Profesjonsfaglig digital kompetanse

Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse

Rammeverket representerer et grundig arbeid, men er også blitt svært omfattende. Det finnes neppe den lærer eller lærerutdanner som oppfyller alle "kravene" til en digitalt kompetent lærer. Dermed er det et klart behov for å rydde i feltet, dvs trekke frem hva som er viktigere og/eller enklere å realisere i praksis. 

I det følgende er det ikke fjernet noe fra den originale teksten, men kommentarer og tilføyelser erlagt til med rødt. Kommentarene er skrevet ut fra faget Kunst og håndverk spesielt, men knyttet til lærerutdanning generelt.

Se også Digitale ferdigheter og læringsmål i kunst og håndverk

Jon Hoem, juli 2017

Rammeverket kan anvendes i:

1. Utvikling av felles nasjonale rammer og føringer for lærerutdanningen gjennom utarbeidelse og videreutvikling av rammeplaner og retningslinjer for lærerutdanningene.

2. Planlegging og gjennomføring av grunn- og videreutdanning av lærere gjennom utarbeidelse av lokale programplaner, samt etter- og videreutdanningstilbud.

3. Evaluering og oppfølging av lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse gjennom videreutvikling av digitale vurderingsformer for lærerstudenter og selvevalueringsverktøy for lærere, samt undersøkelser av den digitale tilstanden i lærerprofesjonen og lærerutdanningen.

Fag og grunnleggende ferdigheter

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har forståelse for hvordan den digitale utviklingen endrer og utvider innholdet i fagene. Læreren har innsikt i hvordan integrering av digitale ressurser i læringsprosesser kan bidra til å nå kompetansemål i fag og ivareta de fem grunnleggende ferdighetene. Som forutsetning for dette trenger læreren å utvikle egne grunnleggende digitale ferdigheter. Samtidig trenger læreren innsikt i hva elevenes digitale ferdigheter innebærer og hvordan de kan utvikles i fagene.

Det digitale som premiss?

Innledningsvis bør en ha med seg en tanke om hva som skal tjene hvilke formål. Digital teknologi forandrer premissene for mange fag, men om teknologien ikke lar seg styre så kan den til enhver tid gis en retning. I kunst og håndverk vil denne retningen for det digitale være knyttet til fysiske materialer, redskaper og handlinger knyttet til dette. Studenter og elever skal altså ikke primært lage noe rent digitalt, men bruke digitale verktøy for å skape noe som kan fungere i tilknytning til en fysisk virkelighet. Det digitale har så absolutt også sin egenverdi, men blir først virkelig relevant i vårt fag når det knyttes eller omsettes til estetiske produkter med en fysisk forankring. Dette er forhåpentligvis fellesnevneren for de konkrete eksemplene på prosjekter som gis nedenfor.

• • Estetiske uttrykk i et samfunnsperspektivHvordan vi observerer med sansene er noenlunde likt på tvers av kulturer, men hvordan vi tolker og kontekstualiserer det vi observerer er i høyeste grad kulturbetinget. Ved å jobbe med ulike former for analog og digital remiksing får vi et godt utgangspunkt for å kunne diskutere disse perspektivene.se for eksempel oppgave knyttet til remiksing av eventyr

• forstår hvilken påvirkning digital utvikling har på skolens og lærerprofesjonens egenart, skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter

• forstår hvilken påvirkning digital utvikling har på barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, utvikling og identitet

Den visuelle dreining

• Alle de store teknologiselskapene i verden vektlegger hvordan det digitale bildet (det vi tidligere kalte fotografi) blir den sentrale kommunikasjonsformen. Ulike bildeteknologier tar staig større plass, og tar slik sett tilbake den plassen som skriften har hatt i noen hundre år. Denen visuelle dreiningen treffer kunst og håndverk bedre enn noen andre fag.

