut kom i en spesiell luksusutgave, med doble vegger og et meget forseggjort interiør.

Modellnyheten til 1936 var introduksjon av Raven Viking, med lanternetak, doble vegger og et luksuriøst to-roms interiør. Den kanskje mest betydelsesfulle nyheten på denne modellen var at den hadde fått 25 toms hjul, i motsetning til konkurrentene dom rullet på 30 toms, som på den tiden ble ansett som et minimum. Dette var muliggjort med ny gummiteknologi, og ble spådd å bli fremtiden for bruk i campingvogner.

Parallelt med utviklingen av campingvogner hadde man også en ikke ubetydelig produksjon av varetilhengere og annet materiell til industrielt bruk, samt også en viss produksjon av anleggsbrakker.

En vogn fra 1937 kunne man på slutten av 1980-tallet beskue hos caravanforhandleren Pertshire Caravans i Erroll. Denne solgte man i sin tid ny og fikk tilbake som innbyttevogn 36 år senere. Den var helt original og inneholdt det opprinnelige kjøkkenutstyr og vanntank.

1938 flyttet man fra de tidligere lokalene i London til Thames Ditton, en fabrikk som tidligere var benyttet av bilprodusenten A.C. Cars, og fikk med det en økning i produksjonsarealene fra 5.000 til 21.000 kvadratfot. Det særegne med den nye bygningen var at den var i tre etasjer, noe som kunne synes uhensiktsmessig for en produsent av campingvogner, men det var installert spesielle heiser som ikke gjorde dette til noe problem. Bygningen var i tillegg både oppvarmet og utstyrt med god belysning, slik at forholdene for de ansatte var vel ivaretatt.

Til 1939 hadde man et modellprogram bestående av seks vogner i størrelser mellom 10 og 18.9 fot.

Rett etter krigen ble fabrikken overtatt av Bruno Jablonski, eller Jablo, som han ble kalt.

Det var nå stor etterspørsel etter midlertidige bosteder og Raven produserte i den anledning en firkantet boks som ikke inneholdt noe annet enn noen køyesenger og en vaskeservant. Modellbetegnelsen var Mobile Billett. På utstillingen i Earls Court i 1949 viste man et modellprogram bestående av Mignon på 10 fot, Savoy på 14 fot og seks tommer samt Cottage på 18 fot.

1950 lanserte man modellen Duck, som var en kombinasjon av vogn/båt, tilegnet de som ville ha både båt og caravan kombinert. Den hadde en lengde på 20 fot og hele bodelen kunne tas av chassiset. Prisen var 450 Pund og man hadde store forventninger til modellen, særlig på eksportmarkedene.

I 1951 kom modellen Castle, på 14 fot, som standard ble levert med et solseil over frontvinduet.

Bruno Jablonsky hadde i løpet av krigsårene tilegnet seg en viss erfaring i bruk av syntetmaterialer og lim, og denne kunnskapen ble nå overført til caravankonstruksjon. Han startet med å lage sin plywood etter flystandard, der utvendig bekledning først var ekstrautstyr, men ble introdusert som standard i 1953. Han endret dette til å bli en form for sandwichkonstruksjon, der han brukte en kjerne av plastikk, med aluminium eller hardwood som eksteriørbekledning. I 1954 gikk man imidlertid tilbake til metoden med rammeverk i tre der mellomrommet ble fylt med isolasjonsmateriale.

RC - DK

Firmaet bak RC ble opprinnelig etablert av Henning Simonsen, etter at han av legene var blitt anbefalt å ta livet litt mer med ro. Man hadde campet i mange år og forsøkte derfor å bygge seg opp en fremtid som caravanforhandler. Man startet med import av Safari og året etter også Cabby, noe som Safari ikke ville godta, og man valgte da å beholde Cabby, som noe senere ble supplert med Adria. Firmaet holdt hus i byen Rubjerg mellom Hjørring og Løkken, og hadde følgelig navnet Rubjerg Camping Center.

Mot slutten av 1970-tallet startet man produksjon av telt-vogner i egen regi, et marked som etterhvert var på vikende front. Tanken var derfor å starte fabrikasjon av ordinære campingvogner. Grunntanken var at disse skulle være små og lette og i den anledning reiste brødrene Leo og Leif Sørensen 1980 til messen i Essen for å samle ideer. Man gikk samtidig til innkjøp av fem chassis og satte igang med bygge caravns på disse. De første fem vognene ble en umiddelbar sucsess, og 1981 ble det laget totalt 15 vogner, med merkebetegnelsen RC Caravans.

Til 1982 ble det fortsatt satset på en størrelse, 450, i to ulike planløsninger. Man hadde samtidig vokst ut av de tidligere lokalene og i mai 1982 tok man i bruk nye fasiliteter i Løkken. Vognene fikk en god mottagelse på hjemmemarkedet og foran 1983-sesongen la man opp til en fordobling av produksjonen, til 120 vogner. Samtidig hadde man utøket sortimentet til omfatte tre størrelser, 360, 450 og 530. Prisene lå mellom 35.000 og 60.000 danske kroner.

Modellåret 1984 besto programmet av seks modeller. Minst var modellen 320, som veide 375 kilo. Denne ble også importert til Norge, der den hadde en pris på 23.500 norske kroner. Norsk importør var Brødrene Halseth A/S. Modell 360 ble levert i tre varianter med benevnelsene U, T og TU. Neste størrelse var 450 og den største utgaven hadde betegnelsen 535 CT. Vognene ble nå også eksportert til Holland, der de ble importert av firmaet Otten Caravan & Technische Import. I desember 1984 tok man i bruk helt nye produksjonslokaler, der man kunne komme opp i en årsproduksjon på 700 enheter. Man hadde nå vokst til å bli danmarks største caravanprodusent.

1985 ble vognene også importert til Sverige der det ble satset på to modeller, 320 og 360 U, til priser på henholdsvis 37.000 og 41.500 svenske kroner. Bak importen sto firmaet Värmlandsvagnen, som ble drevet av Lars Larsson. Man bygget samtidig ut et forhandlernett bestående av 18 stykker. Den totale produksjonen oppgikk nå til 380 vogner.

Til 1986 ble vognene gitt seriebetegnelsen Mini-Put. Modellmessig hadde 320 fått selskap av en versjon kalt T, og som helt nye versjoner hadde tilkommet 420, i T og U utgave. 535 modellen var etterhvert bitt strøket av programmet. Firmaet ble nå ledet av grunnleggerens sønn, Leo Simonsen, som da bare var 30 år og formodentlig verdens yngste caravanprodusent. Antall ansatte var nå kommet opp i 26 personer.

Modellåret 1987 utvidet man sortimentet med en ny minstemann, i form av modellen 280, med en karrosserilengde på 3.15 meter. 450 modellen var utgått og istedet hadde man supplert med modellene 500 T på 5.1 meter og 570 TU, med en utvendig lengde på 5.7 meter, og boggi. Vognprogrammet hadde på det danske markedet et prisleie mellom 28.985 og 74.985 danske kroner. Utseendemessig hadde vognene nå fått ny front med helintegrert gasskasse. Modellene 280 og 320 var hvite med brune dekorstriper, mens de øvrige hadde et mer gulhvitt karrosseri med dekorstriper i burgunderrødt. Vognene ble, i tillegg til det skandinaviske markedet, fortsatt eksportert til Holland, der de nå ble importert av samme firma som også hadde Polar på programmet. Den voldsomme veksten hadde vel kanskje gått litt for fort, slik at både økonomi og kvalitet hadde blitt noe skadelidende. Man hadde også en lønnskonflikt med de ansatte, noe som gjorde at fabrikken en periode ble okkupert av de ansatte. I mars gikk man ut å annonserte etter nytt personale, samtidig som fabrikken gjennomgikk en betydelig rasjonaliseringsprosess i samarbeid med Teknologisk Institutt. Denne prosessen kostet i seg selv flere millioner kroner, og som et resultat ble man av de ansatte klaget inn for arbeidsretten, da man mente den gikk på bekostning av tidligere inngåtte lønnsavtaler. Fabrikkens leder, Leo Simonsen, vurderte mens dette pågikk å flytte hele produksjonen over grensen til Tyskland, der man vurderte flere alternativ. Det hele endte imidlertid med at fabrikken 1. august 1987 ble overtatt av brødrene Ivar og Paul Lyhne fra Ålborg, som i første omgang arbeidet hardt for å få en bedring på feltene økonomi og produksjon.

