Kunstnerbøker / Artist Books
Sist oppdatert: 25. oktober 2023
"Artist books" – bakgrunn
Det engelsk begrepet "artist's book" kan ikke oversettes helt direkte til "kunstnerbok", men dette dreier seg om bøker, eller boklige objekter, laget eller satt sammen til en form med kvaliteter som gjør at de kan defineres som et kunstverk i form av en bok. Slike bøker er ofte håndlaget i ett eksemplar, eller de kan være trykket i få eksemplarer. Det er ikke bøker om kunst, men bøker som er kunst.
Sjangeren kunstnerbok defineres rett og slett av at en bruker bokformen som medium for å lage kunst. Slike bøker kan bli til ved at kunstnere lager boklige objekter eller det kan være håndverkere som tar sitt arbeid med tradisjonelle bøker i en mer eksperimentell retning. Dermed kan illustratører, typografer, forfattere, poeter, bokbindere og mange andre jobbe sammen eller alene med å produsere kunstnerbøker.
Selv om det åpenbart finne mange tidligere forbilder markerer den amerikanske kunstneren Edward Ruschas ”Twentysix Gasoline Stations 1962” begynnelsen for den moderne kunstnerbokens historie. Fremfor å illustrere en tekst som var skrevet av en annen person, skapte Ruscha en lineær sekvens av fotografier som dokumenterte bensinstasjoner langs Route 66, mellom Los Angeles og Oklahoma City, en reise fra der han bodde og til det stedet han vokste opp.
Felles for de fleste bøker som betegnes som "artist's books" er at disse kommer i et svært begrenset opplag, helt ned til enkelteksemplarer (som igjen kan inngå i en serie). Det finnes imidlertid unntak i form av serier der mange, rimelige kopier har vært noe av poenget.
På engelsk skiller en gjerne mellom "bookworks" og "book objects". I "bookworks" kan en kjenne igjen den tradisjonelle lineære strukturen fra bøker, mens "book objects" knytter det boklige til boken som et fysisk objekt. En sjanger som gjerne grenser opp til denne måten å eksperimentere med bøker på er "concrete poetry", der en jobber med ordenes utforming og plassering på sidene i boken.
Mange kunstnere har vært opptatt av de kan utnytte bøker som en kunstnerisk uttrykksform. På slutten av 1700-tallet finner vi flere eksempler laget av den britiske poeten og billedkunstneren William Blake. Blake var et skikkelig multitalent som strakk datidens medieformer til det ytterste. Hans illustrerte dikt "The Tyger" fra diktsamlingen Songs of Experience, utgitt rundt 1794, viser hvordan alle de trykte versjonene ble unike ved bruk av en spesiell form for monotypi. Ved å kombinere det første trykket med engangstrykk i farger ble ingen versjoner like.
Ved Oxford University Press sitt eget museum kan du få sett "The Mouse's Tale" slik dette ble trykket i førsteutgaven av Alice in Wonderland.
Et annet eksempel er William Morris, som arbeidet som boktrykker for forlaget Kelmscott Press fra 1890-tallet. Her er det ikke ulike kopier, men det ekstreme forarbeidet med trykkplatene som er det spesielle. Til høyre en kopi av Syr Perecyvelle of Gales, trykket av William Morris:
Både Blake og Morris jobbet med trykte bøker på måter som peker tilbake til hvordan bøker ble til da de måttes skrives og illusteres for hånd. Såkalte illuminerte manuskripter, her eksemplifisert av praktutgaven av Magnus Lagabøters landslover:
Opp mot vår egen tid har mange avantgarde-kunstnere produsert bøker som en del av sin kunstneriske virksomhet. Et bildesøk på det franske begrepet livre d'artiste antyder noe av bredden. Sidene i disse bøkene er trykket med utgangspunkt i en original som er skapt av kunstneren selv, ikke fra en trykkeoriginal som er opprettet av en tekniker med utgangspunkt i kunstnerens design.
Et tidlig eksempel på livre d'artiste er kunsthandleren Ambroise Vollard som ga kunstneren Pierre Bonnard i oppgave å illustrere en samling av dikt av Paul Verlaine, Parallèlement. Denne boken ble utgitt i Paris i 1900.
