Fortelle med levende bilder
Sist oppdatert 3. februar 2019
Jobb i grupper, 2-3 per gruppe.
Forsøk å finne en sak med et tydelig og /eller polarisert et tema.
F eks noe om kretser rundt en form for uenighet eller et felles problem som noen står ovenfor. Gjerne noe som har utviklet seg over tid.
Kan det brytes ned til en serie av hendelser – årsak og effekt.
Skriv kort ned essensen av hva saken handler om
Hvem (helt, skurk, hjelpere)
Hva
Hvor
Hvorfor skjer det som skjer
Skriv om Hvem-Hva-Hvor-Hvorfor,
finn frem til kjernen i handlingen
Hvordan kan dine figurer fylle rollene (helt, motstander, hjelper)
Utform en skisse
– dere kan ta utgangspunkt i dette skjemaet
Alternativ versjonLag manus / storyboard
Dere kan benytte denne malen til storyboard
Vi skal jobbe med å sette figurene våre inn i en fortelling. For å finne fram til fortellingen skal vi bruke noen triks der vi forflytter og transformerer karakterer, hendelser og steder.
Det er spesielt under ide- og manusfasen at det er særlig nyttig å få tilbakemeldinger fra andre. Noen enkle retningslinjer gjøre det lettere å få til et godt resultat uten at så mange blir involvert i prosessen:
Skriv kort ned noen stikkord, lag noen kjappe skisser, forkast ting og prøv på nytt. Jobb raskt fram til dere har tak på essensen i det dere vil fortelle. Først når det er på plass kan dere begynne å se ned i detaljene: steminger, spesielle lyder, små påfunn etc.
Idefasen
Arbeidet med figurene kommer sikkert til å henge litt sammen med utformingen av fortellingen.
Forsøk gjerne å se for deg mottakerne når du skriver.
Husk at dette skal bli dialoger og monologer – muntlig tale er noe annet enn skriftlig. Bruk gjerne dialekt.
En fortelling skal i dette tilfellet være rundt 3 minutter.
Dette avhenger av hvordan du legger det opp, men dersom det er dialog det meste av tiden er det neppe mer enn 300 ord i manuset.
Unngå i størst mulig grad å bruke vanskelige ord og uttrykk.
Nå er ikke dette så aktuelt for denne typen fortelling, men det er verd å nevne uansett: du vil alltid være best tjent med å formidle med et klart og tydelig språk.
Bruk maksimalt tre setninger på å forklare hva din fortelling handler om.
Ha dette skriftlig, og gjerne synlig når du arbeider videre med prosjektet
Les gjennom manus mange ganger, slik at du har det godt inne når du skal lese inn på lydstrekket.
Ideelt sett bør du lese inn uten å lese direkte opp fra manus. Mer om innlesing nedenfor.
Tenk på hva bildene skal fortelle, uten at du sier det med ord.
Det verbale, det auditive og det visuelle skal utfylle hverandre. Unngå å si det samme som vi kan se av bildene.
”Kill your darlings”.
Du må garantert kvitte deg med noen ideer eller poenger, selv om disse isolert sett er gode.
Finne historien
Det er et viktig skille mellom historie og fortelling:
Historien består av alle de stedene, hendelsene og karakterene som tilhører det universet du skal fortelle noe om.
Fortellingen er imidlertid bare et lite utvalg fra alt dette, og har mye skarpere fokus. Slikt fokus skaper vi gjennom å velge ut hendelser, steder og personer som kan knyttes sammen gjennom en dramaturgi – mer om det nedenfor.
Arbeidskravet er å levere et pitch, som skal være kort og "to the point": maks 300 ord. Dette er i kortform hva fortellingen handler om, hvor den forgår, hvem som presenteres, hva som er "konflikten" og hvordan konflikten kommer til en løsning.
Nedenfor kommer vi tilbake til Ken Burns. Her skal vi høre litt på hva Burns har å si om å fortelle historier.
Dokumenter prosessen
Ta bilder gjennom hele prosessen, også mens dere produserer figuren. Det kan godt hende at noen av disse bildene kan komme til å bli en del av den fortellingen dere ender opp med. Dette er på ingen måte et krav, men det vil være dumt å utelukke mulighetene. Tidlige faser i prosessen vil det være arbeidskrevende å gjenskape senere.
Produsere fortellingen
Før dere går i gang med å ta bilder og anvende de ulike programmene bør dere ha laget et storyboard. Storyboard er en kortfattet visuell og skriftlig fremstilling av de enkelte innstillingene i en film. Dersom det er flere som skal samarbeide blir et storyboard noe en knapt kommer utenom, men du har også mye igjen for å arbeide med dette dersom du arbeider alene. Et storyboard er uansett et godt verktøy i det generelle forarbeidet og under ikke minst dersom du skal redigere opptakene etterpå.