1988 tilkom som ny utgave 340 H, som var spesialtilpasset for rullestolbrukere. 570 modellen ble strøket og det øvrige program gjennomgikk bare mindre modellmessige endringer. Man hadde nå 20 forhandlere spredd over hele Danmark. Man hadde også fått ny importør i Holland, i form av firmaet Frans de Witte.

1989 fikk vognene helt nytt karrosseri og ble presentert i to serier, Piccolo og Holicamp. Karrosseriet var fortsatt hvitt, men nå med dekor i grått og rødt. Piccolo serien startet med to modeller med en utvendig lengde på 3.25 meter og betegnelsene 280 og 290. Modellen 320 hadde en utvendig lengde på 3.45 meter og den største utgaven i denne serien målte 3.62 meter og hadde betegnelsen 350 T. Samtlige vogner hadde en utvendig bredde på 1.98 meter. Prisleiet lå i Norge mellom 39.950 og 52.240 kroner. Holicamp serien startet med tre versjoner 400 med en utvendig lengde på 4.23 meter, og betegnelsene 400, 400 TK og 400 TU. I denne serien fant man også modellen 460 T, med en utvendig lengde på 4.85 meter. Den utvendige bredden på denne modellserien var 2.08 meter. Prisene i Norge var 59.950 respektive 68.500 norske kroner. Til 1989 presenterte man også sin første bobil.

Til 1990 fikk vognene ny gasskasse med nye luker og endret holder for gassflaskene. Vanntanken ble nå plassert inne i vognen. Man foretok også en total gjennomgang av vognenes varme- og ventilasjonssystem. Det ble også innført et 1-nøkkel system. Piccolo-programmet forble uendret, mens Holicamp ble utvidet med modellen 460 S samt to versjoner 520, i T og CT utgave. Antall ansatte var nå kommet opp i 45 personer og man disponerte et fabrikkareal på 4.000 kvadratmeter. 80 prosent av produksjonen ble eksportert.

Til modellåret 1991 ble Piccolo serien utøket med modellen 390, på 4.13 meter, mens Holicamp rullet uforandret videre. Merket fikk ny svensk importør. Den tidligere importøren, Värmlands Caravan, ville konsentrere seg på sin satsing på bobiler og overlot importen av RC til Staffan Hamlet på firmaet Fribo i Sollebrunn. Han slo seg sammen med Peter Ribbing, som hittil hadde solgt bobiler, og etablerte selskapet Sollebrunn Caravan AB.

I januar 1991 måtte produsenten innføre betalingsstopp, noe som selvsagt indikerte store økonomiske vanskeligheter. Man opprettholdt imidlertid fortsatt produksjonen, som oppgikk til rundt 800 vogner og 100 bobiler. Antallet ansatte var 45 personer. Man hadde også en omfattende eksport til bla. Sverige, Norge, Belgia, Nederland og Tyskland.

Da fabrikkens bankforbindelse dro inn kassakreditten, på begynnelsen av 1992, var det ikke annet å gjøre for eieren, Poul Lyhne, enn å stoppe produksjonen. Det ble imidlertid startet forhandlinger for å finne en eventuell kjøper til konsernet. Flere interessenter var inne i bildet, men uten at man kom frem til konkrete resultatet. Antall ansatte ved konkursen oppgikk til 30 personer. Det hele medførte også at den svenske importøren, Sollebrunns Caravan AB, ble tvunget til å innstille betalingene.

REAL-LITE - USA

Amerikanske campingvogner, alkovebiler, semitrailere og campers produsert siden tidlig på 1970-tallet av Juno Industries i Cassopolis i Michigan. 1988 omfattet fabrikkens program av alkovebiler modeller mellom 23 og 29 fot. Disse hadde betegnelsen Futura SE og var byggd på Ford-chassis. Rammeverket var en blanding av tre og aluminiumslaminat med veggbekledning i glassfiber og takplate i noe som ble benevnt PDM gummi.

På vognsiden hadde man modellserien Futura, som besto av modeller mellom 18 og 34 fot. En vogn med lengde på 23.6 fot kostet 12.530, og den største 21.850 Dollar. Ble rundt 1990 også importert til Norge av firmaet Scan-Am i Røyse.

REGENCY - GB

Engelsk campingvogn produsert av et firma i Birkenhead, som hovedsakelig var sysselsatt med produksjon av butikkinnredninger. Man hadde satset store summer på design og produktutvikling, men vognene manglet appell til det kjøpende publikum med sitt noe særegne yttre. De hadde et meget omfattende standardutstyr, fast vanntank, stekeovn, kjøleskap og dusj, nokså sjelden på den tiden. Vognene ble produsert fra 1965 til juli 1970.

De ble laget i helstøpt glassfiberarmert plast, der til og med de innvendige overskap var integrert i støpeprosessen.

Det utvendige design var det nok absolutt diskusjoner om på sin tid, og enkelte nølte da heller ikke med å kalle den stygg, men for eierne ble dette langt mer enn oppveid av vognens øvrige kvaliteter.

Eierne av Regency vogner kunne ikke få fullrost sine produkter, og selv lenge etter at fabrikken var gått overende kunne man i annonser i engelsk presse lese annonser der folk ønsket å kjøpe slike vogner. Den ble karakterisert å være i en klasse for seg selv, også sammenlignet med vogner som var dobbelt så dyre. Det man spesielt fremhevet var selve konstruksjonen, den håndverksmessige innredning, sengekvaliteten, og en liten detalj som det faktum at vognen var utstyrt med myggnetting under takluken. En detalj som i dag er standardutstyr på de fleste vogner, men som Regency på sin tid var alene om.

Modellutvalget omfattet to versjoner Chatsworth og Glamis, som begge hadde en lengde på 13.6 fot.

REGENT - GB

Engelsk campingvogn produsert av A.J. Bayliss & Son Ltd. i Solihull.

REGINA - F

Fransk caravanprodusent med fabrikk i Villeneuve Loubet. Det første modellåret var 1964 da man hadde sju versjoner på programmet. Minst av disse var Piccolina med en lengde på 3.4 meter fulgt av Elena på 3.75. Karrosserilengden 4 meter var felles for modellene Carina og Bambina. Lengden 4.7 meter ble også benyttet på to vogner, nemlig Stella og Sabrina. Størst var dette året Graziella med en utvendig lengde på 5.1 meter.

Til 1965 ble programmet utøket med modellene Reginetta på 3.2 meter, Jolina på 4.4 og Imperia på 5.25 meter. Bambina og Stella ble dette året droppet fra paletten.

1966 forsvant modellene Elena og Graziella, og istedet gjenintroduserte man betegnelsen Bambina.

1967 presenterte man en ny minstemann i form av modellen Mignonetta på 2.75 meter. Man gjenintroduserte også modellene Elena og Stella.

Til 1968 ble Mignonetta levert i en A og en B versjon. Strøket fra programmet ble dette året Reginetta, Stella og Imperia. Totalt hadde man sju modeller på stallen til priser mellom 6.425 og 11.950 franske franc.

1969 innebar en gjenintroduksjon av modellen Reginetta, nå med tilleggsbenevnelsen Lux. Tilbake i programmet var også modellen Imperia. Helt ny var Adria med en karrosserilengde på 6.5 meter. Det øvrige modellprogram utøket til å omfatte en Luxe og en Comfort versjon.

1970 ble programmet videreført nokså uforandret.

Myheten til 1971 var introduksjonen av en modellserie kalt Marine, med et modellutvalg bestående av tre utgaver, 550, 650 og 850.

1972 var programmet øket til 19 versjoner der modellen Reginage var helt, og Imperia nå kunne leveres i tre versjoner, A, B og H.

1973 ble produksjonen splittet i tre serier, benevnt Confort, Luxe og Habitation. Confort-serien hadde en helt ny modell med navnet Frigonetta på 2.75 meter og omfattet ellers modellene Reginetta og Elena. Prisene på disse var henholdsvis 8.250, 7.250 og 9.250 franske franc. Modellserien Luxe omfattet de andre modellene fra fjorårsprogrammet, totalt 10 utgaver fordelt på lengder fra 3.2 til 5.25 meter. Prisnivået på denne serien lå mellom 9.250 og 15.750 franske franc. Modellserien Habitation omfattet de tre tidligere Marine modellene, 550, 650 og 850, som kostet henholdsvis 22.750, 27.750 og 33.750 franc.

