Det politiske rammeverket
Viktige problemstillinger her er hvilken form institusjonene bør få – og når dette nye politiske rammeverket er godt nok etablert til å sikre en fredelig og stabil statsdannelse. Frie valg bør ikke nødvendigvis avholdes umiddelbart i etterkant av en konflikt eller krig, hvis målet er en stabil stat og myndigheter med høy legitimitet. Gjennomføringen krever i så måte mye forberedelse og som regel full tilgang på internasjonal assistanse i nesten alle faser, ikke bare ved upartisk valgobservasjon.
Det er vel så viktig at de krigførende partene anerkjenner hverandres rett til likeverdig deltakelse via de politiske institusjonene. Fredsavtalen i Nord-Irland i 1998 gjorde for eksempel at Irish Republican Army (IRA) la ned våpnene og deres politiske fløy ble med i regjeringen.
I en overgangsfase kan det i mange tilfeller være helt nødvendig at det internasjonale samfunnet involveres i den politiske og administrative ledelsen. Dette kan skyldes behovet for en tredje part i dypt delte samfunn eller for å fylle ut i orhold til manglende lokal kompetanse og kapasitet.
- Fredsavtalen i Dayton i 1995 etablerte et internasjonalt Råd for gjennomføring av fredsavtalen i Bosnia-Hercegovina. Under dette rådet er det en stedlig Office of the High Representative (OHR).
- Lokale interimstyrer andre steder gjerne lagt under FN, for eksempel UN Mission in Kosovo (UNMIK) og UN Transitional Administration in East Timor (UNTAET).
Susan Hyde har både forsket på og deltatt i arbeidet for å fremme demokrati konfliktområder. I dette intervjuet fokuseres særlig på hvorfor internasjonal valgobservasjon synes å ha blitt en internasjonal norm.
David Lake gjennomgår mislykket statsbygging og dens årsaker, som i Somalia, Haiti, Liberia, Rwanda, and Angola. Lake går gjennom eksterne statsbyggeres tre dilemma.
UNMIK – Kosovo som case
I den tidlige fasen etter at Jugoslavia måtte gi fra seg kontrollen over Kosovo etter NATOs bombeaksjon i 1999, hadde FN all makt. FNs oppgaver var å administrere området, fremme selvstyre i Kosovo, og tilrettelegge for prosessen der endelig status skulle avgjøres. I tillegg skulle FN koordinere den humanitære hjelpen som kom utenfra, støtte gjenoppbyggingen, opprettholde lov og orden, og fremme menneskerettighetene og trygg retur av flyktninger.
Etter hvert kom det på plass et ”Interim Council” bestående av representanter fra alle politiske fraksjoner, som var et rådgivende organ for FN. Fra 2001 ble politisk makt gradvis overført til Provisional Institutions of Self Government (PISG).
Fra uavhengighetserklæringen i 2008 har Kosovo eget parlament og regjering. Likevel er det ikke enda snakk om å trekke ut internasjonalt nærvær i Kosovos politiske sfære. I 2008 gikk EU sterkere inn i Kosovo med sin hittil største sivile operasjon innen sikkerhets- og forsvarspolitikk, kalt European Union Rule of Law Mission in Kosovo (EULEX). EU skal særlig observere og gi råd om utviklingen av et rettssystem, politi og tollmyndighet.