Folkerett
Folkerett
De formaliserte og uformaliserte regler som regulerer forholdet mellom stater, og dermed skaper institusjonalisert orden er hva vi kjenner som folkerett. Begrepet kan være litt forvirrende, fordi folk og rett brukes i litt andre betydninger enn vi er vant til.
Videointervju med Tom Farer, dekanus ved School of International Studies ved Universitetet i Denver.
Transkripsjon finner du her.
Generelt om folkerett
- Det norske FN-Sambandets sider om temaet
- Juridisk Nettviser: Folkerett. Omfattende samling av rettskilde og traktater fra de juridiske fakultetene ved Universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø
- Nett-tekster i folkeretten, en samling av lenker til folkerettslige dokumenter med utgangspunkt i Fleischers lærebok i folkerett
- FN sine sider om internasjonal lov og folkerett
- Utenriksdepartementets traktatregister med tilgang til de traktater og avtaler Norge er part i.
- Internasjonal Law Institute i Washington, viktig institusjon med masse ressurser på temaet
- The Avalon Project ved Yale, inneholder en rekke historiske dokumenter, inklusive avtale-og traktattekster, for eksempel Freden i Westfalen eller de ulike konvensjonene for krigføring
- Regler for krigføring finner du en fiks, interaktiv innføring i på Røde Kors sider.
- FNs egne sider for Internasjonal lov. Det er til og med laget et eget audiovisuelt bibliotek med forelesninger på en hel rekke tema.
- Social Policy Forum er et svært fyldig arkiv med egne artikler og oversikter. Siden for International Justice tar for seg tradisjonell inter-statlig folkerett
Om ratifikasjon og inkorporering
For de fleste stater er ratifikasjon en to-stegsprosess hvor regjeringen først underskriver på vegne av staten, og deretter går til den folkevalgte forsamling for samtykke. Ulike stater har ulike prosedyrer her, og de vil også variere i forhold til hvilke typer saker det angår.
Den norske grunnlovens paragraf 26 sier for eksempel at ”Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Storthingsbeslutning, blive først bindende, naar Storthinget har givet sit Samtykke dertil.”
I noen tilfeller innebærer avtaler en avgivelse av suverenitet, som når EØS-avtalen innebar at Norge aksepterte at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen skulle håndheve konkurransereglene i avtalen. Stortingets samtykke må i slike tilfeller gis ut fra Grunnlovens paragraf 93, hvor 3/4-dels flertall med minst 2/3-deler av medlemmenes til stede er nødvendig.
Inkorporering innebærer et tredje steg, som formelt sett ikke er påkrevet, dersom myndigheten ønsker å sikre gjennomføring ved å ta avtaleteksten inn i nasjonal lovgivning. Norge har for eksempel ratifisert Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og andre konvensjoner på området. Men våre myndigheter valgt i 1999 også å inkorporere dem i norsk lovverk i Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) og gi dem forrang for annen lovgivning, ved eventuell motstrid.
Regulering av krig og konflikt
- Geir Ulfstein: Folkerett før og under krig, i NUPIs Hvor hender det serie
- Røde Kors' interaktive sider om regler i krig
- Kristin M Haugevik & Kari M. Osland: Ansvar for å beskytte?,
- Gunnar M. Karlsen, Strid om internasjonal straffedomstol.
- Teorier om "rettferdig krig". Når kan kriger rettferdiggjøres drøftes i denne artikkelen fra Internet Encyclopedia of Philosophy. Dette kan diskuteres teoretisk og ved å se på folkerettslige avtaler som Geneve and Haag-konvensjonene.
- The Avalon Projects: Laws of War. Med tilgang til de viktigste traktatene som regulerer krig, inklusive de viktige Haag og Genevekonvensjonene
- International Law Aspects of the Iraq War and Occupation. Denne ser på legaliteten i den USA-ledede krigen mot Irak i 2003. Kritisk, men også fyldig og stadig oppdatert med nye artikler fram til i dag.
- Statuttene for krigsforbryterdomstolen i Haag og dens hjemmeside. Den kom i gang i 2002, men startet ikke sin første sak før i 2006, Tiltalt for å ha tvunget barn i krig
Konvensjonen mot klasevåpen som eksempel
Denne konvensjonen er et godt eksempel på nyutvikling på folkerettens område, med Norge i førersetet. Etter to uker med inngående forhandlinger i Dublin ble 111 stater i mai 2008 enige om en historisk avtale som forbyr klasevåpen. Den internasjonale avtalen ble undertegnet i Oslo i desember samme år og den trådte i kraft i februar 2010 etter at et tilstrekkelig antall land hadde ratifisert.
Den norske regjeringen, med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, tok initiativ til et forbud mot klasevåpen allerede høsten 2006. Prosessen kom i gang i Oslo i februar 2007, der 46 stater sluttet seg til Oslo-erklæringen om å jobbe fram et forbud mot klasevåpen.
For Norges tilslutning søkte Regjeringen Stortingets samtykke ved Stortingsproposisjon nr. 4 (2008-2009), men ønsket også inkorporering for å sikre gjennomføring av konvensjonen via norsk lov (Odelstingsproposisjon nr. 7, 2008-2009).
Kristian Berg Harpviken og Kjell Erling Kjellman har skrevet en kort og informativ artikkel om dette. Det er også laget en egen offisiell norsk hjemmeside for konvensjonen (på engelsk rett nok). Konvensjonen betyr at Norge selv skal destruere 52 000 klasevåpen på norsk jord, deriblant på Løten.
Menneskerettigheter
- Menneskerettighetserklæringen - I fulltekst
- Human Rights Web - Bra innføring i menneskerettighetsproblematikken og gir tilgang til en rekke sentrale dokumenter
- Human Rights Net | Human Security Gateway - Informasjonshuber for menneskerettigheter
- Frontline: The Torture Question - Websted som tar for seg bruk av tortur, med utgangspunkt i Irak
- Menneskerettigheter.no - Stor ressursbank laget ved Menneskerettighetshuset i Tordenskjoldsgate i Oslo
- Amnesty Norge - Amnesty International
- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen - Dømmer i saker relatert til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
- Freedom House - En privat stiftelse for å fremme demokrati og menneskerettighet. Mye materiale, bl.a den enestående Freedom House Index.
- Human Rights Watch - INGO dedikert til å overvåke overholdelse av menneskrettighetene
I videoen presenterer Human Rights Watch, den største amerikanske menneskerettighetsorganisasjon, de viktigste sakene fra 2013-utgaven av Human Rights Watch World Report