Tegne med Google Draw
Sist oppdatert 25. mars 2020 – Jon Hoem
Google Tegninger er et gratis, nettbasert tegneprogram, som lar deg lage enkle figurer og setet disse sammen. Programmet er spesielt egnet til flytdiagrammer, tankekart og forskjellige typer diagrammer, men vi kan også bruke denne tjenesten til å tegne ganske komplekse figurer. Legg merke til at de samme tegneverktøyene er tilgjengelig også i Google Presentasjoner.
I svært mange sammenhenger har vi behov for å lage enkle illustrasjoner og tegninger. Dette kan være noe vi trenger til en forelesning, for å illustrere noe vi vil forklare i et dokument, en figur til en artikkel vi skriver etc. Dette er noe vi fint kan gjøre selv. Vi kan selvsagt ikke tegne komplekse figurer på en enkel måte, men som oftest er det ganske enkle illustrasjoner vi har behov for.
"Trace" over et eksisterende bilde
I dette tilfellet skal vi jobbe med å tegne en bille, med utgangspunkt i dette fotografiet.
Fotograf Udo Schmidt:
Her kan du se / laste ned SVG-filen som det jobbes med i videoen (vises i moderne nettlesere). Legg merke til at filstørrelsen er svært liten (14kb) samtidig som vektorgrafikken kan skaleres uten kvalitetsforringelse.
Se hvordan du kan jobbe videre med denne filen ved hjelp av nettjenesten Animatron.com.
Når du er fornøyd med tegningen din ekspoterer du den som SVG (Scalable Vector Graphics), et format som du kan importere til et animasjonsprogram.
I videoen til ser vi på hvordan vi kan bruke Google Tegninger til å lage en enkel figur fra grunnen av, og eksportere denne i SVG-format. SVG er såkalt vektorgrafikk som, i motsetning til bitmapgrafikk, enkelt kan skaleres og manipuleres uten kvalitetstap. Filene kan dermed passe inn i en større produksjonsflyt, der den som setter sammen en animasjon kan jobbe uten å måtte kontakte en tegner for å gjøre mindre endrinnger.
For å lagre tegninger, slik at du finner de igjen senere, må du være logget på Googles tjenester. Har du en Gmail-konto kan du bruke samme pålogging. Arbeidene dine blir da lagret i nettskyen, Google Disk, og kan dels med andre.
Nettopp muligheten til å dele og samarbeide er noe av det snedige med Google Tegninger, og det gjør programmet særlig anvendelig i undervisningssammenheng. Flere brukere til å åpne og redigere tegninger samtidig i sanntid. Brukere kan sette inn bilder fra den lokale harddisken eller fra nettet, samt figurer, piler, frihåndstegning og tekst. Brukere kan flytte, endre størrelse og rotere objekter, og bruke polylinjer og linje kontakter. Det er også mulighet for enkel redigering av bilder, inkludert beskjæring, bruke masker mm.
Tegninger kan settes inn andre Google-dokumenter, regneark og presentasjoner. De kan også bli publisert på nettet som bilder eller lastes ned i standardformater som JPEG, SVG, PNG eller PDF.
En annen av fordelen med Google Tegninger er at resultatet umiddelbart kan publiseres på nettet, og som andre dokumenter kan du dele redigeringstilgangen med andre. Dermed kan det være et utmerket verktøy i en idefase, og du kan overlevere en skisse i et vektorisert format.
Med utgangspunkt i dette bildet tegner jeg en ny figur, satt sammen ev enkle vektorelementer. Nedenfor ser du tre versjoner. Til venstre er den som vi jobbet med i Pixlr, og i midten en tegnet med Google Tegninger. Til høyre er noen av elementene som utgjør figuren i Google Tegninger fragelagt, dette for å synliggjøre hvordan en form bygges opp av flere enkle todimensjonale objekter med ens farge:
Her finner dere en kopi som dere kan leke dere med. Dvs, lage en kopi som dere jobber med og eksperimenterer med på egenhånd.
Vi kan også tegne på toppen av et bilde for å stå igjen med en renere form, som denne, som vi i sin tur kan benytte til videre bearbeiding av originalbildet. Du kan selv eksperimentere med en kopi av denne filen.
En ganske vanlig problemstilling er at vi har funnet en illustrasjon som kan passe bra, men hvor vi ikke har rettighetene til bruk. Å avklare rettigheter koster tid og som oftest også penger, mens din egen tegning kan du fritt benytte. Det å tegne din versjon av en annens illustrasjon er i utgangspunktet uproblematisk. Gjør litt din egen vri, så er det ingen opphavsrettslige problemer.
I eksemplet nedenfor er det snakk om en modell som er såpass kjent at det ikke er nødvendig å oppgi kilde. I andre tilfeller kan det godt tenkes at du gjengir en figur som er mer unik. Da er det på sin plass å henvise til den som opprinnelig har laget figuren. I verste fall kan det å unnlate dette være brudd på forskningstetiske retningslinjer, selv om det i og for seg ikke er brudd på opphavsretten. Det er ikke opphavsrett på ideer, det er kun den konkrete fremstillingen som er vernet. Etikken i det hele er noe annet – i de fleste tilfeller er det klokt å oppgi kilde.
Resultatet av prosessen kan f eks bli som dette:
