Komposisjonsmaling

Sist oppdatert 25. august 2023 – Jon Hoem

Komposisjonsmaling er en maling hvor bindemiddelet er melklister. Tradisjonelt ble dette kokt på rugmel, men hvetemel er bedre egnet. Komposisjonsmaling er i utgangspunktet fullstendig vannbasert. Det er enkelt å lage denne typen maling, den er rimelig, brukervennlig og ble mye brukt tidligere.

Basen i malingen er melklister – kokt mel og vann – blandet med et pigment – oftest en jernoksid, eller jordpigmenter som oker, umbra, og grafitt. Jernoksider er rust og avhengig av den kjemiske sammensetningen kan disse være røde, brune, gule, grå eller svarte. Jordpigmentene var rimelige og den røde "gårdsmalingen" var gjerne det som ble brukt på uthusene. Sinkoksidhvitt var langt dyrere, og ble ofte bare på fremsiden av våningshuset (av tysk «Wohnung» – bolig), mens baksiden gjerne kunne være oker.

Den tradisjonelle utedoen og låven ble gjerne malt med komposisjonsmaling. Denne var rimelig, og ikke minst nærmest vedlikeholdsfritt. Her fra et kunstprosjekt ved HVL – Drit i det!  (Stalheim og Hoem, 2017)

Komposisjonsmaling ble oftest pigmentert med rødt jernoksidbasert pulver, gjerne falurødt og engelsk rødt. Du finner den på så godt som alle gamle låver, om enn under noen lag moderne maling.

Komposisjonsmaling er lett å påføre, og det kan faktisk være en fordel å male på fuktig underlag. Slutt på å vente til finværet kommer med andre ord. Du kan også male trykkimpregnert materiale direkte, materialer som ellers gjerne må stå og tørke ut et års tid før det kan males med tette malingstyper.

Komposisjonsmaling fester dårlig på flater som allerede er malt, men det er på den annen side svært enkelt å male over komposisjonsmaling. Bare å børste av det som måtte være løst, og male over på nytt. Komposisjonsmalingen kan virke noe primitiv, men ikke la deg lure: malingen har utmerkede egenskaper siden den er helt diffusjonsåpen og har lang holdbarhet.

Oppskrift på komposisjonsmaling

Vanligvis koker en ganske store mengder maling. Vi skal imidlertid holde oss i det små, slik at minst mulig går til spille.

Melklister og grøt har ganske mye til felles Ikke minst:pass på at det ikke svir seg eller blir klumper.

Jeg koker maling som jeg lager mat: dvs at jeg følger oppskriften sånn noenlunde :)

Lager en maling for utendørs bruk kan en tilsette 25 gram jernvitrol med tanke på bedre holdbarhet, men vi droppet dette. Grønnsåpen bidrar da til at linoljen ikke skiller seg fra den øvrige, vannbaserte malingen. Om du dropper linoljen er det ingen vits i grønnsåpen.

Stopper du med dette har du et brukbart melklister, som kan brukes til pasteups og lignende.


Ingen av ingrediensene er giftige, men linolje og jernvitrol og i og for seg grønnsåpe er inne noe en bør putte i munnen.

Pass på dersom malingen blir for tyktflytende – den kan lett boble ganske kraftig og sette seg fast i bunn. Den som har kokt rømmegrøt vil gjenkjenne noe av problemet. Stor gryte er en fordel. Til slutt kan du sette til grønnsåpe og rør skikkelig, før du lar  det hele kjøle litt ned. Når malingen brukes på treverk kan den gjerne tas i bruk mens den fremdeles er litt varm.

Komposisjonsmaling fester dårlig på flater som er malt med annen maling, men setter du til litt linolje og/eller panelene er værslitt går det gjerne svært så bra. Bindemiddelet (melklisteret) er imidlertid vannløselig. Det betyr at en våt vegg farger av. Det fine med denne malingen er imidlertid at det er lett å fornye. Bare å male der det er slitt, uten å behøve å bekymre seg for overganger mellom ny og gammel maling.

Vikingetidens fargepalett

I vikingetiden var de også glade i sterke farger. Tar vi en tur til langhuset som er satt opp ved Stiklestad i Trøndelag finner vi at det er brukt sterke farger på dekoren, gitt av de pigmentene som er nevnt i denne danske rapporten: Vikingetidens farvepalet.

Ved Stiklestad er ikke vegger og tak malt hvite, men det en lekmanns betraktning tilsier at det virker ganske logisk at vikingene ønsket å benytte pigmenter som reflekterte lyset. Store flater som var hvitskurt eller kalket og dekor i sterke kontrastfarger virker dermed rimelig. Langhuset hadde åpen ild, og selv om det meste av soten fant veien ut ljoren preget nok røyken interiørene.

Naturlige materialer

I gamle dager kunne en enkelt lage komposisjonsmaling på gårdene. Mel og jernoksider var rimelig og lett tilgjengelig. Dette er grunnen til at de aller fleste uthusene er malt (rust)røde. Legg merke til at malingen slites av etter hver, men på en måte som gir veggen vakker patina.

Komposisjonsmaling tilfører ikke noen kjemiske forbindelser som skader naturen. Dette i motsetning til f eks akrylmaling, som innebærer at vi sprer om oss med mikroplast.

Komposisjonsmalingen er diffusjonsåpen, og maling på nåletrær vil ikke skade treet. Maler dere på blader vil dette selvsagt hindre fotosyntesen og slik sett skade treet.

Eksemplene til høyre er fra et prosjekt med studenter på barnehagelærerutdanningen. Denne malingen ble slitt vekk over tid, men var synlig et år etterpå. Dette avhenger veldig av hvor værutsatt de forskjellige flatene er - slagregn fjerner komposisjonsmaling ganske fort.