Strategivalg

De økonomiske strategivalgene for land som deltar i en internasjonalisert økonomi, deles gjerne etter om man søker vekst gjennom en innadvendt eller en utvendt strategi ledet av eksportetterspørse. En strategisk handelspolitikk er en blanding av de to, men som i basis er utadvendt.

Underutviklede land i Asia, Afrika og Latin-Amerika fikk ikke den samme sterke veksten som fant sted innenfor OECD-området etter andre verdenskrig. Gjennom eksport av råvarer og import av ferdigvarer ble deres handelsstruktur offer for et stadig dårligere bytteforhold overfor industrialiserte land.

Industrialiseringsstrategi

En del land har søkt en industrialiseringsstrategi som alternativ til råvaresatsingen. Oppfostringsbeskyttelse har som mål at landet skaper seg komparative fortrinn over tid. Eksportledet vekst med bearbeidede varer kan komme i forlengelsen av en innadvendt importsubstituerende strategi. Skjer omstillingen for raskt, vil konsekvensen kunne bli konkurser og stor arbeidsløshet. Mange av vekstøkonomiene i Asia og Latin-Amerika har fulgt en slik utviklingsstrategi med stor økonomisk suksess.

Velykket asiatisk strategi?

Japans økonomiske suksess etter krigen oppfattes ofte å være resultat av en strategisk vellykket "styrt" handel. Japan hadde i flere tiår en årlig vekst i bruttonasjonalprodukt på rundt 5 prosent. Newly Industrialized Countries (NIC-land), som Sør-Korea, Taiwan, Hong Kong, