Abbey

Etablert 1966 av firmaet Humber Insulation Company som frem til da hovedsakelig hadde vært sysselsatt med produksjon av isolerte containere for fiskeindustrien. Firmaet var en selvstendig enhet innenfor The Great Grimsby Salt and Tanning Company, som hadde aner tilbake til 1873, og hadde som hovedbesjheftigelse å suplere fiakeflåten med salt og kull. Klarsignalet til produksjon av campingvogner ble gitt av moderselskapets direktør, J. Carl Ross, den 25. mai 1966. Fabrikasjonen ble lagt til Convamore Road i Grimsby i South Humberside, og man ga firmaet navnet Humber Caravan Company. Til å utvikle caravanprosjektet ansatte man Bill Boasman og Barry Holmes, som begge hadde arbeidet på Astral, som henholdsvis produksjons- og salgssjef. Som leder fungerte Humbers direktør Len Funnel.

Byggingen av den første vognen ble påbegynt 25. mai 1966. Denne ble gitt betegnelsen Humber Abbey 12 og hadde en pris på 354 Pund. Produksjonen sysselsatte da 10 personer og produksjonstakten lå på rundt 5 vogner pr. uke. Eksport var et nøkkelord og av de først 18 produserte vognene forsvant 8 ut i Europa.

1967 startet man også opp med en viss produksjon av villavogner, en virksomhet som senere skulle utvikle seg svært så lukrativt. Vognene ble importert til Sverige i regi av firmaet Fellerts Husvagnar i Partille.

1968 forkortet morselskapet navnet til Cosalt, samtidig som caravandivisjonen ble omdøpt til Abbey Caravan Company. Man kjøpte også opp firmaet Pearmann Briggs, produsent av den tradisjonsrike luksusvognen Safari. Transaksjonen beløp seg til 180.000 Pund, og med på kjøpet fikk man også Safaris grunnlegger Jim Pearman. Som ny produksjonsdirektør ble tilsatt Tony Hailey, en stilling han skulle inneha frem til 1989, da han gikk over til Swift. Ny i ledelsen av firmaet var også Raoul Lloyd, en post han skulle bekle helt til 1992.

1968 ble betegnelsen Humber helt droppet, noe som delvis skyltes at bilprodusenten Rootes benyttet merkenavnet Humber, men også at man fant Abbey mer hensiktsmessig. Abbey by Cosalt ble derfor den offisielle betegnelsen. Eksport sto fortsatt høyt på prioriteringslisten, og man greide også å forhandle frem en stor ordre til Canada, som imidlertid ble en fiasko grunnet problemer med transporten. Av den totale produksjon gikk 60 prosent til det øvrige Europa, noe som medførte at Abbey i mai 1969 ble tildelt en gullmedalje av the International export Association. Salget på det svenske markedet resulterte i en 12. plass på salgsstatistikken, med 179 vogner.

1970 ble det, i England, etablert en egen klubb for eiere av Abbey vogner, under betegnelsen Abbey Caravan Owners Club.

Høsten 1971 ble man også tildelt Hennes Majestets medlaje for "fremragende eksportinnsats. Dette var andre gang Abbey fikk denne medaljen, en pretasjon som bare 20 andre britiske selskaper hadde klart tidligere. Medaljen utgis av International Export Association, og deles ut til de selskaper som på årsbasis eksporterer mer enn 40 prosent av sin produksjon, eller har en økning på over 40 prosent sammenlignet med året før. Årsproduksjonen lå pa ca. 5.000 vogner, hvorav 80 prosent gikk til eksport til Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Holland, Belgia, Østerike, Frankrike og Italia, og verdien av eksporten oversteg 500.000 Pund.

Bill Boasman forlot firmaet 1971, for i stedet å etablere sitt eget fabrikat, Mustang.

Til 1972 ble den svenske importen overtatt av selskapet Fritidscenter i Uddevalla AB, samtidig som moderselskapet Cosalt hadde overtatt importansvaret for det tyske vognmerket Tabbert i England.

