The Global Gender Gap Report, som ble innført av World Economic Forum i 2006, gir et rammeverk for å fange omfanget og omfanget av kjønnsbaserte ulikheter rundt om i verden.
Indeksen benchmarker nasjonale kjønnsforskjeller på økonomiske, politiske, utdannings og helsebaserte kriterier og gir landets rangeringer som gir mulighet for effektiv sammenlikning på tvers av regioner og inntektsgrupper og over tid.
Se en kort oppsummering for 2014 i videoen under og sjekk selve rapporten, med fancy grafiske presentasjoner.
Enkelte har selvsagt oppe i dette bemerket at WEF selv er et dårlig eksempel, med sin sterke mannsdominans. Som David Rothkopf konstaterer i Waiting for Davos Woman fra 2014 og Still Waiting for Davos Woman fra 2015.
Les også:
USA har hatt tre kvinnelige utenriksministre i nyere tid, Madeleine Albright under president Clinton, Condoleezza Rice under president Bush og Hillary Clinton under Obama. Albright har i ettertid uttrykt at hun møtte atskillige kvinnestereotypier i det militære establishment. og diskuterer dette i innslaget ved siden av.
Les også:
I krigssituasjoner er gjerne kvinners sikkerhet mer truet enn menns, all den tid livsnødvendige ressurser forbeholdes militæret og de er en svak, ubevæpnet part under krigshandlinger.
Intervjuet med Elisabeth Wood: Sexual Violence During War tar opp dette temaet.
Sjekk Charli Carpenters miniforelesning om kvinners og sivile generelt sin sikkerhet i krig.
Hun har også laget en god oversikt over litteratur om kjønn og internasjonal politikk:
Liberale feminister vil først og fremst vektlegge selve likestillingsaspektet; at kvinner skal ha like muligheter til stillinger innenfor det militære og det sikkerhetspolitiske apparatet for øvrig. I tillegg sitter kvinner inne med kompetanse og talent som vil styrke institusjonene de går inn, når de erstatter middelmådige menn som tenker likt. Med tanke på den økende mekanisering og teknologisering av militæret vil også betydningen av mindre fysisk styrke reduseres.