  • se for eksempel oppgave knyttet til "Tidssstilbilder"

• forstår hvordan tilgang til digitale ressurser kan påvirke skiller og har innsikt i hvordan elevenes kulturelle, sosiale og økonomiske forutsetninger har betydning for måten teknologi brukes for læring

• forstår grunnleggende prinsipper i algoritmisk tankegang og dens betydning for digital teknologi og digitalisering av samfunnet

Logikk

Det er litt synd at en gjemmer det som egentlig er basert på logikk bort bak det mer abstrakte "algoritmisk tankegang". Ikke minst fordi det er en reduksjonistisk måte å tenke omkring digital teknologi. De systemene som virkelig kommer til å forandre samfunnet er knyttet til kunstig intelligens, der en ser sammenhenger som ikke enkelt lar seg redusere til enkle algoritmer. Selv om datamaskinen i og for seg fungerer ved å kjøre algoritmer vil det ikke være algoritmene som definerer de gode grensesnittene mellom mennesker og maskiner. Her må en ha to tanker i hodet: den strukturerte, algoritmiske problemløsningen i kombinasjon med lang tmindre kontrollerbare, dels intuitive metoder.   – kunst og håndverk tar opp i seg ulike former for installasjonskunst, som i høy grad kan ha komponenter som involverer programmerbar logikk og/eller logisk strukturerte forløp. KORO-prosjektet "Drit i det!" kan tjene som eksempel. Expectationes ex Ulriken er et annet eksempel på installasjonskunst som involverer datamaskiner. – håndverk utvikles i møter med verktøy og nye praksiser kan utvikles: det vi kan kalle performativt e-håndverk

FERDIGHETER

Læreren:

• kan veilede elever i deres aktive deltakelse i digitale medier og bidra til at de utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer 

Læreren som produsent

• aktiv deltagelse handler i stadig større grad om evnen til å kunne produsere medieuttrykk som formidler ens egen mening. Dette treffer rett i kjernen av faget kunst og håndverk. Lærere som produserer sine egne læremidler lærer også denne tenkemåten og tilhørende praksiser videre til sine elever.

• – å gi studenter erfaringer med digitale fortellinger og digital argumentasjon er eksempler på denne typen lokal produksjon av (potensielle) læringsressurser. 

• Se f eks Skjermvideo som innleveringsform, teknikker som dagens studenter behersker med minimal veiledning.  kan bruke digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser til å skape rammene for utvikling av elevers kreativitet, innovasjon, problemløsningsevner, algoritmiske tankegang og entreprenørskap som de trenger i et globalisert samfunn og et arbeidsliv i stadig forandring

GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

• kan bidra til elevers forståelse for hvordan digitale arenaer kan gi muligheter for deltakelse i demokratiske og kulturelle prosesser

Læreren som produsent

• Se ovenfor. Det handler om å være et forbilde som viser hvordan en selv kan samle, skape og transformere informasjon for ulike formål. Kjernen av vårt fag.

• – kanskje ikke forbilledlig, men diggital teknologi kan gjerne benyttes for å formidle og reflektere omkring en håndverksmessig og/eller kunstnerisk prosess. Det blir da selvfølgelig helt vesentlig å formidle til studentene at dette er del av en prosesstenking, og ingen form for fasit.

• kan bidra til å styrke internasjonale dimensjoner ved skolens arbeid ved å utnytte de muligheter digitale arenaer gir for læring og samhandling i det flerkulturelle og globaliserte samfunnet

Bærekraft

• I kunst og håndverksfaget får studentene jobbe konkret med gjenbruksmaterialer, en svært konkret inngang til å problematisere sammenhengene mellom økonomisk vekst, forbruk og avfallsproblematikk. 

• Kunst og håndverk er også en arena hvor vi kan skolen kan jobbe konkret med alternativer til industriproduserte produkter. Se f eks prosjekt knyttet til å lage økologisk maling

Etikk

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer kjenner skolens verdigrunnlag i forhold til digitalisering i samfunnet. Læreren har innsikt i lovverk så vel som etiske problemstillinger knyttet til digital dannelse og deltakelse i det digitale og demokratiske samfunnet. Læreren bidrar til å utvikle elevenes digitale dømmekraft, forståelse og evne til å handle i tråd med dette.

