03 - The Machine Stops

3 The Machine Stops

I 1909 skrev E. M. Forster en science-fiction novelle "The Machine Stops" (Internet Archive) om et dystopisk samfunn som vi ser konturene av…

Wikipedia har en synopsis; min "oversettelse" her:

Jordens beskaffenhet er slik at menneskene ikke lenger kan leve på overflaten.

De lever derfor i ensomhet i hver sin underjordiske, standardiserte celle. Alle fysiske, mentale og åndelige behov blir ivaretatt av den allmektige Maskinen.

Det er tillatt å reise, men det er sjelden nødvendig, og det er ubekvemt å komme i kontakt med andre mennesker.

All kommunikasjon foregår via et slags meldings-/videosystem som kalles taleapparatet, som brukes til å dele ideer og det som regnes som "kunnskap".

Hovedpersonene Vashti og hennes sønn, Kuno, lever på hver sin side av jorden.

Vashti er tilfreds med tilværelsen som består i å diskutere gamle, forslitte "ideer", og slik er tilværelsen for de aller fleste innbyggerne.

Kuno, derimot, er en vellystig rebell. Han overtaler en motvillig Vashti til å tåle reisen til hans celle. Han forteller henne om sin desillusjon og misnøye med den sterile, mekaniske verden. Han betror henne at han har besøkt jordens overflate uten tillatelse og at han så mennesker som levde der utenfor Maskinens verden.

Maskinen fanget ham imidlertid inn igjen, og han har blitt truet med "Hjemløshet", dvs. utstøtelse fra den underjordiske tilværelse og antagelig død. Vashti avviser sønnens bekymringer som farlig galskap og drar tilbake til sin del av verden.

Mens tiden går og Vashti fortsetter sin daglige rutine, skjer det to viktige innviklinger.

Først skrinlegges apparatet som må brukes ved overflatebesøk. De fleste er vel fornøyde, siden de er skeptiske og engstelige for direkte erfaring fra overflaten, og for alle dem som ønsker slikt.

Dernest blir det gjendannet en form for religion hvor Maskinen tilbes. Folk glemmer at det var mennesket som laget Maskinen, og behandler den som en mystisk skapning med behov som overskygger deres egne. De som ikke godtar Maskinens guddommelighet betraktes som "umekaniske" og trues med Hjemløshet.

Lappeapparatet - systemet som skal utbedre defekter i Maskinen - har også brutt sammen, men bekymringer angående dette blir avvist i lys av Maskinens allmektighet. I denne perioden blir Kuno overført til en celle nær Vashti's. Han begynner å tro at Maskinen bryter sammen og forteller henne kryptisk "Maskinen stopper".

Vashti fortsetter sitt liv, men etterhvert begynner feil å oppstå i Maskinen. Til å begynne med, godtar menneskene disse forverringene som Maskinens innfall, men de er den helt underdanige. Men situasjonen forverres, ettersom det ikke lenger finnes kunnskap om hvordan Maskinen kan repareres.

Til slutt bryter Maskinen sammen på dommedagsvis, og tar "sivilasjonen" med seg.

Kuno drar til Vashti's raserte celle, og innen de forsvinner erkjenner de at det som virkelig betyr noe, er menneskene og deres tilknytning til naturen, og at det vil påligge overflate-boerne som fortsatt eksisterer å gjenskape menneskearten og hindre at feiltakelsen med Maskinen blir gjentatt.

“A humanist has four leading characteristics - curiosity, a free mind, belief in good taste, and belief in the human race.”

― E.M. Forster (1879-1970)

“After 50 years of television, there’s no other conclusion the aliens could draw, but that most humans are neurotic, death-hungry, dysfunctional idiots.”

― Neil deGrasse Tyson

"I fear the day that technology will surpass our human interaction. The world will have a generation of idiots."

—Albert Einstein (1879-1955)