Cyanotypi - blåkopiering

Postet 4. september 2025

Cyanotypi er en fotografisk trykkeprosess som produserer bilder i karakteristiske blå toner, ofte kjent som "blåkopier". Prosessen baserer seg på en fotokjemisk reaksjon som involverer jernsalter og ultrafiolett (UV) lys. Teknikken er relativt enkel, miljøvennlig og krever ikke mørkerom, noe som gjør den enkel å ta i bruk med elever.

Prosessen ble opprinnelig utviklet på 1800-tallet, og har vært svært mye brukt for å lage kopier av tekniske tegninger, dokumenter mm. Etter at moderne kopiteknikker har overtatt er cyanotypi mest brukt for å lage fotogrammer (fotografisk bilde som er laget ved lysets direkte innvirkning på et lysfølsomt medium, uten bruk av linser eller andre fokuseringsmåter), ved å plassere objekter direkte på preparert papir.

Bakgrunn og historie

Cyanotypi ble oppdaget i 1842 av den britiske astronomen og kjemikeren Sir John Herschel. Han eksperimenterte med lysfølsomme jernforbindelser som et alternativ til de sølvbaserte prosessene som var vanlige på den tiden, som daguerreotypi. Herschel kalte prosessen "cyanotype" på grunn av de blå fargene som oppstår, avledet fra det greske kyanó.

Cyanotypi var den første vellykkede ikke-sølvbaserte jernprosessen, og den ble raskt tatt i bruk for en rekke formål. En av de tidligste og mest kjente eksemplene var botanikeren Anna Atkins, som fra 1843 til 1853 brukte cyanotypi til å lage de første fotobøkene. Hun dokumenterte alger og planter ved å plassere dem direkte på det lyssensitive papiret og eksponere ved hjelp av sollys. Resultatet var over 400 bilder i boken Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions.

Prosessen ble også mye brukt for å lage blåkopier av tegninger, derav navnet "blåkopi". I dag er teknikken fullstendig erstattet av moderne kopieringsteknikker, men cyanotypi har hatt en renessanse i kunstverdenen, spesielt i alternativ fotografi. Cyanotypi brukes også i STEAM-undervisning (vitenskap, teknologi, ingeniørkunst, kunst og matematikk), som et godt eksempel på møter mellom kjemi og estetikk.

Anna Atkins, Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions

Blåkopi av bygningstegning. Siden teknikken er rimelig ble cyanotypi brukt for å lage store kopier, helt frem til 1970-tallet.
Kilde: Bergen byarkiv

Enkle grafiske teknikker

Oppskrift

Kjernen i cyanotypi er en fotokjemisk reduksjonsreaksjon som involverer jern-forbindelser. De to hovedkjemikaliene er:

Ammoniumjern(iii)citrat. Dette er den lysfølsomme komponenten.
Kaliumferricyanid (Kaliumhexacyanidoferrat[III]): Dette reagerer med det reduserte jernet for å danne det blå pigmentet.

Det finnes litt ulike oppskrifter. Jeg benytter denne: Bland 10 gram kaliumferricyanid i 80 ml vann. Bland deretter 25 gram ammoniumferricitrat i 70 ml vann. Oppbevar de to løsningene i hver sin lystette beholder.

Ved bruk: Bland like deler av de to løsningene, og påfør dette på papiret. Et negativ legges på papiret, gjerne holdt nede med en glassplate øverst, og eksponeres i sollys eller ved hjelp av en UV-lampe. Resultatet blir et positivt bilde som i utgangspunktet er cyanblått.

Fargene kan justeres ved å bruke syre med tannin/garvestoff, som i kaffe, te og rødvin. På denne måten kan en oppnå spennende sjatteringer og farger som ligger godt unna cyan.

<<< Cyanotypi er en glimrende turaktivitet. Arkene kan prepareres på forhånd, og tas med i en lystett konvolutt. Hvis en ikke har med en glassplate vil det være en utfordring å få god kontakt mellom motivet og arket, og eksponeringen blir diffus. Dette er imidlertid også et estetisk uttrykk som kan gi spennende resultater.
I dette tilfellet er eksponeringen gjort før emulsjonen har tørket. Det gir en noe mer uforutsigbar prosess.