1974 ble programmet i Comfort-serien betydelig utøket ved at man også innkluderte de modellene som man året før kun hadde hatt Luxe-utførelse. Ny modell i Luxe-serien var Regineige på 4.4 meter, mens Habitation ble beholdt uendret.

Til 1975 ble Luxe-serien droppet i sin helhet, mens Habitation serien ble utvidet med den tidligere Luxe-modellen Imperia på 5.25 meter, som nå fikk bredden øket til 2.4 meter. Man lanserte også en helt ny versjon kalt 1100, med en karrosserilengde på hele 11 meter. 1975 ble imidlertid det siste produksjonsåret.

REINKE - D

Tysk caravanprodusent fra Freiburg som debuterte 1960 med modellene Komet, C3.5 og C4, med egenvekter på henholdsvis 400, 540 og 665 kilo. Prisene gikk fra 4.825 DEM til 6.800 DEM.

REITSMA - NL

De første campingvognene fra firmaet Reitsma i Drachten ble presentert 1959, i form av en konvensjonell vogn på 3.6 meter og betegnelsen Uiver. Til 1961 lanserte man modellene Pelikaan på tre meter og Reiger med en karrosserilengde på 4.05 meter, som begge kunne utstyres med lanternetak.

1964 ble firmaet overtatt av ERO i Ede, og bedegnelsen omgjort til Ero-Reitsma, som fortsatte produksjonen fram til 1968, i form av vogner med betegnelsene 297 og 366.

RESENÄR - SF

Betegnelsen brukt på 1970-tallet på vognene som ble solgt på det svenske markedet fra den finske Matkaaja-fabrikken (se denne).

RESVIL - S

Svensk vogn produsert av Wanners Snickeri & Karrosserifabrikk i Lidkøping fra 1961. Det første året hadde man en modell på programmet med lengde på 3,24 meter, egenvekt 290 kilo og prislapp på 4.200 svenske kroner. 1964 var modellutvalget øket til to, benevnt Standard og Special med lengder på 3,35 og 3,65 meter.

1965 ble det kun satset på Special, men året etter gjenintroduserte man også Standard betegnelsen. Nå på en vogn medlengde på 3.28 meter og bredde 1.76. Prisen på Standard var 6.175 mens Special kostet 7.660 svenske kroner.

1967 medførte ingen modellmessige endringer og 1968 var det igjen bare Special som sto på programmet.

Til 1969 utøket man med modellen Komfort, som var en vogn med lengde 4.38 meter. Prisene var nå henholdsvis 8.200 og 12.300 svenske kroner.

Dette programmet ble videreført fram til 1972 da man gjenintroduserte Standard betegnelsen. Denne gang på en vogn med utvendig lengde på 3.2 meter. Komfort modellen ble samtidig strøket. Dette var det siste året vognene ble laget og prisen på Standard var nå 11.000 kroner og Special 14.500. Totalt hadde man produsert rundt 50 vogner.

REX - F

Fransk campingvogn som ble produsert av amerikaneren R.R. Miller. Han var en ivrig speider og var kommet til Frankrike i forbindelse med 1. Verdenskrig 1914-18. Da krigen var over ble han værende i Frankrike for å prøve å etablere speiderbevegelsen og deretter campinglivet. Han etablerte en egen forretning som i 1923 fikk navnet Centre franco-americain/Maison du camping der man solgte all mulig campingutstyr, telt, varehengere og sammenleggbare teltvogner samt ordinære campingvogner av engelsk opprinnelse. Med utgangspunkt i de engelske vognene startet man på begynnelsen av 1930-tallet egen produksjon under merkenavnet Rex. 1934 hadde man tre modeller på programmet, som også kunne leveres med nedsenkbart tak. De hadde sengeplass til mellom 2 og 6 personer og kunne leveres både innredet og uinnredet. Uten innredning startet prisene på 7.500 franske franc, mens man for en vogn med innredning og nødvendig utstyr måtte betale 9.000 FRF. Den minste modellen hadde dimensjonen 3,00x1,85 meter og veide 375 kilo, mens den største målte 4,40x1,95 meter og veide 550 kilo. 1937 startet prisnivået på 16.500 franc. Utbruddet av 2. Verdenskrig satte en stopper for produksjonen, som ikke ble gjenopptatt etter krigen.

REX - D

Bak dette prosjektet sto Klaus Thiele som på slutten av 1960-tallet hadde debutert som vognprodusent. Han valgte imidlertid istedet å fortsette som Tabbert- og Knaus forhandler, men i forbindelse med utstillingen Freizeit 1977 i Hamburg presenterte han en ny serie vogner med betegnelsen Rex. De var byggd i en helt nyanlagt fabrikk i Henstedt-Ulzburg ved Hamburg. Man viste tre størrelser, 5 , 5,5 og 7 meter, til priser mellom 15 og 25.000 DMark. Man startet også produksjon av bobiler.

REYNOLDS - GB

Engelsk campingvognprodusent som til 1939 laget en versjon med betegnelsen 4-Berth. Denne hadde en karrosserilengde på 13.6 fot og en prislapp på 115 Pund.

RH - S

Svensk campingvogn produsert fra 1948 av firmaet R. Håkansson i Eringsboda, og senere AB Eringsboda karrosseri-industri. I hovedsak ble det bygget to versjoner, Midget med karrosserilengde på 2,7 meter og Campmaster med lengde 3,2 meter. Prisene var 1957 svenske kroner 2.850 og 4.600. I tillegg var det også mulig å få seks større modeller. Vognene var utvendig kledd med vannfast mahogny-plywood. Modellspekteret ble betydelig utvidet i løpet av 1960-årene. 1960 sto to modeller på programmet, Weekend og Curir, med lengder på henholdsvis 2.8 og 2.9 meter. Prisene var 2.800 og 3.925 svenske kroner.

1961 introduserte man ytterligere en Weekend versjon. Denne hadde en lengde på 3.7 meter og ble gitt betegnelsen Senior, mens den tidligere modellen nå ble benevnt Junior. Ny modell var også Caravan på 3.75 meter. Vognene lå nå i prisleiet mellom 2.925 og 4.325 svenske kroner.

Modellen Caravan ble midlertidig strøket til modellåret 1962.

Til 1963 forsvant modellen Weekend Junior og ble erstattet av en vogn kort og godt kalt Junior på 2.9 meter. Curir fikk samtidig karrosseriet forlenget til 3.2 meter. Man gjenintroduserte også betegnelsen Caravan, nå på en vogn på 4.4 meter. Helt ny var modellen Comet med en utvendig lengde på 3.9 meter.

1964 videreførte man det samme modellprogrammet, som nå lå i pris mellom 4.500 og 7.600 svenske kroner.

Ny modell til 1965 var Carawell med en lengde på 6.3 og bredde på 2.2 meter. Modellen Caravan ble strøket.

1966 medførte ingen endringer, men året etter ble Curir strøket av programmet.

Til og med modellåret 1970 ble det ikke fortatt noen endringer, men prisene var da øket til mellom 8.500 og 25.800 svenske kroner.

1971 forsvant modellen Junior.

1972 ble produksjonen delvis avsluttet, da det nå bare var en versjon igjen, Comet, med en karrosserilengde på 4,2 meter og pris på 14.600 svenske kroner. Man gikk deretter kun over til å lage vogner på bestilling og 1976 var det mulig å velge mellom 4 størrelser, hvorav en med boggi.

RHEINLAND - D

Tysk vogn produsert av Günther Hennerici som til da hadde skaffet seg et navn som produsent av Eiffelland. Etter at denne gikk konkurs 1974 og ble overtatt av Knaus, startet han opp på nytt med merket Rheinland, fra sin fabrikk i Polch. Disse kunne til det yttre påminne litt om Eifelland. 1976 besto modellprogrammet av vogner i størrelsene 390, 450, 475, 550 og 720.

RICE - GB

Engelsk produsent av sammenleggbare vogner med oppstart 1925. Vognene utmerket seg med et både snedig og lett design, og var i produksjon fram til 2. verdenskrig.

RIMOR - I

Italiensk produsent etablert 1977. Man laget såvel bobiler basert på Ford Transit, Ducato og Iveco som campingvogner. Produktene ble laget ved CI-fabrikken som var beliggende i Poggibonsi i nærheten av Siena.

Sesongen 1992 var man en av Europas største produsenter på Ford-basis, med rundt 1900 enheter.

