Etter våpenhvile og fredsavtale er sikkerhetssituasjonen labil. Samfunnet er i mange tilfeller fortsatt militarisert, partene er bevæpnet og voldsbruken kan raskt blusse opp igjen. Internasjonale væpnede styrker kan være nødvendig for å overvåke freden og generelt tjene som en sikkerhetsgaranti for befolkningen.

Militære bidrag til sikkerheten i fremmede stater møter mange spesielle utfordringer. Nødvendig kunnskap om landets landskap, struktur, kultur, språk og befolkning er ofte mangelfull.

På den annen side hviler det en uttalt forpliktelse på det internasjonale samfunnet, mest eksplisitt i FNs konvensjon om Folkemord, om å bistå for å forhindre massive tap av liv og forbedre framtidsutsiktene for krigsutsatte samfunn.

• United Nations General Assembly. (1948, Desember 9). Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide.
• Folkemord.no - Læringsressurser på norsk
• preventgenocideinternational - Nettsted med mange ressurser
• Kristin M Haugevik & Kari M. Osland: Ansvar for å beskytte?,

Situasjonen i Afghanistan illustrerer godt kompleksiteten i det internasjonale nærværet i konfliktområder. Nærværet startet høsten 2001 med en ren amerikansk operasjon – Operation Enduring Freedom (OEF) – for å bekjempe al-Qaida. International Security Assistance Force (ISAF) er en internasjonal militær operasjon, som siden 2003 har vært ledet av NATO. ISAF er eksplisitt godkjent av FNs sikkerhetsråd og har stadig fått utvidet operasjonsområdet utover i landet.