Manus og storyboard
Her finner dere et dokument med et eksempel på mal for storyboard. Dette begynner dere å jobbe med når ideen er konkretisert. Storyboard er et nyttig verktøy, spesielt for å strukturere arbeidet i opptaksfasen.
Litt om fotograferingen
Video med stillbilder
Vi skal sette sammen fortellingene ved hjelp av stillbilder, som vi setter sammen til en video og deretter lydlegger med et egenprodusert lydspor (se nedenfor).
For å lage videoene kan vi bruke gratisprogrammer som Windows Moviemaker (for PCer med Windows) eller iMovie (for Mac).
Både Moviemaker og iMovie kan brukes for å lage såkalte Ken Burns effekter, som innebærer at. Den amerikanske dokumentarfilmskaperen Ken Burns har gitt navnet til en egen teknikk ("Ken Burns-effect") der han beveger kameraet over et stillbilde. Teknikken er etter hvert mye brukt, ikke minst fordi den skaper en konkret mulighet for de som tradisjonelt har arbeidet med stillbilder i en tid der kravene til multimedialitet øker.
Dere bør holde lyskildene konstante, i alle fall for hver innstilling, og helst sette kameraet på manuell eksponering.
Noe av trikset her er å holde kameraet i ro for hver innstilling, jmf slik dere har planlagt det i storyboardet. Dere bør da tenke gjennom hvordan dere komponerer bildene.
Dere kommer til å fotografere på relativt kort avstand. Da dere komme til å måtte ta hensyn til fenomenet dybdeskarphet. Dette er også gjennomgått i en lengre engelskspråklig artikkel.
Effekten som blenderen har på dybdeskarpheten(DOF) og skarphetspunktene. Det punktet som er i fokus (2) projiseres skarpt i bildeplanet (5), mens de øvrige punktenecprojiseres som ute av fokus i bildeplanet. Punktene projiseres ikke som punkter, men som små sirkler (circles of confusion). Ved en mindre blenderåpning (4) reduseres disse sirklene for punkter som ikke projiseres i fokus i bildeplanet, slik at den faktiske ufokusen ikke er synlig, og alle punktene havner innenfor skarphetsområdet (DOF).
Her kan du se hvordan en kan jobbe med slike effekter i iMovie.
Redigere bilder
Et eksempel er "The Civil War", som Ken Burns selv sier noen velvalgte ord om:
Opprinnelig ble slike opptak gjort ved å filme av et stillbilde med kamera, men med digitale bilder kan vi gjøre dette ved hjelp av programvare. Dette fungerer noenlunde likt de ulike programmene, f eks SoundSlides (fullversjon), iMovie og PhotoStory .
Mykt og hardt lys
Det finnes selvsagt en rekke mer avanserte bildebehandlingsprogrammer, som for eksempel gratisprogrammer som Gimp og betalingsløsninger som Photoshop og Photoshop Elements.
En bra nettbasert tjeneste for bilderedigering er Pixlr.com. Med denne tjenesten kan du jobbe med flere lag, slik som i profesjonelle programmer som Photoshop. Det betyr at du kan foreta relativt avansert bilderedigering direkte i nettleseren.
Pixlr fungerer uten noen form for pålogging, og gir deg en arbeidsflate som minner om grensesnitt som en finner i mer avanserte bildebehandlingsprogrammer:
Lyssetting er komplisert, samtidig som det er mye du kan oppnå med ganske enkle virkemidler.
to grunnleggende begreper det er viktig å kjenne til for å beherske lyssetting er skillet mellom mykt lys og hardt lys.
Mykt lys blir nesten alltid brukt som hovedlys for å skape form. Et eksempel på naturlig mykt lys er lyset man har når det er overskyet ute. Med mykt lys blir det jevne overflater og lite skygge.
Mykt lys kan man skape ved å bruke en lyskilde som er større enn det objektet som skal belyses.
Det motsatte av mykt lys er hardt lys. Et eksempel på naturlig hardt lys er sollys. Med hardt lys blir det kraftige skygger og store kontraster.
Man kan si at jo mindre lyskilde man har, jo større blir kontrastene. Hardt lys brukes ofte som baklys / spisslys for å skape dybde i bildet.
Hardt lys kan også brukes som dekorlys. Det harde lyset sprer seg ikke så mye som mykt lys, og man kan framheve farger og strukturer.
Lydsiden
Her kan du lese litt om ulike typer lyd.
Dere skal gjøre egne lydopptak, både av fortellerstemme og effektlyder. Effektlydene skal dere skape selv.
De forskjellige lydsporene må til slutt redigeres sammen, slik at det kan legges på videoen. For å redigere lyd bruker vi lydredigeringsprogrammet Audacity. Lydredigering handler om å plassere de enkelte lydene i forhold ti hverandre og justere nivåene.
Eksempel på hvordan du kopierer adressen til et bilde på nettet og henter dette opp og redigerer det med Pixlr.