1994 startet man også eksport av campingvogner med modellbetegnelsene Squash og Polaris.

Modellåret 1995 hadde man rundt 20 ulike varianter basert på Ford og Ducato, samtidig som man lanserte modellserien L'Europeo, der pris var det fremste salgsargument.

25. september 2005 døde firmaets grunnlegger Luano Niccolai av et hjerteinfarkt, 67 år gammel. Ledelsen av firmaet ble da overtatt av sønnen Simone Niccolai.

RITE - GB

Campingvogner produsert på begynnelsen av 1930-tallet av karosserifirmaet W. Wright & Son. Karrosseriformen påminnet om Car Cruiser, men så allerde da nokså alderstegen, og slo følgelig ikke an i markedet. Produksjonen ble følgelig av relativt kort varighet.

Etter 2. Verdenskrig startet man imidlertid opp igjen med caravanproduksjon, under merkenavnet Charnwood.

RIVASTELLA - F

Fransk produsent av campingvogner i armert glassfiber, med produksjonsstart midt på 1950-tallet. Laget vogner i de fleste størrelser der isolasjonstykkelsen var mellom 6 og 14 cm. På slutten av 1950-tallet laget man også karrosseriet til en vogn fra Kip. I tillegg til campingvogner laget man også boenheter tilpasset de fleste formål og noen ble endog benyttet i Antarktis.

1964 sto to utgaver på programmet Antares på 4.36 meter og Jupiter på 5.56 meter.

Til 1965 utøket man sortimentet med modellene Licorne på 5 meter, Hercule på 6.6 meter og Centaure på 7.9 meter. Samtidig fikk Antares øket lengden til 4.7 og Jupiter til 5.95 meter.

1966 beholdt man det samme programmet, men 1968 utvidet man med modellen Neptune med en lengde på 10.4 meter.

Nye modeller til 1968 var Ceres på 6.76 meter, Saturne på 8.4 og Pluton på 9.2 meter.

1969 holdt man uforandret modellspekter, der prisene nå lå mellom 24.525 og 64.200 franske franc.

1970 ble versjonene Ceres, Pluton og Neptune strøket, mens Antares og Licorne til gjengjeld ble levert i to utgaver.

1971 ble det ikke gjort noen endringer blant modellene, men 1972 gjenintroduserte man betegnelsen Pluton. Denne gang på en vogn med lengde på 9.9 meter.

1973 utøket man med modellen Neptune, som også den hadde en lengde på 9.9 meter, den forsvant imidlertid året etter.

Ny modell til 1975 var Junon som hadde en karrosserilengde på 4.2 meter. Det ble ikke foretatt noen endringer blant de øvrige modeller, og prisleiet lå nå mellom 17.500 og 67.000 franske franc.

1976 ble vognene lavet i to serier, Prestige og Super-Prestige. Modellutvalget var det samme i begge, og var identisk med fjorårets. For vognene i Prestige serien måtte man betale mellom 30.800 og 110.000 franske franc, mens Super-Prestige betinget en pris på mellom 41.500 og 144.500.

Til 1978 ble programmet splittet i tre serier, Tourisme, Chantier Tourisme og Chantier Residence. I Tourisme-serien fant man modellene Mini Junon og Junon på 4.2 meter, Antares på 4.7 og Licorne på 5.1 meter. Prisene på disse var henholdsvis 21.400, 24.600, 29.000 og 36.000 franske franc. Modellserien Chantier Tourisme ble utgjort av modellene Jupiter og Hercule til priser på 47.000 og 68.000 franske franc. I Residence serien gjenfant man modellene Centaure, Saturne, Pluton og Neptun til priser mellom 77.500 og 110.600 franc.

1979 hadde man redusert til to serier, Tourisme og Habitation. Modellmessig var det ingen større endringer, men modellen Licorne var nå overført fra Tourisme til Habitation-serien.

På slutten av 1970-tallet presenterte man også en 5th-Wheel etter amerikansk mønster.

RIVIERA - F

Fransk produsent beliggende i La Sentinelle som startet med caravanproduksjon tidlig på 1960-tallet. Modellåret 1963 hadde man fem modeller på programmet. Minst av disse var Cigale på 3.2 meter fulgt av Vallauris på 4 meter, som kunne leveres i en Standard og en Luxe utgave. Det samme gjaldt også den største modellen Calvi på 4.2 meter.

Det samme modellprogrammet ble beholdt 1964, men 1965 ble Cigale byttet ut med en vogn kalt Monaco på 3.4 meter.

Det samme modellprogrammet ble beholdt til og med 1968, da de hadde et prisleie mellom 11.000 og 16.200 franske franc.

1969 forsvant Vallauris modellene og til 1971 tilkom ytterligere en variant basert på Monaco.

Foran 1975-sesongen lanserte man modellen La Mole på 3.8 meter. Programmet hadde dette året et prisnivå fra 20.800 til 24.100 franske franc. Dette ble det siste året vognene ble produsert.

Man hadde også en bobil på programmet, der man hadde plassert en av fabrikkens campingvogner på chassiset til en Mercedes 206.

RIVIERA - GB

Liten engelsk fabrikk beliggende i Beverley, rett ved siden av Ace fabrikken. Etablert i 1968 av Derek Upfield, som tidligere hadde jobbet for Ace. Modellutvalget besto de første årene av to modeller, på 12 og 14 fot, som fikk en gos mottagelse av fagpressen.

Modellåret 1971 hadde man fire modeller på programmet. Disse fordelte seg på to versjoner Monaco, A og B, med en lengde på 3.86 meter og pris på henholdsvis 493 og 499 Pund. Modellen Riviera hadde en lengde på 4.42 meter og kunne også den leveres i to utgaver til priser på 539 og 545 Pund.

På vårparten 1971 lanserte man en ny modell med betegnelsen Tropez. Karrosserilengden var 3.81 meter, med en planløsning bestående av toalett og kjøkken ved endeveggen, og langbenker foran. Interiøret var utført i eik, og vogna var utstyrt med tekstiler av høy kvalitet. Den utvendige fargekombinasjon var hvit med dekor i gull. Chassiset var av Peaks fabrikat og som isolasjon ble benyttet polystyren i veggene og glassfiber i gulv og tak. Prisen var satt til 525 Pund. Til 1972 forsvant modellbetegnelsen Riviera og ble erstattet av Rimini, som også den målte 4.42 meter. Fabrikken ble ledet av en herr D.M. Upfield.

1973 startet man også produksjon av mobile-homes, noe som medførte at det ordinære modellprogrammet ble bibeholdt. Prisene på de tre modellene var nå 549, 569 og 589 Pund.

Til 1974 hadde man et helt nytt modellprogram bestående av Cougar på 3.35 meter, Caravelle på 3.96 meter og Concorde på 4.57 meter. Prisene var henholdsvis 589, 649 og 699 Pund. Produksjonen av ordinære caravans ble imidlertid oppgitt til fordel for mobile-homes.

RMS - S

Svensk vogn produsert av RMS Industri i Skultorp. Ble 1964 levert i to størrelser med karrosserilengde på henholdsvis 2,55 og 2,75 meter, og modellbetegnelsene Junior og Senior. Prisene var 4.200 og 5.200 svenske kroner.

Til 1965 var det bare Junior som ble viderført. Den fikk karrosseriet forlenget til 2.65 meter og prisen øket til 5.300 svenske kroner.

Til 1966 hadde man et helt nytt modellprogram bestående av modellene Conti på 2.85 meter og Continental på 3.8 meter. Egenvektene var henholdsvis 425 og 650 kilo og prisene 5.800 og 8.000 svenske kroner. Dette var det siste året vognene ble produsert.

ROADMASTER - AUS

Australsk produsent beliggende i Lonsdale. Produserte campingvogner etter kundenes egne ideer og ønsker.

ROAMA - GB

Vogner produsert midt på 1930 tallet av W.T. Rudd med produksjon i den sørlige delen av London. Man hadde inngått en eksklusiv avtale om å få benytte en ny type bakelitt-materiale, som muliggjorde en mer fleksibel utforming av karrosseriet. Vognene utmerket seg også med sin lette vekt.

ROBIN - GB

Opprinnelig et vognfabrikat med produksjonsstart i 1952, laget av firmaet The Robin & Trailer Assembly Company i Beverley.

1965 ble en av firmaets modeller, 14, på 4.4 meter importert til Sverige der den hadde en pris 7.700 svenske kroner. Svensk importør var firmaet HK Caravan Import & Eksport i Stocholm.

