Sist oppdatert 27. oktober 2026
Vi kan forsøke skille mellom ulike "sjangere":
Tagging
Svært glidene overgang til grafitti, men tagging har gjerne preg av å være utført raskt. Ofte med sprittusj og lignende, men også sprayet mm. Taggingen har nesten alltid et element av opprør mot noe eller noen. Kan lett ende opp med å bli sett på som hærverk. Tagging er oftest utført uten lov.
Tagging kan være små elementer, som et navn eller en liten figur, og størrelsen begrenser seg ofte til det en rekker over fra ett ståsted.
Tagging går tusner av år tilbake, men i nyere tid er "Kilroy was here" et klassisk eksempel.
Graffiti
Oftest malt med spraymaling på boks, men kan også males. Laget på frihånd, på vegger og mye annet oftest offentlig eiendom. En skiller gjerne mellom "tags" (kommer av "nametag" –raskt utført og relativt enkelt), "throw-ups" (noe mer komplekse, men fremdels raskt utført) og "pieces" (av "masterpiece" – gjennomarbeidet og gjerne nøye planlagt).
Grafitti-pieces kan være skikkelig store – som en togvogn, en hel vegg mm. De er imidlertid sprayet, noe som skiller de fra "murals" (se nedenfor).
Stensilkunst
Stensiler er en teknikk der en skjærer ut motivet i papir,, legger det mot veggen og sprayer gjennom hullene. Fordelen er at en kan forberede komplekse motiver og spraye de opp raskt, samtidig som en kan legge presise lag på lag for mer komplekse bilder. Motivene er ofte portretter, symboler eller politiske/sosiale budskap. I mindre grad bokstaver, slik som i graffiti..
Stensilkunst betegnes ofte "gatekunst"/Streetart, men begrepsbruken er (selvsagt) forvirrende
Pasteups
Motivet lages ferdig på forhånd – enten tegnet, malt, trykket eller digitalt produsert på papir – og deretter limt opp i det offentlige rom. Limet er tradisjonelt en blanding av hvetemel og vann («wheatpaste»).
Varianter av pasteups kan være objekter i mange ulike materialer.
Murals
Ingen oversikt blir komplett, men i grenselandet mot store graffitiverk bør vi tr med det vi kan kalle "murals" – veggmalerier. Disse er som regel ikke sprayet, men malt med pensel, svamp og annet tilgjengelig. Dermed har de en svært lang forhistorie i kunsthistorien.
Kan en ha disse formene for "kunst" i et galleri? Neppe – da blir det noe annet, som bruker de samme teknikkene. I det du kjøper gatekunst blir det med en gang transformert og forringet.
streetartcities.com viser mange verk i sin opprinnelige sammenheng. Et eksempel på hvordan "gatekunst" har blitt transformert til noe annet er Steffen Kvernelands bilde fra hans visuelle novelle om Munch (nedenfor), blåst opp i stort format – som et veggmaleri (mural):
Dolk (nedenfor) ble for mange år siden satt i ramme, på veggen vis a vis Bystasjonen i Bergen. Det bevarer verket, men gir det også en helt annen status og funksjon i byrommet:
Jon F. Olsen, som har fulgt grafittibevegelsens utvikling og selv har laget graffiti siden 90-tallet. Første del av foredraget blir en «digital vandring» som byr på noe av Oslos "beste" grafitti.
konghalvor.blogg.no og en svært aktiv Youtubekanal: www.youtube.com/@konghalvor
Litt på siden, men så definitivt et veggmaleri: den norske kunstneren Per Krogh malte bildet som henger i "Det viktigste rommet i verden", som huser FNs Sikkerhetsråd i New York. Norge var sentral ved opprettelsen av FN og nordmannen Trygve Lie var FNs første generalsekretær, fra 1946 til 1952.
Graffiti er ofte et tegn på en eller annen form for opprør, men også noe som kjennetegner frie samfunn. Dette bildet fra Berlin i 1986 viser hvordan vestsiden av muren er helt nedtagget, men "orden" rår på østsiden.
Foto: Thierry Noir