Folkemordet i Rwanda i 1994 som case

Rwanda 1994 er et tragisk eksempel hvordan etnisk baserte konflikter innen rammen av enkeltstater kan føre til at selve staten blir den største trusselen for størstedelen av befolkningen OG på hvordan det internasjonale samfunn IKKE evner å intervenere for å forhindre humanitære katastrofer. kunne tyde på at realistene hadde rett med hensyn til hva som kunne forvnetes av "det internasjonale samfunn"

• BBCs temasider om Rwanda
• Reporting the Story of a Genocide. Videointervju med med New York Times-journalisten Philip Gourevitch. Transkripsjon finner du her
• Sometimes in April - God spillefilm om temaet, med hjemmeside med læremiddel som anbefales.
• PBS Frontline laget en dokumentar på Rwanda, hvorfra videoklippet over er hentet, med gode læremidde. Du kan se den under her.

En dagsorden for fred

Fraværet av effektive myndigheter betyr det er ingen til å opprettholde statens ytre forpliktelser og en svikt i forhold til statens ansvar for sikkerheten til individer og grupper. En umiddelbar virkning av den nye situasjonen etter den kalde krigen var FNs daværende generalsekretær, Boutros Boutros-Ghali, i 1992 la fram rapporten An Agenda for Peace, etter anmodning fra Sikkerhetsrådet.

• An Agenda for Peace. Preventive diplomacy,peacemaking and peace-keeping

Etter hvert er prinsippet om det internasjonale samfunnets forpliktelse – The responsibility to protect (R2P) – vedtatt av FNs viktigste organer.

• The Responsibility to Protect - Report of the International Commission on Intervention and State Sovereignty
• United Nations General Assembly, U. N. (2005). 2005 World Summit Outcome.
• UN Security Council. (2006). Resolution 1674 (2006)
• Gates, R. (2010). Helping Others Defend Themselves. Foreign Affairs, (May/June).
• Moving from Words to Action: The Responsibility to Protect (video)
• The International Coalition for the Responsibility to Protect - Et nettverk av NGO'er