Alles krig mot alle innen stater

Når for eksempel Waltz viser til hierarki som organiserende prinsipp på statsnivå og anarki som prinsipp på det internasjonale nivået, innebærer det en forestilling om at krigstilstanden er lagt død på det første nivået og fortsetter å eksistere på det andre.

Det dominerende innslaget av interne væpnede konflikter indikerer at utfordringen for det internasjonale systemet på kort sikt er tilstanden av anarki innenfor mange stater. Hierarkiet – eller myndighetenes suverenitet – er helt eller delvis brutt sammen. De blir dermed det som med økende bekymring i litteraturen i dag omtales som mislykkede stater («failed states»).

I et klassisk moderniseringsperspektiv er disse krigene et tegn på ufullført eller mistilpasset politisk modernisering. Mislykkede stater er avvik, som eventuelt kan avhjelpes gjennom politisk bistand fra det internasjonale samfunnet til stats- og nasjonsbygging. Samuel Huntington advarte – på en mer direkte måte – mot for tidlig politisk modernisering ved innføring av vestlig demokrati i stater som ikke var tilstrekkelig sosialt og økonomisk modernisert.

Nye kriger

Litteraturen om «nye kriger» fra perioden etter den kalde krigens slutt innebærer et mer radikalt perspektiv på årsakene. Globalisering i dette bildet representerer i så måte en post-westfalsk orden, hvor det westfalske statssystemet fragmenteres.