1973 ble ansvaret for Sverige overtatt av Husvagn-Svensson i Lidkøping. Til Norge ble vognene tatt hjem av Brødrene Halseth A/S. For første gang gikk man inn blant de 10 beste på den svenske salgsstatistikken. Man ble 1973 nummer 10 med 165 solgte vogner.

Ledelsen for Abbey besto 1973 av salgssjefen Barry Holmes, Mick Lidgaard som fabrikksjef, Tony Hailey som direktør, Bill Wood som regnskapssjef, og som administrerende direktør Raoul Lloyd.

Som et ledd i en ny markedsstrategi introduserte man til 1974 et helt nytt vognmerke med betegnelsen Piper.

Abbeys produkter solgte fortsatt godt på eksportmarkedene og verdien ble anslått å ligge i størrelsorden 1 million Pund. 1974 avanserte man til 7. plass på den svenske salgsstatistikken med 424 solgte vogner, og tok dermed over Sprite's mangeårige hegemoni som den mest solgte engelske vogn i Sverige. På det norske markedet besatte man en 17. plass med 38 registrerte vogner.

1975 besatte man en 5. plass på den svenske salgsstatistikken, med 677 registrerte vogner. På det norske markedet ble man nummer 19, med 61 vogner.

Den svenske importøren, Husvagn-Svensson AB, overtok 1976 også ansvaret for det norske markedet.

Tidlig i 1977 kunne man også innvie et helt nytt fabrikkanlegg på 24.000 kvadratfot, beliggende på South Humberside Industrial Estate. Samtidig gikk man også til ansettelse av 30 nye medarbeidere.

1979 ble produksjonssjefen, Tony Hailey, utnevnt til administrerende direktør. En post han hadde fram til 1989, da han gikk over til Swift. 1979 ble modellen GT 214 kåret til "Tourer of the year".

Sesongen 1982 ble Abbeys modellspekter i Sverige representert med 430 de luxe og 525. Man hadde nå valgt å kutte ut satsingen på det norske markedet.

1983 medførte at Abbey vognene ikke lenger var representert i Skandinavia,

1983 medførte også visse rykter om at moderselskapet Cosalt var i ferd med å legge ned produksjonen av ordinære campingvogner. Disse ryktene ble eliminert ved at man annonserte en innvestering på i størrelsesorden 150.000 Pund i nytt produksjonsutstyr, slik at man kunne helt gå over til sandwichkonstruksjon.

Første del av 1984 var ikke noen god periode for Abbey. I januar, nærmere bestemt fredag den 13., herjet en kraftig vind fabrikkområdet og blåste et ikke ubetydelig antall vogner overende, med skader for store verdier til følge. Økonomisk gikk det ikke så bra og caravandivisjonen hadde lite å bidra med i konsernets regnskap. Dette var første gang siden starten at campingdivisjonen ikke hadde et posistivt bidrag i konsernregnskapet. Dette medførte en total gjennomgang av virksomheten, og innledningen på en helt ny periode som var tenkt å bringe Abbey tilbake til gamle høyder. Antall ansatte var på nå i underkant av 200 personer.

Abbey kunne notere store salgsfremganger sesongen 1985. Økonomisk gikk det også bedre og fjorårets tap var regnskapsåret 1985 snudd til en gevisnt på 100.000 Pund.

Ved caravanutstillingen på Earls Court høsten 1985, ble modellen GT 215T kåret til "Tourer og the year 1986", med modellen SR2 på annenplass.

Den totale årsproduksjonen lå 1987 på rundt 4.000 enheter. Omsetningsmessig kunne caravandivisjonen innenfor Cosalt-konsernet notere seg for 24.3 millioner Pund, noe som ga en fortjeneste på litt i overkant av 1 million Pund.