Kjennetegnet for disse bøkende var at de var eksklusive, trykket på kvalitetspapir, fint innbundet og i små opplag. Vollard ga lignende oppdrag til en rekke kunstnere og denne praksisen ble også tatt opp og videreført av andre.
Ettersom Twentysix Gasoline Stations så absolutt har beholdt egenskapene til en tradisjonell bok blir den regnet som sentral for utviklingen av sjangeren "bookworks". Ruscha produserte en rekke lignende bøker. Et kjennetegn ved disse bøkene var at de ble publisert i store opplag, med bred distribusjon og de var rimelige – alt et bevisst forsøk på å bringe kunsten ut til et bredere publikum
På 1950-og 1960-tallet skapte den sveitsisk-tyske kunstneren Dieter Roth (1930-98) og den amerikanske kunstneren Ed Ruscha (1937-) en rekke konseptuelle verk som regnes som grunnlaget for "artist books" som egen sjanger.
I 1962 publiserte Ruscha den første utgaven av Twentysix Gasoline Stations som besto av 26 fotografier av bensinstasjoner langs Route 66 fra Los Angeles til Oklahoma City. Boken var ikke ment som en gjengivelse av fotografier, men snarere som et kunstverk i seg selv. .
Når det gjelder Dieter Roth var hans bidrag til sjangeren måten han utforsket de formale egenskapene til bøker. Han jobber dermed hovedsaklig med kunstnerbøker som "book objects". Disse materielle kvalitetene, som flate sider bundet i en bestemt rekkefølge, ble dekonstruert og undersøkt. Nettopp denne undersøkelsen ble tema for selve boken.
For eksempel består 2 Bilderbücher (til venstre) av to bildebøker med geometriske former med hull kuttet i hver side, noe som gjør at en skimter mønstre fra sidene under.
Senere arbeider som Daily Mirror (1961) involverte bruken av gjenbruksmaterialer manipulert til et bestemt formål. Dette er en teknikk som har blitt mye brukt av senere bok-kunstnere.
I en norsk sammenheng kan vi se noen eksempler som grenser opp mot kunstnerbøker i form av Kjell Erik Killi Olsens illustrasjoner til Døden i Vendig av Thomas Mann og Håkon Blekens illustrasjoner til Ibsens Hedda Gabler. Vi topper her en aldri så liten trønderkavalkade med Håkon Gullvåg og hans illsutrasjoner til Ocsar Wildes Bildet av Dorian Gray.
Bergen Art Book Fair
https://babf.no/magazine
Kunstnerbokens muligheter : Undersøkelser av kunstnerboken som et sammensatt estetisk objekt med utgangspunkt i teori fra to estetiske fagfelt: litteraturvitenskap og kunsthistorie https://www.duo.uio.no/handle/10852/26281 (masteroppgave)
Til inspirasjon
Utbrettsbøker er noe de fleste har vært innom i en eller annen form. Dette er imidlertid mer enn en barneboksjanger. Arkitekten Thomas Malton den eldres Treatise on Perspective. utgitt i 1779, skal være den eldste kjente masseproduserte boka som inneholder tredimensjonale popp-opp-effekter i papir.
Dette er teknikker dere kan velge å jobbe med. Husk bare på å ikke være for ambisiøse. Begynn eventuelt med å se om dere kan få et todimensjonalt bilde til å poppe opp av boken.
I videoen nedenfor får dere noen grunnleggende tips, men her er det mye å finne på Youtube. Vår oppgave, dersom vi velger å bruke slike teknikker, er å få det som brettes ut av boken til å passe inn i den historien vi vil fortelle.
Hvordan tilføre en bok noe unikt
Russell Mills er en jeg finner svært inspirerende, ikke minst fordi han jobber på tvers av forskjellige medier. Her snakker han om hvordan han jobbet med grafiske uttrykk, blant annet for NIN-albumet Hesitation Marks.
Litt musikk til arbeidet i henholdsvis live og remikset form: