En global nettverksøkonomi

Dagens internasjonale økonomiske system er fortsatt preget av de vestlig vinnerne av andre verdenskrig, med amerikansk dominans. Samtidig har systemet vokst til å dekke mesteparten av verdens økonomiske aktivitet. I WTO er det nå ca. 150 land og i IMF ca. 190 land. Den globale nettverksøkonomien gjør at hendelser i en del av verden raskt forplanter seg til andre deler.

Stater ønsker å handle med andre for å øke sin økonomiske velstand, samtidig som de ønsker å opprettholde mest mulig nasjonal handlefrihet og kontroll. Det er behov for balanse mellom effektivitet og fordeling av fordeler og ulemper mellom personer, bransjer og regioner innenfor land. Klarer ikke samfunnene i dag å håndtere de fordelingsmessige og sosiale virkninger av frihandel og økonomisk vekst på en politisk akseptabel måte, kan alvorlige tilbakeslag finne sted.

Mellomkrigstiden står som skrekkens eksempel på hvordan det kan gå dersom det internasjonale finansielle regimet ikke fungerer. Det som er spesielt fra ca. 1990, er den sterke veksten og hastigheten i bevegelsene, som gjør at det stilles større krav til det internasjonale regimet enn noen gang tidligere. Finanskrisen i 2008, Euro-krisen i 2010 og andre sjokk som måtte komme vekker politisk vilje til å vurdere endringer, slik også kaoset i mellomkrigstiden var en direkte foranledning til Bretton Woods-avtalen.

Ubalanser i systemet

Det eksisterende globale finansielle regimet kan ha mer akutte utfordringer. Leting etter nye eller reviderte Bretton Woods-regimer skyldes gradvis større ubalanser i systemet. Ubalansene har utviklet seg både gjennom for svake nasjonale og internasjonale reguleringer av finansmarkedene, og gjennom at det vestlige økonomiske hegemoniet utfordres av den sterke veksten i land som Kina, India, Brasil.

Men samtidig er USA også gjeldsslave av blant annet Kina. I følge Richard Wolff i videoen under er forholdet påfallende likt hva USA hadde med Europe etter 2. verdenskrig, men nå med motsatt fortegn

• Som kjent har Gordon Brown tatt til orde for at finanskrisen viser behovet for en "ny" Bretton Woods som kan håndtere den nye globale økonomien (les om det her).
• Arne Melchior; Fra G8 til G20: På vei mot global styring?
• Marte Kjær Galtung; Kina og USA – en ny verdensorden?