Året etter ble det satset på versjonen 12, som målte 3.45 meter og kostet 7.200 svenske kroner.

I 1967 ble firmaet overtatt av Willerby Caravan Co., og da denne la ned produksjonen av ordinære campingvogner i 1968 ble Robin Willerby-konsernets caravan-merke, mens man kun laget mobile-homes med benevnelsen Willerby.

Modellåret 1971 sto tre versjoner på programmet, benevnt 10, 12 og 14 med lengder på 3, 3.8 og 4.04 meter. Prisene i England var henholdsvis 380, 445 og 490 Pund.

Det samme modellprogrammet ble videreført 1972. Både Willerby og Robin ble eid av selskapet Burndene Investments. Styreformannen for dette selskapet, John Richardson, gikk av i 1972 og omkom kort tid etter i en bilulykke.

Til 1973 ble programmet utvidet ved at modellen 12 nå kunne leveres i to utgaver, 2 og 4. Man var også representert på det danske markedet, der vognene hadde metriske betegnelser. Minst var 315 fulgt av 385 LB og to versjoner 435, LB og T, mens den største modellen hadde betegnelsen 550. Prismessig lå vognene i Danmark mellom 10.985 og 19.985 danske kroner.

Til 1974 ble 12-2 erstattet av versjonen 12-5, og som helt ny vogn kom 13 på 3.96 meter.

Modellåret 1975 innebar et helt nytt modellprogram bestående av to versjoner 335, 2 og 4. To utgaver 400, 4 og 5, samt 450. Prisene lå mellom 771 og 949 Pund.

Det ble ikke foretatt noen større endringer til 1976. Vognene var imidlertid nå også å finne i Norge der de var prissatt mellom 16.900 og 20.800 norske kroner.

Til 1978 fikk vognen et noe mer aerodynamisk design, samtidig som man utøket hjulavstanden for å bedre kjøreegenskapene. Vognene fikk samtidig ny utvendig dekor i hvitt, grønt og grått. Modellprogrammet var utøket med 500 med en karrosserilengde på 5.09 meter.

1979 medførte at 335/4 og 500 ble strøket, og i stedet tilkom på 400 basis modellen 2. Prisene gikk fra 1.946 Pund for 335/2 til 2.182 for 450.

Til 1981 ble vognene også importert til Frankrike, der man var representert med modellene 350, 400 AN og AS, 420 BN og BS samt 450 i B og S versjon. Prislappene lå i området fra 20.000 til 25.885 franske franc.

Modellåret 1983 hadde man i England et program bestående av modellene 400 2 og 5 på 4.11 meter, 450-5 på 4.55 samt toppmodellen Argyll på 5.54 meter. Prisene lå mellom 3.198 og 5.585 Pund. Dette var det siste året vognene ble produsert.

RODWAY - GB

Engelsk produsent fra Bristol som produserte campingvogner fra tidlig på 1970-tallet. Modellåret 1971 hadde omfattet programmet vogner med betegnelsene Dumpy og Iota T på 3.05 meter, Iota, Mercury og Rapier T på 3.2 samt Mercury T på 3.8 meter. Prisene lå mellom 345 og 412 Pund.

Til 1974 ble Mercury modellen strøket samtidig som Mercury T fikk forkortet karrosseriet til 3.35 meter. Rapier fikk på sin side forlenget dette til 3.43 meter. Programmet var nå prissatt til mellom 418 og 490 Pund.

Senere gikk man over til å levere vognene uten innredning, slik at kunden kunne møblere selv. Vognene var bygget rundt et rammeverk av tre og isolert med glassull.

1983 var modellbetegnelsen Rapier, som ble levert i tre utgaver, 14, D12 og DIY. Samtlige hadde en karrosserilengde på 4.17 meter og prisen for de to første som var ferdig innredet var 3.162 og 4.600 Pund, mens gjør det selv varianten kostet 2.012 Pund. Produksjonen opphørte 1984, da man hadde to utgaver på programmet, 14 og de Luxe.

ROHAB - S

Merket var en forkortelse for Ronneby Husvagnar Aktiebolag og startet med en engelskbygg vognserie som var gitt navnet Rohab i størrelsene 320, 330 og 420. Tok 1970 over produksjonen av Opio-vognene.

ROHAB-OPIO - S

Svensk vogn som startet med betegnelsen Stjärnvagnen, for senere å bli overtatt av Opio Pumpefabrikk, med følgende navneendring til Opio for så 1970 å bli overtatt av Ronneby Husvagnar og nok en navneendring, nå til Rohab-Opio. De fleste av de ansatte ble med over til de nye eierne i Kallinge, der man hadde nye skreddersydde lokaler, der produksjonen foregikk i to linjer, med en månedskapasitet på 60 vogner. Man hadde også etablert en egen utviklingsavdeling. Ved presentasjonen av modellprogrammet for 1970 uttalte fabrikkens sjef, overingeniør Stig Newin, at han trodde at antallet campingvogner i Sverige ville fordobbles innen 5 år. Den modellmessige nyhet til 1970 var introduksjonen av 670, som hadde en karrosserilengde på 3.88 meter. Man introduserte også en egen femårig vognskadeforsikring, etter samme mønster som Volvo på den tiden hadde på sine biler.

1971 forsvant modellen 600 og i stedet fikk 670 en søstermodell kalt 671 R. Helt ny var modellen 771 LT som målte 4.4 meter. Prismessig lå vognene mellom 9.300 og 15.250 svenske kroner.

1972 ble modellprogrammet beholdt, men til 1973 forsvant 660 og 670, men til gjengjeld kom 671 i to utgaver, LP og LC. 771 ble også tatt av plakaten og erstattet av modellene 773 og 773 LT som begge hadde en lengde på 4.6 meter.

Vognene ble importert til Norge av firmaet Ferie og Fritid A/S. Fabrikken gikk konkurs 1974.

ROLEAS - GB

Engelsk vogn fra slutten av 1930-tallet. Hadde en versjon på programmet, med en karrosserilengde på 13.6 fot. Denne hadde enkle vegger og kostet da, i 1939, 115 Pund.

ROLLALONG - GB

Firmaet etablert på 1930-tallet av Murray Lindner under firmanavnet Cheltenham Caravan Company. I begynnelsen var merkenavnet Roll-Along, Skapte seg et navn for en rekke underlige kreasjoner.

I 1936 laget man en modell kalt Streamer med et svepende endestykke, der man midt på hadde plassert inngangsdøren i form av et firkantet påbygg. Vognen var utstyrt med varmt og kalt vann samt nedfelt badekar. Den hadde også to frittstående lenestoler som kunne omgjøres til senger.

Til 1939 laget man to modeller, med lengder på 8 og 12.6 fot. 1955 hadde man tre modeller på programmet, Nimbus, Shooting Star og Stratus, med lengder på 12 respektive 15 og 22 fot. Prisene lå mellom 289 og 875 Pund. 1955 laget man, etter oppdrag fra den engelske Cravan Club, også en spesiell liten vogn på 6.3 fot som ble gitt som gave til Prins Charles og prinsesse Anne.

ROLLER - I

Etablert i 1948, som en underavdeling av firmaet Sairauto, som var et lite familieeid selskap, drevet av Giorgio Toniolo. Den første vognen hadde betegnelsen Roller Saura 300, med en lengde på 3 meter. Den ble laget i en serie på 10 eksemplarer og kostet 650.000 lire.

Til 1960 hadde man vokst til et et lite industrikonsern, med en årlig produksjon på et par 100 enheter. Man hadde også en viss eksport, til bla. Holland.

1962 tok man i bruk helt nye produksjonslokaler i Calanzano, rett utenfor Firenze, der man siden har holdt hus. På begynnelsen av 1960-tallet etablerte man også en egen produksjonsbedrift i Spania.

Totalt ble det 1964 produsert litt i underkant av 1.000 vogner, og omsetningen lå på circa 1 milliard lire.

1965 steg årsproduksjonen til 1500 vogner.

Modellåret 1966 ble vognene også importert til Sverige. På programmet sto tre modeller, 304 SL på 3.15 meter, 400 L2 på på 4 meter og 500 SL med en karrosserilengde på 5.15 meter. Egenvektene var 500, 640 og 725 kilo og prisene 7.900, 9.600 og 13.300 svenske kroner. Svensk importør var firmaet Svenska Trailer Bolaget i Stocholm.

