Filformater og konvertering

Bitmap- versus vektor-grafikk

Bitmap-bilder passer godt for fotografiske bilder (Wikipedia )

Bitmap / punktgrafikk er et engelsk uttrykk som direkte oversatt betyr et "kart over biter" og betegner en gruppe grafikkformat for en datamaskin. Bitmap passer godt for fotografiske bilder, og er delt opp i et finmasket nett av rekker og kolonner. Hvert element i en gitt rekke og gitt kolonne kalles for et piksel og har sin egen spesifikke farge. Hvis man forstørrer et utsnitt ser man tydelig at det består av små fargeblokker (piksler).Kilde: commons.wikimedia.org

Eksempel på bitmap-formater er BMP, JPEG, TIFF, GIF, men det finnes en rekke andre bitmap- eller raster-formater med forskjellige egenskaper.

Vektorgrafikk er motstykket til punktgrafikk. Det visuelle uttrykket skapes ved hjelp av geometriske figurer og fargeoverganger. Mens punktgrafikk i sin enkleste form er et rutenett med en bestem fargekode i hver rute, er vektorgrafikkens tegn og figurer definert slik at skalering kan foretas ubegrenset uten tap av kvalitet, samtidig som informasjonsmengden på datafilen, som styrer hvordan bildet skal vises på skjermen, er relativt liten.

Vektorgrafikk benyttes ofte til strektegninger, illustrasjoner og symboler som skal tolkes entydig, spesielt hvor budskapet skal presenteres på flere medier. Derimot vil, for eksempel, et fotografisk bilde med alle sine nyanser ikke la seg representeres ved vektorisering.

Vanlige formater som lagrer vektorgrafikk er PDF , EPS, WMF, SVG med flere.

Et annet eksempel på bruk av vektorgrafikk er skrifttyper eller fonter. Skrifttypene lagres ofte som TrueType (*.TTF) eller PostScript (*.PFM). Bildebehandlingsprogram benytter gjerne en kombinasjon av punktgrafikk (til selve bildet) og vektorgrafikk (tekst og former), som så kan konverteres til ulike formater.

JPEG

JPEG (Joint Photographic Experts Group) er et komprimeringsformat med støtte for CMYK, RGB og 8-bit sort, men ikke Alpha-kanaler (masker). JPEG (gjerne forkortet til JPG) bruker en komprimeringsmetode med kvalitetstap. Til gjengjeld blir filene oftest mye mindre enn ved bruk av bildeformater som bruker komprimeringsmetoder uten kvalitetstap. JPG blir ofte brukt ved lagring av digitale fotografier, spesielt fotografier til bruk på Internett.

Komprimeringsmetoden til JPEG gjør det lite egnet til lagring av tegninger med skarpe kanter eller linjer. Ved lagring av slike typer bilder brukes vanligvis bildeformatene PNG eller GIF, som lagrer bilder uten kvalitetstap.

Bildet er komprimert mer og mer fra venstre mot høyre.

Til høyre ser vi tydelig hvordan JPEG-formatet deler inn bildet i 8x8 piksler (Wikipedia )

TIFF

TIFF (Tagged Image File Format) er et filformat som ble utviklet av desktop-publishing-leverandøren Aldus i 1983. Dette filformatet har fått stor spredning og er i dag støttet av så godt som alle programmer som brukes til bildebehandling.

TIFF lagrer i utgangspunktet bildeinformasjonen uten kvalitetstap, noe som betyr at filene blir ganske store. Fordelen er at filene kan åpnes og editeres og lagres igjen uten kvalitetstap som skyldes gjentatt komprimering. Et JPG-bilde vil til sammenligning forringes hver eneste gang det blir endret og lagret på nytt.

TIFF støtter multiple page, dvs. at en fil kan inneholde flere sider med bilder, noe som gjør det mulig å lagre mangesidige elektroniske dokumenter som en enkelt TIFF-fil.

I digital bildebehandling har TIFF vært et mye brukt format for å lagre behandlete originaler, dvs filer som man senere kan tenkes å gjøre endringer i. I dag kan en rekke programmer jobbe med utgangspunkt i råfiler og kun lagre endringene, noe som minsker behovet for TIFF. Ofte bruker vi imidlertid flere programmer og da er TIFF et velegnet format for å utveksle bildeinformasjonen uten kvalitetstap. Siden formatet er støttet av så godt som alle leverandører er det også velegnet til arkivering av bilder.