Til 1988 ble Abbey gjenintrodusert på det svenske og danske markedet. I Danmark var det Neergårds Camping i Hedehusene og MKP i Kolding som sto for importen. I Sverige skjedde det hele i regi av Värmlands Caravan AB.

Hos Abbey anså man at tiden som "volum-produsent" nok var definivt over, og man startet derfor satsingen på fremtidien, der kvalitet skulle være et viktig nøkkelord. I den anledning startet man dette året et omfattende investeringsprogram i nye datamaskiner for helt å gå over til computer-aided-design.

Høsten 1988 ble Rob Woodcock forfremmet til Finansdirektør og Mick Lidgard til teknisk direktør. Man skulle nå også satse ytterligere på design og i den anledning ansatte man Jennifer Sanderson, som skulle få ansvaret for vognenens innvendige miljø, i nært samarbeid med Anne Parker og Beauvale Furnishings.

Firmaets omsetning på caravansiden oppgikk 1987/88 til 29.5 million Pund, og den totale fortjenesten beløp seg til 1.324.000 Pund.

Firmaets direktør Tony Hailey sluttet 1989 for å overta en tilsvarende posisjon hos Swift. Han ble etterfulgt av Gary Mallison som hadde som overordnet målsetning "å vinne tilbake tapt terreng både på modell og konstruksjonssiden".

I løpet av 1989 tok man i bruk datastyrt design for alle fabrikkens produkter.

Regnskapsmessig kunne moderselskapet Cosalt plc. notere seg for et overskudd på i overkant av 5 millioner Pund. Totalomsetningen oppgikk til 75,99 millioner Pund hvorav caravandelen bidro med 33,67 millioner. Fortjenesten på vognsiden endte på rett i underkant av 2 milliuoner Pund.

Dette året solgte man også den siste av de egne campingplassene, da Beacon Fell ble overtatt av firmaet Haven Leisure. 1989 kunne man også notere seg for eksportordre både til Canada og Australia.

1990 medførte at vognene ikke lenger ble importert til Sverige.

På personalsiden ble Keith Lovesey ansatt i stillingen som Quality Assurance Manager, Michael Brown som markedssjef og David Leonard som salgssjef.

Regnskapsåret 1990/91 viste imidlertid betydelige tap på caravansektoren, som tilslutt kom opp i rundt 93.000 Pund.

1992 ble Raoul Lloyd utnevnt til formann i styret for Cosalt Holiday Homes Ltd, samtidig som han gikk av som administrerende direktør. Regnskapsmessig viste året 91/92 et tap innenfor caravandivisjonen på 1.121.000 Pund.

Det hadde lenge vært en offisiell hemmelighet at caravandivisjonen hos Cosalt var til salgs, og det var hevet over tvil at hvis man ikke fant noen kjøper ville Abbey navnet gå i graven. I september 1992 var denne transaksjonen i boks og caravandelen av virksomheten ble solgt til Swift-konsernet. Kjøpesummen ble oppgitt å være 627.498 Pund. Man satte umiddelbart ned et utvalg som skulle se på design og fremtidig modellutvikling for Abbeys ulike modellserier. Dette ble sammensatt av herrene Paul Wain, som var teknisk direktør, designsjefen Tony Norris og produktutvikler Tom Dickinson.

Etter Swift's overtagelse ble hele produksjonen flyttet fra Grimsby til Swifts anlegg i Cottingham.

Våren 1994 ble Raoul Lloyd tildelt æresnål etter 25-års medlemsskap i National Caravan Council. I konkurransen om tittelen Tourer of the Year 1995 som ble avholdt på utstillingen på earls Court høsten 1994 vant modellen Spectrum 418 klassen over 12.500 Pund.

I forbindelse med utstillingen på Earls Court høsten 1995 oppnådde man et salg på 2,25 millioner Pund.

I en kåring i det engelske tidsskriftet Practical Caravan høsten 2004 vant modellen Aventura 312 klassen for 2 personers vogner, og tittelen beste modellserie ble vunnet av Aventura..