Bildestørrelse
Sist oppdatert 14. april, 2020 – Jon Hoem
Se først på disse tre bildene til høyre, alle vist med en bredde på 200 piksler. På skjermen ser de ikke vesentlig forskjellig ut.
Om Foto, skjermdump og trykking (PDF)
I virkeligheten er størrelsesforholdet slik
NB! Dette bildet vises heller ikke fotografiet i full størrelse, men forholdet mellom 2000 piksler (brunt), 600 piksler (grønt) og 200 piksler (rødt) kommer nå tydelig fram:
Dette bildet er egentlig 2000 piksler bredt
Dette bildet er egentlig 600 piksler bredt
Dette bildet er faktisk 200 piksler bredt, slik som du ser det på skjermen.
Hva er det så å lære av dette? Jo, stol aldri på det du ser på en skjerm, du må også vite om forutsetningene for visningen før du kan uttale deg om bildets tekniske kvaliteter. I praksis: Et bilde som ser nydelig ut på skjerm kan bli seende helt forferdelig ut i det vi tar en utskrift eller får det tilbake fra fotobutikken eller trykkeriet.
Det finnes svært mange begreper for oppløsning, gjerne knyttet til forskjellige medier og tekniske apparater.
Hva er bildets oppløsning?
I dagligtale brukes "oppløsning" for å fortelle hvor mange punkter et bilde inneholder. Oppløsningen for et kamera angis f eks som 12 megapiksler (12 millioner piksler). Dette er imidlertid en temmelig slumsete bruk av begrepet. Oppløsning gir nemlig først mening når det brukes for å beskrive punkttetthet, f eks antall punkter per lengdeenhet
Oppløsningen for en gitt informasjonsbærer kan oppgis som PPI (Pixels Per Inch) for utskrift og trykk som 300 DPI (Dots Per Inch). For en skanner brukes SPI (Samples Per Inch) mens LPI (Lines Per Inch) kan benyttes i forbindelse med trykking.
Forholdet mellom disse størrelsene er viktig å forstå når et bilde skal bearbeides og overføres fra et medium til et annet. Dette kan best forklares med noen eksempler:
Bildet ovenfor er 2000 piksler bredt og 1500 piksler høyt. Du ser dette når du åpner bidet i full størrelse. Dette gir en bildefil med 2000x1500 = 3.000.000 piksler, altså 3 millioner piksler, eller 3 megapiksler (Mp).
En vanlig dataskjerm har minst 1000 piksler i bredden. Kikker du nøye på skjermen din kan du skimte hver enkelt av disse. Dette betyr at dersom vi skal vise bildet, piksel for piksel, på en skjerm med 1200 piksler i bredden (noe som er ganske vanlig for en rimelig LCD-skjerm på en bærbar maskin) ender vi dermed opp med at litt over halve bredden av dette bildet vises på skjermen.
Les mer (tilleggsinformasjon):
PAL - den standarden som definerer fjernsynsbilder i de fleste europeiske land, har 576 linjer med 720 punkter, hvilket tilsvarer ca 0,4 megapiksler.
Bildet ser kanskje kjempestort ut på skjermen, men når vi skal skrive det ut begynner det hele bokstavelig talt å se ganske anderledes ut.En moderne blekkskriver kan gjerne skrive ut et bilde med rundt 2-3000 punkter per tomme. Det betyr i vårt tilfelle at dersom vi skal utnytte printerens teoretisker oppløsning fullt ut vil bildet ovenfor ende opp med en bredde på 0,6-1 tommer (et par centimeter) på utskriften. I praksis kommer en langt med 2-300 punkter per tomme, som er den punkt-tettheten man ofte krever for trykk. Men selv det betyr at vårt bilde ikke rekker til mer enn en bredde på 6-10 tommer (15-25 cm).
En foreløpig oppsummering:
Piksler har ikke en fysisk størrelse, men refererer til det minste punktet et medie kan lagre eller gjengi.
Vårt eksempelbilde på 2000 × 1500 piksler kan skrives ut i størrelsen 10 × 7,5 tommer, da med 200 punkter per tomme, eller på 20 × 15 tommer og 100 punkter per tomme. Digitale bilder inneholder et bestemt antall piksler, størrelsen de gjengis med i et analogt medium er derimot svært varierende.
Tabellen nedenfor viser hvilken oppløsning du vil få hvis du skriver ut to bilder der forholdet mellom sidekantene er 2 x 3, i ulike størrelser. Det ene bildet har 6Mp, det andre har 12Mp:
Vi ser at dersom vi dobler antall piksler på samme flate, dvs at bildefilen inneholder informasjon om dobbelt så mange piksler, så betyr ikke det at vi får en bildefil med dobbelt så høy oppløsning. Antallet piksler må jo fordeles ut over en kvadratisk bildebrikke, noe som betyr at for å få dobbel oppløsning på bildebrikken må antallet piksler firedobles.
Vi skjønner at antall piksler på bildebrikken har betydning, men forholdet mellom brikke og bilde er komplisert. Brikkens størrelse (fysisike mål), ikke bare antall piksler, har også stor betydning for hvor gode bilder vi kan ta.
Vi skjønner også at et digitalt kamera gir oss et stort antall bildepunkter å jobbe med. Et stort antall piksler i bildefilen er imidlertid ikke alltid det samme som et bilde av høy teknisk kvalitet. Enda flere forhold som påvirker bildet er kompresjon, fargedybde, samt det "optiske" utgangspunktet.