GIF

GIF (Graphics Interchange Format) støtter kun "Indexed Color" (dvs 8-bit, altså 256 farger per piksel). GIF er et bitmap-bildeformat som bruker en palett med opp til 256 forskjellige farger fra 24-bit RGB-fargerommet. Formatet ble introdusert av CompuServe i 1987 og har siden blitt brukt i stor utstrekning, spesielt på World Wide Web. Formatet støtter også animasjon og tillater også separate paletter på 256 farger for hvert bilde.

PSD

PSD er standard filformat for Adobes Photoshop og det eneste formatet, ved siden av Stort dokumentformat (PSB), som støtter de fleste funksjonene i dette programmet.

En PSD-fil kan lagre bilder med 16 biter per kanal og 32 biter per kanal. Også HDR-bildet (High Dynamic Range) kan lagres som PSD-filer.


GIF er et format som gjør det mulig å lagre en serie bilder som animasjon.

PNG

PNG (Portable Network Graphics) er et patentfri alternativ til GIF brukt på Internett. PNG er imidlertid mye mer anvendelig fordi det støtter opp til 24-bits fargedybde. I tillegg kan hvert piksel i et PNG-bilde inneholde grader av gjennomsiktighet (det som på engelsk betegnes som alpha transparency). Med PNG kan en altså "blande" farge og gjennomsiktighet, mens pikslene i et GIF-bilde enten er farget eller gjennomsiktig.PNG-formatet er best anvendelig til bilder som har store felter med helt lik farge. I slike tilfeller gir PNG-formatet mindre filstørrelse enn fotoformatet JPEG. Dersom man bruker PNG-formatet på fotografier vil filstørrelsen bli relativt stor.

RAW

RAW, eller råformat, er et digitalt bildeformat som består av rådata direkte fra kameraets bildebrikke. De fleste litt avanserte digitale kamera kan lagre bilder i råformat. Formatet gjør det mulig å gjøre en rekke justeringer i etterkant uten kvalitetstap.

Kamera med støtte for RAW lagrer metadata om blant annet hvitbalanse, fargemetning, kontrast og oppskarping. Disse dataene lagres isolert fra selve bildeinformasjonen, slik at de kan hentes fram og korrigeres i etterkant.

Ulempen med å benytte råformat er at filene blir store, gjerne 5-10 ganger større enn en tilsvarende JPEG-fil av det samme motivet. RAW-filene er dessuten ofte spesifikke for hver enkelt kameraprodusent, og det kreves spesiell programvare for å kunne lese og konvertere filene til redigerbare formater. Canon lagrer for eksempel sine rådata i formatet .cr2 mens Nikons format bruker filforlengelsen .nef.

OpenRAW ble startet opp for å informere om problemet med lukkede RAW-filer og arkivering. Målet er å få de store kameraprodusentene til å åpne RAW-formatene sine. Adobes DNG oppfyller mange av kriteriene, men er altså eid av Adobe.

DNG-formatet (Digital Negative)

DNG-formatet (Digital Negative) er et ikke-proprietært format for lagring av RAW-filer. Formatet er utviklet av Adobe for å lagre bilder i deres Camera RAW, men ettersom DNG-metadata er offentlig dokumentert kan andre produsenter implemntere støtte for formatet. Et gratisprogram som Gimp har dermed støtte for dette formatet. Dette gjør DNG til et relativt trygt valg for bildearkivering.

Metadata for justeringer i bilder som er lagret som DNG-filer, kan bygges inn i selve DNG-filen. DNG brukes av Leica og Hasselblad, og kan velges dersom man fotograferer med Pentax sine speilreflekskamera.

Et PNG-bilde med 8-bit transparent kanal lagt over en sjakkbrettbakgrunn for å angi transparentheten. (Wikipedia )

Andre formater

Kilde Wikipedia

Konvertere

Her skal vi se på hvordan vi kan konvertere et bidle i filformatet SVG til PNG.

Som så ofte ellers finens det en rekke nettjenester som gjør dette. Her benytter vi image.online-convert.com/convert-to-png

Når vi konverterer fra SVG, som er et skalerbart bildeformat, er ikke bildestørrelsen i piksler gitt. Vi må derfor sette en størrelse på bildet. Skal proposjonene bli korrekte må vi benytte samme sideforhold som i originalbildet.


Denne prosessen er litt omstendelig, men gir oss en PNG-fil som vi kan jobbe videre med i andre programmer.

Dersom du lurer på størrelsen på originalbildet kan du åpne dette i f eks Pixlr og sjekke størrelsen ved å velge "Image" og "Image size"