KUNNSKAP

Læreren:

• kjenner lover, regler og retningslinjer om opphavsrett og behandling av elevers, foresattes og kollegaers personopplysninger

• • Opphavsrett
    Forhold knyttet til opphavsrett, med praktiske eksempler og øvelser er noe vi jobber med halt fra starten av. Gitt at det ikke finnes et eget mediefag er dette problemstillinger som først og fremst treffer kunst og håndverk, selv om problemstillinger knyttet til opphavsrett og etikk selvsagt er høyst relevante også i andre fag. Igjen er kunst og håndverk et fag som kan være en samlende faktor i et tverrfaglig bilde.se f eks forlesning om opphavsrett og personvern

• har kunnskap om kjennetegn, handlingsmuligheter og -plikter ved digital mobbing og krenkelser

FERDIGHETER

Læreren:

• kan anvende og undervise i regler om opphavsrett, personvern, datasikkerhet, kildekritikk og riktig bruk av kilder

• kan undervise i og selv utvise god dømmekraft i digitale omgivelser basert på skolens etiske verdigrunnlag

• kan bidra til å utvikle elevenes bevissthet om hvordan digital utvikling kan påvirke helse og miljø

• kan avdekke digital mobbing, krenkelser og uønskede hendelser, jobbe forebyggende i klasserommet og håndtere problematikken i samarbeid med elever, foresatte, skolen og andre relevante instanser

GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

• kan utvikle og administrere sin egen digitale identitet, er bevisst på egen atferd på digitale arenaer og de konsekvenser den har for egen profesjonell identitet

Selvfremstilling

• • Vi jobber konkret med hvordan ulike estetiske fremstillinger kommuniserer forskjellige sider av oss selv – hvordan vi gir og avgir mening gjennom kommunikasjon. Dette er relevant for de følgende punktene nedenfor:se f eks forelesning om sosiale medier

• kan bidra til elevenes utvikling av digital dømmekraft og bevissthet om deres ansvar og rett til delaktighet

• kan veilede elevene i utvikling av deres digitale identitet og skaper rammene for ansvarlig samhandling i digitale omgivelser

• tar initiativ til etisk refleksjon i et profesjonelt fellesskap og deltar i positiv samhandling og en kritisk, konstruktiv delingskultur på digitale arenaer

Pedagogikk og fagdidaktikk

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har pedagogisk og fagdidaktisk kunnskap relevant for profesjonsutøvelsen i digitale omgivelser. Med utgangspunkt i dette integrerer læreren digitale ressurser i planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering av undervisningen for å fremme elevers utvikling, læring og danning.

KUNNSKAP

Læreren:

• forstår sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmetoder, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger for læring, utvikling og danning i digitale omgivelser

• har et bredt repertoar av arbeidsmetoder i digitale omgivelser, med digitale læremidler og læringsressurser

• • Alternative undervisningsmetoder
    Knyttet til bredde i undervisningen er de praktisk estetiske fagene generelt, og kunst og håndverk spesielt,  nærmest en gavepakke til de som vil utvikle undervisningsformer som utvider horisonten fra forelesningen og de læringsmålenes svøpe. Selv om våre fag også har læringsmål er det lettere å tilpasse disse til konkrete situasjoner, og personer og slik sett skape større bredde i undervisningen.se f eks prosjekt knyttet til bruk av 360-medier / sfæriske medier: her brukt i arkitekturundervisningen

FERDIGHETER

Læreren:

• kan finne, kritisk vurdere, velge og integrere digitale læremidler og læringsressurser ut fra pedagogiske, fagdidaktiske og faglige kriterier, og tilpasse bruken til fagets innhold og metoder

• kan anvende sin fagkunnskap og kunnskap om læreprosesser for å designe og utvikle egne digitale læremidler og læringsforløp

Skapende

• • Det er dette vi driver med, men faget har trolig fremdeles en god vei å gå med tanke på å utvikle egne læremidler. Men gitt at mye av det vi holder på med skjer i grenselandet mellom det fysisk konkret og en mer abstrakt ideverden er kunst og håndverk et område som virkelig kan blomstre på dette området.se f eks oppgave knyttet til digitale arkitekturfortellinger

• kan kombinere ulike didaktiske metoder med digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser på en nyskapende og kreativ måte for å skape varierte og tilpassede læringsaktiviteter

GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i digitale omgivelser, alene og i samarbeid med andre, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