Året etter var det bare en modell som ble importert. Denne hadde betegnelsen Quattro og målte 3.8 meter og var prissatt til 11.800 svenske kroner. Produksjonen var steget til rundt 1.500 vogner og omsetningen øket til rundt 2 milliarder lire.

Fabrikkens program omfattet 1968 åtte modeller fire lengder. Minst var modellene Tre og 300 i SL og SLT versjon, som alle hadde en lengde på 3.12 meter. Modellen Quattro ble nå også levert i en DD utgave. Modell 400 fantes også i to versjoner og den største modellen hadde fortsatt betegnelsen 500. Til Sverige var det fortsatt kun Quattro modellen det ble satset på. Vognene ble også eksportert til Frankrike der de lå i prisleiet mellom 5.550 og 12.950 franske franc. Produksjonen var nå kommet opp i 2.000 vogner på årsbasis.

Til 1969 ble programmet utvidet med modellene Super-Tre og Super Quattro samt Casamobile på 3.97 meter og Cinque med en lengde på 4.6 meter. Årsproduksjonen steg til circa 3.000 vogner, og omsetningen passerte 4 milliarder lire.

Modellåret 1970 tilkom to Quattro-modeller med en lengde på 3.5 meter og betegnelsen Mini-Quattro. Helt ny var modellen Sei på 5.95 meter. Produksjonstallet passerte 5.000 enheter og omsetningen var øket til 4 milliarder lire.

Helt ny modellserie til 1971 var Esmeralda i form av modellene 1 på 3.1 meter, 2 og 2 DD på 3.8 meter samt 3 på 4.6 meter. Det øvrige program forble nokså uforandret. Man ble, i Italia, dette året tildelt en "Oscar" utmerkelse for kvalitet. Produksjonen steg voldsomt og lå på rundt 7.000 vogner, mens omsetningen nå lå rundt 5 milliarder lire.

Det tidligere programmet ble mer eller mindre radert bort til 1972. I stedet ble det satset på en helt ny serie kalt Rembrandt. Denne hadde et modellspekter bestående av 2001 og 2001 Lpå 3.8 meter, 2002 på 4.3 meter og 2003 på 4.8 meter. Man fortsatte også satsingen på Esmeralda-serien, med et uforandret modellprogram. Også dette året fikk man "Oscar" for sin kvalitet. Produksjonstallet passerte 8.000 vogner, og omsetningen lå på over 6 milliarder lire.

1973 innebar introduksjon av nok en modellserie. Denne var kalt Raphael og startet med modellen 201 på 3.1 meter fulgt av 202 DD og T på 3.8 og 203 på 4.8 meter. Prisene på denne serien lå i Frankrike mellom 7.455 og 10.709 franske franc. Modellserien Rembrandt ble dette året utøket med modellen 2006 på 5.96 meter og egenvekt på 1100 kilo. Prisnivået på denne serien befant seg mellom 12.982 og 22.440 franske franc. Esmeralda rullet også videre med modellene 1, 2 og 3, til priser på 5.975, 8.460 og 9.540 franske franc. Produksjonen steg nå til 9.000 vogner og omsetningen var på nesten 9 milliarder lire.

Til 1974 var den eneste modellmessige endring at man i Esmeralda serien droppet modellen 2, og at man i Rembrandt serien utøket med modellen 2002 LP. Firmaet var svært eksportorientert, og av den totale produksjon på litt over 9.000 vogner, gikk nå rundt 60 prosent til utlandet. Omsetningen var nå oppe i 10 milliarder lire. Man hadde også etablert en egen fabrikk i Belgia, der det dette første året ble laget 500 vogner.

1975 lå produksjonen fortsatt på rundt 9.000 enheter, men omsetningen hadde gjort et kraftig byks, til rundt 16 milliarder lire.

Til 1976 forsvant også modellen Esmeralda 1 og i Raphael droppet man den ene 202 modellen samt 203. Som helt ny vogn tilkom Rubens 1 med en lengde på 4.2 meter. Som helt ny modellserie til 1976 tilkom Super B. Denne besto av modellene 2000 på 2.85 meter, 2001 i to versjoner på 3.8 meter, 2002 i to utgaver, med en lengde på 4.3 meter samt 2003 SB med en utvendig lengde på 4.8 meter. Utvendig var disse vognene hvite med en blå dekorstripe. I Rembrandt serien hadde man strøket de to 2001 utgavene og den siste modellen i Esmeralda-serien var nå også borte.

Modellserien Rubens omfattet dette året også fjorårets to Raphael modeller, 201 og 202. I tillegg lanserte man serien Raphael Special som besto av det samme modellprogram som man hadde modellåret 1974. 1976 døde fabrikkens grunnlegger Giorgio Toniolo, og driften ble videreført av broren Franco. Produksjonen steg ytterligere og endte på rundt 11.000 vogner, samtidig som omsetningen steg til 26 milliarder lire.

Til 1977 ble det hovedsakelig satset på Super B serien som var utøket med modellene 2006 og 2006 Privacy. Den andre serien som ble videreført var Raphael Special med et i store trekk uforandret modellutvalg. Fabrikken var beliggende i utkanten av Firenze og dekket et areal på rundt 130.000 kvadratmeter, hvorav 40.000 var produksjonslokaler. Antall ansatte var 400 som produserte i overkant av 13.000 vogner på årsbasis. Fabrikken ble på denne tiden regnet som den mest effektive og moderne i Europa.

Helt nye modellserier til 1978 var Alice og Super B 3000. Den første besto kun av modellen Alice, som hadde en lengde på 3.5 meter. Denne ble også importert til Sverige der den hadde en pris på 14.850 svenske kroner. Karrosseriet hadde glatte aluminiumsplater, var hvitlakkert med en regnbuedekor på bakre del av vognsiden. Modellserien Super B 3000 startet med modellen 3000 på 3.15 meter fulgt av 3002 og 3002 LP på 4.3 meter. Størst var 3005 som målte 5.3 meter og veide 900 kilo. Denne hadde en planløsning med sittebenker i fronten, sidesittegruppe midt i vognen og toalett og kjøkken mot endeveggen, altså en planløsning som skulle bli svært så populær på 1990-tallet. Prisleiet på denne serien lå i Frankrike mellom 13.995 og 28.618 franske franc. Man lanserte også en vogn kalt Robinson, som til det ytre adskilte seg ved en burgunderrød stripe. Vognen hadde en lengde på 4.35 meter og kostet i Frankrike 19.990 franske franc. Seriene Raphael og Super B 2000 gjennomgikk bare mindre endringer. For første gang laget man også en serie bobiler i form av Arno og Versila, som ble solgt via et separat forhandlernett. Man var Italias største produsent med en årsproduksjon på rundt 15.000 vogner.

Til 1979 droppet man seriebetegnelsen Alice, og denne modellen ble i stedet innlemmet i en ny serie kalt Arc en Ciel. I tillegg til fjorårets Alice modell besto denne av modellen Pinnochio på 3.2 meter samt Alice 420 på 4.2 meter. Av disse ble de to første import til Norge, der de fikk prislapper på 21.000 og 24.150. På det svenske markedet ble det satset på de to Alice modellene til priser på henholdsvis 18.900 og 20.500 svenske kroner. Som norsk importør hadde man Norsk Caravan Industri på Ski, mens det i Sverige var Masterindustri AB i Spånga som var ansvarlig.

Helt ny var også modellserien Deux Palmes som dette året kun besto av modellen Robinson på 4.35 meter. Seriene Raphael og Super B 2000 var uforandret mens man i Super B 3000 hadde utøket med modellen 3002 LP DD.

Til 1980 var de to Super B seriene slått sammen til en serie med et nennsomt utvalg modeller fra de tidligere 2000 og 3000 seriene. Raphael forble uendret mens man i Arc en Ciel-serien byttet ut Alice 420 med en versjon kalt Golia på 4.25 meter. Helt ny modellserie var Super Bleu som hadde et modellprogram bestående av to utgaver 380, to versjoner 430 samt 480, 530 og 600. Modellserien Deux Palmes ble erstattet av en serie kalt Robinson som omfattet modellene 320, 385 og 435. Spesielt for det hollandske markedet laget man en serie kalt Lilliput bestående av en utgave med en karrosserilengde på 3.15 meter. Produksjonen ved konsernets belgiske fabrikk var nå kommet opp i 1000 enheter.