Trinn-for-trinn

Forbered løsningen:
Bland like deler av løsning A og B i en beholder. Dette skaper den lysfølsomme emulsjonen. Bland bare det du trenger, da den blir mer følsom over tid. Arbeid i dempet lys. Unngå direkte sollys.
Påfør løsningen på underlaget:
Bruk en pensel til å jevnt påføre blandingen på papiret. La det tørke i mørke (ca. 10-30 minutter). Papiret vil bli gulgrønt.
Komponer motivet:
Plasser objekter (f.eks. blomster, fjær) eller et transparent negativ direkte på det tørre, behandlede papiret. Dekk gjerne med glass for å holde motivet flatt og unngå bevegelser.
Eksponer:
Eksponer i sollys eller under UV-lampe. Eksponeringstiden varierer fra 5-20 minutter avhengig av lysstyrke – bildet vil skifte fra gulgrønt til gråblått. Overvåk prosessen; overeksponering kan gjøre bildet for mørkt, for kort eksponeringstid fører til at all fargen skylles vekk.
Skyll og fikser:
Fjern objektene og skyll papiret i rennende vann i 5-10 minutter til vannet er klart. Dette stopper reaksjonen og fjerner ubrukte kjemikalier. For høyere kontrast kan du legge til en svak syre (f.eks. sitronsyre) i skyllevannet.
Tørk:
Heng opp papiret til tørking i skyggen. Det blå fargen vil bli sterkere når det tørker.

Andre aspekter og variasjoner

Eksperimenter med eksponeringstid for å justere kontrast. For digitale negativer, skriv ut på transparent folie.

Prosessen fungerer også på tre og tekstiler. En kan også eksponere på keramikk og glass, men da med gelatin som bindemiddel for fargestoffet.

Cyanotypi er allsidig og kan kombineres med andre teknikker, som toning for å endre fargen (f.eks. til brunt med te eller kaffe). Prosessen er miljøvennlig sammenlignet med sølvbaserte metoder, og den fin å bruke i undervisning, både for å demonstrere kjemi og lysfølsomhet og som et eget estetisk uttrykk – f.eks. i skoleprosjekter der elever lager soltrykk. Prosessen inviterer til kreativitet, fra botaniske trykk til abstrakt kunst!

Bilder laget ved å legge et grafisk negativ (skrevet ut på folie) direkte på papiret. Etter eksponering er blåfargen bleket og tonet, i dette tilfellet ved hjelp av kaffe.

Den kjemiske prosessen (litt forenklet)

Når blandingen påføres papir og tørkes, er jernet i Fe(III)-tilstand (oksidert form).
Ved eksponering for UV-lys (fra sol eller lampe) reduseres Fe(III) til Fe(II) (redusert form) gjennom en fotokjemisk prosess. Denne reduksjonen skjer bare der lyset treffer, mens skyggeområder (under objekter eller negativ) forblir uendret.
Etter eksponering skylles papiret i vann, hvor Fe(II) reagerer med ferricyanid-ioner for å danne ferric ferrocyanide (Prussian blue eller Berlinerblått), som er det stabile blå pigmentet:
De uønskede kjemikaliene (ubrukt Fe(III) og overflødig ferricyanid) vaskes bort, og bildet stabiliseres.

Den kjemiske reaksjonen er trygg. Blandingen er ikke giftig i små mengder, men man bør selvsagt unngå inntak. Det kan også være lurt å bruke hansker. Fargen setter seg på hender og klær, og er vanskelig å bli kvitt. Dette gjelder særlig under påføring, men også i noe mindre grad når overskuddsfarge skal vaskes av.

Jeg har ingen forbindelse til denne forhandleren, men så vidt jeg kan bringe på det rene er den rimeligste løsningen å kjøpe kjemien fra silverandlight.no. Du kjøper da Ammoniumjern(iii)citrat og Kaliumferricyanid i pulverform, og blander som beskrevet ovenfor.

Page updated

Google Sites

Report abuse