Lære gjennom erfaring

• • Mye av studentenes  og elevens tid går med i verkstedene, eller til å jobbe med skapende prosesser på datamaskinen. En kommer ikke nærmere erfaringsbasert kunnskap enn i de praktisk estetiske fagene, og her er det trolig mye å hente ved å trekke disse arbeidmåtene ut i de andre, mer teoretiske fagene. Dette er  blant annet noe vi jobber mye med på barnehagelærerutdanningen, og som kanskje kan utvikles enda mer i grunnskolelærerutdanningen. For å kunne jobbe med dette trengs det ikke bare digitale og andre verktøy, men også gode romløsninger. Svært ofte er det ikke teknologiske begrensninger som hindrer oss. Studentene har datamaskiner, mobiltelefoner og kamera. Ofte er de fysiske begrensningen som skolebygningene setter langt mer begrensende. Vi trenger arealer som kan brukes til å lage ting – sage, hgamre, dunke og male osv. Noe som dessverre er mangelvare i moderne skolebygg. Løsningen blir gjerne å ta studenten ut i naturen. Se f eks prosjektene "Locative Storytelling" og "Lokative kartfortellinger"

• kan fremme den enkelte elevs læringslyst, motivasjon og tro på egne muligheter for å lære, skape, samhandle og dele i digitale omgivelser

Selvtillit

• Det å mestre noe gir alle en god følelse og motivasjon til å gå videre til mer komplekse problemer. Skapende samhandling skjer på en annen måte når vi jobber med noe fysisk eller knytter teori til fysiske omgivelser.

Ledelse av læringsprosesser

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har kompetanse til å lede læringsarbeid i digitale omgivelser. Dette innebærer å forstå og håndtere hvordan disse forandrer og utfordrer lærerrollen. Læreren utnytter de mulighetene som ligger i digitale ressurser for å utvikle et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø og tilpasse opplæringen til varierte elevgrupper og elevers individuelle behov. Læreren benytter varierte former for vurdering av elevers læring i digitale omgivelser på måter som bidrar til å utvikle deres læringslyst, læringsstrategier og kompetanse til å lære.

KUNNSKAP

Læreren:

• forstår hvordan digitale omgivelser har betydning for ledelse av læringsprosesser og stiller krav til organisering, tydelighet og valg av arbeidsmetoder

• forstår hvordan digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser kan bidra til å motivere og støtte elevenes læringsprosess

Differensiering og repetisjon

• I kunst og håndverk handler mye om å beherske konkrete prosesser. Her finnes det få snarveier, samtidig som moderne (lærer)utdanning ikke har noen mulighet til å legge til rette for mester-lærling- forhold. Med digitale medier kan en enklere legge til rette for at studenter og elever som trenger det kan få repetisjon, også uten at studentene er i direkte møte med en lærer.

FERDIGHETER

Læreren:

• kan legge til rette for undervisning og læring i digitale omgivelser som kan føre til faglige, kreative og sosiale læringsprosesser i et inkluderende læringsmiljø

• kan vurdere individuelle læringsbehov og utnytte de muligheter som digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser gir for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• kan motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og benytte varierte tilbakemeldings- og vurderingsformer for læring i digitale omgivelser

Visuell tilbakemelding

• I våre fag skjer mye tilbakemeling gjennom muntlige dialoger. Dette er et felt som kan videreutvikles dersom lærere får metoder som raskt lar dem kommentere visuelle arbeider i form av videoopptak (se ovenfor).

GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

• kan lede og organisere undervisning i digitale omgivelser som kjennetegnes av hyppige overganger, adaptive læringsforløp og parallelle læringsaktiviteter på ulike nivåer

  • • Språk blir lett fremmedgkørende. "Adaptive læringsforløp" er et slikt begrep. Snakker vi om tilpasset opplæring generelt, eller er det tilpasset (adaptiv) læring ved hjelp av maskiner?

• kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring

• kan bidra til at elevene deltar i innovasjonsprosesser og nytenkning gjennom bruk av digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser

Veien er mye av målet

• I praktisk estetiske fag skal en tilegne seg noen ferdigheter, knyttet til bestemte teknikker, håndtering av materialer og maskiner. Samtidig lager vi ikke produkter som på en fabrikk, men individuelle arbeider med sine egne egenskaper og særtrekk. Kunst og håndverk er dermed et fag hvor studenter og elever helt fra starten av jobber med innovasjon – forstått som å sette noe kjent inn i en ny sammenheng og gjennom denne prosessen transformere det kjente.  kan tilpasse sin lærerrolle til ulike aktiviteter og variere mellom rollen som veileder, retningsgiver, deltaker og formidler i digitale omgivelser

Samhandling og kommunikasjon

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer bruker digitale kommunikasjonskanaler til informasjon, samarbeid og kunnskapsdeling med ulike aktører på en måte som bygger tillit og bidrar til deltakelse og samhandling.