Den eneste modellserien som ble videreført til 1981 var Arc en Ciel, der man imidlertid hadde droppet Golia modellen. Modellprogrammet som året før hadde gått under betegnelsen Super Bleue gjenfant man nå med seriebetegnelsen Aster. Helt ny var en serie vogner med betegnelsen Palace, bestående av modellene 310, 350, 400 og 470. En annen helt ny serie var Europ bestående av modellene 32 på 3.2 meter, 36 på 3.53 meter, 43 på 4.25 og 48 på 4.81 meter. Disse ble til det ytre kjennetegnet av et skrånende frontpart, og utvendig dekor i form av brune striper på nedre halvdel av vognsiden.

Til 1982 ble modelluvalget i Aster noe redusert ved at man droppet en av modellene på 380 og 600 basis. Modellserien Palace ble utøket med 350 CB og 400 T. Sistnevnte, med tillegg av 470 ble også importert til Norge, der de hadde priser på 44.900 og 49.800 norske kroner. Det norske importansvaret var nå overtatt av Brødrene Halseth A/S. I modellserien Europ hadde man strøket 32 modellen. Modellserien Arc en Ciel var nå borte og i stedet gjenintroduserte man betegnelsen Raphael, i form av de to velkjente modellene 202 T og 203. Man introduserte også to helt nye modellserier kalt Luxe og Progress. Førstnevnte hadde et program bestående av modellene 405, 465 DD og LP samt 510. Progress serien omfattet tre versjoner, 400, 400 LP og 470 CE.

Helt ny modellserie til 1983 var Comfort B der man fant modeller med betegnelsene 405, 440 LPS og 475. Prisene på disse var i Frankrike 28.600, 30.000 og 30.540 franske franc. Det ble videre dette året kun satset på seriene Progress og Palace. Førstnevnte fikk et delvis nytt modellprogram bestående av 405, 405 LP, 440 DE og CE, 475 CE og 535 i CE og CP utførelse. Prisene på denne serien lå mellom 33.945 og 43.670 franske franc. I Palace serien tilkom modellen 350 KK og modellene 400 og 470 ble nå importert til både Norge og Sverige. På det italienske markedet hadde man nå 180 forhandlere

Til 1984 ble 440 modellen i Comfort-serien erstattet av en vogn med betegnelsen 445. Den samme endringen ble også gjennomført i Progress-serien. Palace-serien fikk et noe redusert modellspekter ved at 470 modellen ble strøket. Helt ny modellserie dette året var Prima, bestående av vognene 380 og 445. Man hadde nå også startet produksjon av bobiler. Roller var på denne tiden et gigantkonsern med fabrikker i Italia, Belgia og Spania. I Norge var importen nå overtatt av firmaet Bjarne Wist A/S i Trondheim, som satset på modeller produsert ved fabrikken i Belgia.

Helt ny seriebetegnelse til 1985 var Roma. Denne besto av modellene 400 S, 435 DD, 445 S og L, samt 470 S og 525 S. Man presenterte også en ny serie kalt Lido bestående av modellene 330 DD, 360 L og T, 390 DD og F samt 460 F. Av de øvrige seriene fortsatte man med Comfort, Progress og Prima, som alle hadde et uforandret modellprogram. 1985 ble fabrikken rammet av en voldsom haglskur som gjorde at 2000 ferdigproduserte vogner på fabrikkområdet ble ødelagt. Man fikk heller ikke utbetalt noen skadeerstatning fra forsikringsselskapet, noe som i sin tur foranlediget at man fikk store økonomiske problemer.

Til 1986 gjenintroduserte man seriebetegnelsen Palace. Denne omfattet modellene 320, 360, 360 EK, 410, 410 T og 465 T. Disse gjenfant man også under seriebetegnelsen Palace Luxe, der det også var en 450 modell. Progress serien var dette året gitt tilleggsbenevnelsen Beta, og modellutvalget redusert til en versjon med betegnelsen 535 B. Helt nye var seriebetegnelsene In og Trail. Den første besto kun av en utgave med betegnelsen 445, mens man i Trail-serien hadde et mer omfattende spekter bestående av 380, 405, 445, 475 og 535, alle med tilleggsbenevnelsen DD.

1987 innebar en fortsatt satsing på Trail serien, der den eneste modellmessige endringen var at 445 modellen nå ble levert i to versjoner, DC og LP. Modellserien In fikk et helt nytt modellspekter bestående av modellene 470, med en karrosserilengde på 5.23 meter og 530, som hadde en utvendig karrosserilengde på 5.83 meter. De øvrige modellseriene fra året før var nå tatt av plakaten, og i stedet presenterte man en helt ny serie med betegnelsen One. Denne startet med modellen 350, fulgt av 380 og 405 DD. På basis av 445 kunne man velge mellom to utgaver DD og LPS. Den største modellen hadde betegnelsen 475 og kunne også den leveres i to versjoner, DD og DPL. Årsproduksjonen lå nå på 3.000 vogner, og man sysselsatte 140 personer.

Til 1988 var In-serien strøket og det ble kun satset på Trail og One. Den eneste modellmessige endring i Trail serien var at 380 endret betegnelse til 395. One serien fikk et delvis nytt modellprogram bestående av 330, 350, 360, 360 EK, 410, 410 T og 465 T.

Modellåret 1989 innebar igjen et delvis nytt modellprogram i One serien. Minst var fortsatt 330 og 350 modellen var gitt tilleggsbenevnelsen DD. 360 var byttet ut med en modell kalt 395, med en lengde på 4.01 meter og 410 var erstattet av versjonen 420 TP, med en karrosserilengde på 4.26 meter. Variantene på 445 ble utvidet til tre med betegnelsene DD, DC og LM. 465 ble erstattet av betegnelsen 470, i tre versjoner, LM, DD og DPL. Trail serien fikk også et helt nytt modellprogram der den minste nå hadde betegnelsen 43, med et karrosseri på 4.4 meter. Neste utgave var benevnt 45 og målte 4.65 meter fulgt av 47 på 4.83 meter. Modellen 53 kunne leveres i to utgaver LM og DD, som begge hadde et karrosseri på 5.4 meter. Modellen 57 målte 5.83 meter og den største vognen i denne serien var 75 med en utvendig lengde på 7.45 meter. Produksjonen 1989 oppgikk til 1.450 vogner og 400 bobiler. Produsenten gikk konkurs 1989, men ble tilslutt overtatt av de ansatte. Havnet deretter igjen i uføret, da firmaet hadde blitt brukt til hvitvasking av penger tjent på narkotikahandel.

Til modellåret 1990 ble det ikke foretatt noen modellmessige endringer.

Årsproduksjonen lå 1990 på rundt 2.000 enheter og firmaet ble ledet av herrene Emanuele Maio og Antonio Garbari. Det var på den tiden snakk om at selskapet skulle innlemmes i CI-gruppen. Firmaet ble imidlertid rekonstruert etter Cooperativ-pronsippet, der de ansatte gikk inn å overtok bedriften. Man fikk også ny importør i Tyskland, nemlig B. Fabry i Mülheim.

Til 1992 var man på banen med to helt nye modellserier Green og Home. Green serien startet med modellen 35 på 3.52 meter fulgt av 39 på 4.01. Betegnelsen 42 ble benyttet på en vogn med utvendig lengde på 4.26 meter og 45 målte 4.51 meter. Størst i denne serien var 48 som hadde en karrosserilengde på 4.7 meter. Modellserien Home startet med versjonen 43 med et karrosseri på 4.48 meter. Neste utgave lød navnet 45 og målte 4.63 meter. Eneste modellbetegnelse som var felles med Green-serien var 48, som også her betegnet en vogn med lengde på 4.7 meter. De to største modellene, 53 og 57, hadde lengder på 5.43 og 5.73 meter.

Den eneste modellmessige endring i Green serien til 1993 var at modellene 45 og 48 nå kunne leveres i to alternativer. I Home serien ble modellen 48 strøket. Som ny modellserie tilkom Oasi, bestående av to modeller, benevnt 45 TP og 57 med lengder på henholdsvis 4.55 og 5.72 meter.

1994 medførte at modellspekterene i både Green og Home seriene ble noe redusert, mens Oasi ble utvidet med ytterligere en 45 variant.

Ny modellserie til 1995 var Africa bestående av tre modeller, DD, TP og SP, med lengder på henholdsvis 4.65, 5.05 og 5.58 meter. Green og Home seriene ble strøket og i stedet ble Oasi serien noe utvidet. Ny versjon her var 43 og på 45 basis ble TP versjonen byttet ut med en versjon kalt DD. 57 modellen ble erstattet av to utgaver 51, DC og DD.

