Middelalderbyen under Torvet

Før fornyelsen av Torvet startet for fullt undersøkte arkeologene området. Torvet er et fredet kulturminne, og under den gamle brosteinen fantes det spor etter flere hundre år med byliv. Første fase av utgravingene startet i 2015, siste fase ble avsluttet i desember 2016. Etter det har all graving på Torvet vært overvåket av arkeologer slik at eventuelle funn ikke skulle gå tapt.

Etter bybrannen i 1681 og innføringen av Cicignons byplan har Torvet vært en offentlig plass i hjertet av Trondheim. De omfattende arkeologiske utgravingene og overvåkingen av gravingen er nå ferdig, og etter hvert når analyser og etterarbeid er ferdig, vil det gi oss svar på hvordan Torvet så ut og ble brukt i middelalderen.

Les om at det høsten 2017 ble gjort en mindre utgraving ved Hornemansgården.

Flere avfallsgroper er funnet, og disse inneholdt mye dyrebein og keramikk både fra 1600-tallet og tidligere. Analyser vil kunne gi flere svar på hvem som holdt til i området, hvilken økonomisk gruppe de tilhørte, hva de spiste og hvilke dyr som ble holdt i Trøndelag på 1600-tallet.

Under utgravingene har også det eldste laget med brostein kommet til syne. Overflaten ser ut til å ha bestått av et grovt dekke av elvegrus med stein på størrelse med en knyttneve. Overflaten er flere steder seget sammen etter at kulturlagene under råtnet bort. I disse søkkene ble det funnet flere lag av reparasjoner og forsøk på å rette opp overflaten på Torvet.

Torvet etter bybrannen i 1681

Torvet i Trondheim ble anlagt på ruinene av håndverkerstrøket etter den store bybrannen i 1681. Det var byplanlegger Johan Caspar von Cicignon som tok grep og tegnet et nytt kart over byen hvor et avansert gate- og veisystem med tydelige siktakser ga form til den åpne plassen vi kjenner som Torvet. Akkurat når området ble bebygd, er usikkert, men arkeologene håper utgravingene vil gi flere svar.

Kongen måtte bøye av

Etter bybrannen skulle Torvet bli byens sentrale offentlige rom. Kongen ønsket at rådhuset skulle bygges her, men det ønsket ikke borgerne. De ønsket å bygge det opp igjen der det gamle lå fordi det var nærmere deres eiendommer. I 1706 måtte kongen bøye av og rådhuset ble bygd der vi i dag finner den eldste delen av Folkebiblioteket.

Søppelplass

Mye tyder på at borgerne ikke ønsket at sentrum skulle flyttes opp til Torvet, og funn fra utgravingene viser at området på 1700-tallet ble brukt som søppelplass. Gatene var i dårlig stand og grøfter ble fylt opp med søppel, noe som gjorde det vanskelig å ta seg fram.

Under brosteinen er det funnet et tykt lag av nesten ren, grå sand. Inne i dette sandlaget er det gjort funn av både matrester, dyrebein, østersskall og keramikkskår. De tykke sandlagene tyder på at man med jevne mellomrom dekket over plassen med sand da det ble for ille.

Torvet fikk sitt første ordentlige heldekkende dekke av brostein på 1800-tallet. Denne brosteinen er avdekket under et lag av betong som igjen lå like under dagens asfalt.