KUNNSKAP

Læreren:

• har innsikt i tekniske muligheter for digital samhandling og utvikling av elevers delingskultur

Digitale samarbeidsverktøy

• • Livet er for kort til å jobbe med dårlige verktøy. Du tåler dårlig redskap en gang innimellom, men kan ikke forholde deg til det hver eneste dag. UH-sektoren er fremdeles henvist til digitale verktøy som dessverre ikke er de beste en kan få, men vår oppgave som lærere bør likevel være å vise studentene hvilke muligheter som ligger i fritt tilgjenegelige løsninger, som de kan ta med seg direkte ut i yrkeslivet.se f eks hvordan studenter kan samskive og strukturere og deretter skrive en hypertekstfortelling som denne

• har innsikt i hvordan samhandling i digitale omgivelser utvider kommunikasjonsrommet, samt utfordrer og forandrer tradisjonelle relasjoner læreren inngår i

FERDIGHETER

Læreren:

• kan tilrettelegge for et godt læringsmiljø og veilede elever i utvikling av gode relasjoner med andre på digitale arenaer

• kan benytte ulike digitale arenaer til å støtte samhandling og utvikle gode relasjoner til elever, foresatte, kollegaer, ledelse og andre relevante aktører

GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

• kan kritisk drøfte digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser i et faglig fellesskap med henblikk på utvikling av fag, undervisning og skolekultur

• kan utvikle elevers ferdigheter i kommunikasjon og samhandling

• kan delta på digitale arenaer og bruker profesjonelle nettverk for egen læring og utvikling, og for kunnskapsdeling mellom kollegaer

Endring og utvikling

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer er bevisst på at utvikling av digital kompetanse er en livslang prosess som er dynamisk, situert og fleksibel. Læreren forbedrer sin kompetanse og endrer egen praksis med utgangspunkt i forskning og utvikling. Det betyr også at læreren må kunne drive eget utviklingsarbeid og bidra til en delingskultur rundt læring i digitale omgivelser.

KUNNSKAP

Læreren:

• kjenner relevant forskning om og metoder for integrering av digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser i undervisning

Publisere erfaringer online

• Bøker har mange gode sider, men en god måte å spre oppdatert forskning er det ikke. Det går typisk fire-fem år fra et forskningsprosjekt er gjennomført til materialet er analysert og en artikkel er på trykk. Vi får håpe at et større fokus på undervisning kan bidra til å belønne lokal læremiddelproduksjon. I dag er det jo pradoksalt slik at en ansatt blir belønnet for å skrive for kanaler få (om noen) leser, men har så godt som ingenting igjen for å lage gode læremidler.

• holder seg orientert i nasjonale styringsdokumenter og internasjonale retningslinjer knyttet til læring og undervisning i digitale omgivelser

FERDIGHETER

Læreren:

• kan bidra til endring og utvikling av lokale læreplaner i samsvar med ny kunnskap om undervisning og læring i digitale omgivelser

• kan reflektere over betydningen digitale arbeidsmetoder, vurderingsformer, læremidler, læringsressurser og uttrykksformer har for egen profesjonsutøvelse

GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

• kan overføre eksisterende kompetanser til nye digitale omgivelser, teknologier og situasjoner

Tverrfaglig kompetanse

• Som nevnt ovenfor er kunst og håndverk et fag der det er relativt enkelt å finne fruktbare koblinger mot andre fag.  – Prosjektet knyttet til arkitektur, der studentene først jobber ute med fysisk oppmåling i fullskala, dokumenterer dette og omsetter det til en målsatt tegning, bygger en skalamodell dom avfotograferes med 360-kamera, manipuleres digital og oppleves med rimelige VR-briller. Yil slutt toppes prosjektet med arkitekturfortellinger, knyttet til konkrete steder i nærmiljøet, produsert med enkel programvare som studentene kan benytte i egen praksis. Tross mange avanserte komponeneter lar dette prosjektet seg realisere med rimelig forbrukerteknologi, inkludert studentenes egne datamaskiner og mobiltelefoner.   kan bidra til utvikling av lokale styringsdokumenter knyttet til undervisning i digitale omgivelser

• kan selvstendig videreutvikle egen profesjonsfaglige digitale kompetanse og bidra til elevenes, skolens, kollegaenes og lærerprofesjonens utvikling i samsvar med digitale endringer i samfunnet