ROLLER - E

Produksjonen oppgikk 1987 til 1200 vogner.

Modellåret 1989 laget man 2700 vogner og man toppet samtidig den spanske salgsstatistikken.

ROMINI - GB

Engelsk fabrikk med betegnelsen Island Plastics som til 1985 startet produksjon av en liten caravan i glassfiber og inngang bak. Karrosserilengden var 2,16 meter og bredden 1,85 med en pris på GBP 1.695.

1986 annonserte man at man ville gjenoppta produksjonen av caravanmodellen Autosport Alpha, en ekstremt aerodynamisk skapelse, som i sin tid satte verdensrekord i hastighetskjøring med caravans. Planene ble imidlertid til slutt skrinlagt.

Ved årsskiftet 1987/88 stoppet Island Plastics produksjonen av vognene, etter å ha produsert rundt 200 eksemplarer. Fra da av konsentrerte produsenten seg hovedsakelig på produksjon av bobiler, under navnet Romahome.

Sommeren 1989 ble produksjonsrettighetene til campingvognene overtatt av firmaet Collier Designs i Sudbury i Suffolk, som hadde lang erfaring i arbeid med glassfiberarmert plast.

Man startet på slutten av 1980-tallet også produksjon av en liten bobil basert på varebilutgaven av Citroen Visa. Denne kunne enten leverer med fast alkovepåbygg eller en variant med hevetak. Disse bilene ble eksportert til Frankrike, der de ble solgt i regi av Autostar og til Tyskland der de ble markedsført av Alpha.

ROSART - B

Belgisk campingvogn som 1969 hadde et modellprogram bestående av tre versjoner i størrelsene 3 og 3.3 meter. De to 3-meters vognene hadde modellbetegnelsene Etoile og Rose, med egenvekt på 420 kilo og en pris i Frankrike på 5.600 og 6.000 franske franc. Den største modellen var benevnt GT 330/1 og veide 475 kilo med en pris på 7.000 Franc.

Til 1970 ble programmet utvidet med to utgaver Familiale på 3.8 meter og to versjoner Regina på 4.3 meter. Som ny toppmodell tilkom 500.

Vognene ble eksportert til både Tyskland, Frankrike og Holland.

ROUND BAY - GB

Engelsk vogn som i prototypform debuterte rundt påsketider 1937. Den var gitt navnet Round Bay, noe som henspeilet på de avrundede fronthjørnene. Bak konstruksjonen sto en herr Murray, og hovedambisjonen var å lage en vogn som det også var behagelig å oppholde seg i under kjøring!. Det var nemlig ikke noe forbud mot det på den tiden. Det ble derfor lagt stor vekt på utviklingen av chassiset. Den offisielle introduksjonen ble foretatt i forbindelse med bilutstillingen på Earls Court høsten 1937.

Modellbetegnelsen var Trailer Coach og den kunne fåes i to versjoner, I og II. Begge hadde en karrosserilengde på 18.7 fot og var byggd med enkle vegger. Prisene var i desember 1938 henholdsvis 550 og 575 Pund.

ROVAHOME - GB

Engelsk vogn med karrosseri produsert helt i glassfiber etter et patentert system. Bak prosjektet sto firmaet Olympus Services i Norfolk, og man hadde investert betydelige summer i utviklingen av prosjektet. Sviktende helse førte imidlertid til at initiativtageren Gary Gliden måtte gi opp prosjektet og prøvde 1987 å få solgt rettighetene.

ROWA - S

Svensk campingvogn med produksjonsstart 1967. Bak foretaket sto firmaet Ro-Wa, Rolf Wallin i Västerås. Vognen hadde betegnelsen Campman og en karrosserilengde på 4 meter med egenvekt på 720 kilo. Planløsningen var tradisjonell med sittegruppe i hver ende og toalett og kjøkken i midten. Vognen var utstyrt med en form for sentralvarme. Prislappen lød på 11.500 svenske kroner. Totalt ble vognen produsert i rundt 10 eksemplarer.

ROYAL-CAR - I

Italiensk produsent av campingvogner første halvdel av 1980-tallet. Modellåret 1981 var produksjonen fordelt på to serier Standard og CX. Standard-serien besto av fire modeller med betegnelsene 310 S, 380 T, 450 T og 480 TS. Prisnivået lå i Frankrike mellom 23.200 og 29.300 franske franc. De tre største versjonene gjenfant man også i CX-serien, til priser på 29.370, 31.310 og 33.020 franske franc.

Til 1982 ble seriebetegnelsen Standard erstattet av R, samtidig som modellutvalget ble utvidet med modellen 450 TS. I CX-serien tilkom en utgave kalt 560.

Modellåret 1983 ble den minste modellen strøket i begge seriene.

Til 1984 endret R-serien navn til Meta samtidig som modellutvalget på 380 basis ble utvidet til 3, T, TS 1 og TS 2. Basert på 480 tilkom modellen T. CX-serien kunne nå leveres i to utgaver 480, 4 og 5.

ROYAL DIAMOND - USA

Campingvogn laget av selskapet Royal Diamond Inc i Middlebury, Indiana. 1988 omfattet modellspekteret vogner i størrelser fra 21 til 40 fot. Disse hadde et rammeverk av tre med karrosseriplater i aluminium. Som isolasjon ble anvendt glassfiber-matter.

ROYALE - GB

Prestisjefyllt engelsk caravanmerke, der det hele startet 1968 da Gwyn Jenkins sluttet hos Safari, grunnet sviktende helse. 1969 etablerte han sammen med Harold Woodward og John Fudge Royale Precision Coachbuilding i Gloucester. Den første modellen man laget hadde betegnelsen T125, målte 3.81 meter og kostet 750 Pund.

Det første ordinære modellåret, 1970, sto tre modeller på programmet, T 125 på 3,8 meter og 1475 på 4,5 meter i to versjoner, T og F.

Det samme modellprogrammet ble videreført 1971 til priser på henholdsvis 925, 1.025 og 1.095 Pund.

Til 1972 kunne vognene leveres i to utstyrsvarianter kallt Clubman og Super Clubman. Clubman vognene var prissatt i leiet mellom 950 og 1.140 Pund, mens man for Super Clubman versjonen måtte punge ut med fra 1.050 til 1.250 Pund.

Modellåret 1973 ble det kun satset på Super Clubman serien.

1974 introduserte man modellen Touranger, som var en vogn på 4.5 meter med en egenvekt på 1005 kilo og en pris på 1.991 Pund.

Til 1975 fikk Touranger selskap av to nye modeller kalt Tourstar på 3.81 meter og Tourmaster på 4.5 meter. Til 1975 presenterte man også et helt nytt fabrikat, nemlig Windsor. 1975 ble firmaet overtatt av Aldington Caravans under ledlse av Roy Sowter.

1976 tilkom modellen Tourcruiser på 5.48 meter til en pris av hele 5.537 Pund.

Fra 1977 ble det kun satset på de fire Tour- modellene. Produsentene av luksusvogner ble hardt rammet mot slutten av 1970-tallet og til 1981 var programmet redusert til å omfatte modellene Tourstar og Touranger.

Produksjonen ble 1982 overført fra Gloucester til Minsterworth. Det var begynnelsen til slutten og produksjonen opphørte i juni 1983. Da var produksjonen fordelt på fire ulike fabrikat, Coronet, Fiesta, Windsor og Royale.

ROYALS - USA

Campingvogner og fifth wheels laget av firmaet Royals International i Millersburg, Indiana. På caravan-siden var Modellbetegnelsen Statesman og omfattet 1988 utgaver på 32 og 35 fot, som begge kunne leveres i to planløsninger. Rammeverket var i tre, med sidevegger i aluminium og tak i glassfiber. Prisen for den største varianten var 28.365 Dollar.

Fabrikkens fifth-wheel hadde modellbetegnelsen Envoy RF 4060, med en lengde på 40 fot og pris på 33.575 Dollar.

RUDGE - GB

Engelsk produsent som hovedsakelig var kjent for produksjon av motor-sykler og eikehjul. Laget på slutten av 1920-tallet også en lettvekts-campingvogn tiltenkt å trekkes av en motorsykkel.

RUSH - USA

Amerikansk familieeid bedrift i Elkhart Indiana som har produsert campingvogner siden 1975.