Linotrykk

Linoleumstrykk er en enkel trykketeknikk der trykkplaten består av et stykke linoleum. Dette er en form for høytrykk fordi en skjærer vekk det som ikke skal farges og gjengis på det ferdige trykket. Det som skal bli hvitt (uten farge), skjæres bort, mens hovedmotivet bli stående igjen som opphøyde partier. Metoden er nært beslektet med tresnitt der trykkplaten er av tre. Linoleumssnittet er den viktigste formen for høytrykk etter tresnitt.

Motivet tegnes opp på trykkplaten, for eksempel med blyant, og skjæres ut med kniv eller huljern som ligner på stemjern med buet eller v-formet skjæreflate. Mange synes at streken blir bedre med skalpell eller en liten tapetkniv. Begge disse har blader som kan skiftes ut når de blir slitt, noe som går forholdsvis fort med linoleum på grunn av ingrediensene.

Trykkplaten må holdes fast mens du skjærer, og en skjæreplate er svært nyttig.

Til skolebruk er linosnitt en velegnet grafisk teknikk. Det kan trykkes på de fleste sorter papir som tar mot trykksverte.

Trykkplata valses inn med trykksverte og papiret presses mot plata. Når papiret fjernes, blir det stående igjen et speilvendt avtrykk.

Linoleumsplata har en myk overflate og man kan bruke spinklere verktøy enn til tresnitt og xylografi. Fordi den er såpass myk tåler tåler platen ikke stort mer enn 30-50 avtrykk før den begynner å gå litt i stykker. En kan bruke flere farger, men motiver i svart-hvitt er vanligst. Seriøse kunstnere begrenser oftest opplaget til 30. På den annen side kan en utnytte den degenereringen som skjer som et eget uttrykk, da med kopier som ikke blir helt like hverandre.

Glassplate for jevn fordeling av trykksverte på valsen.

Foto: Halvard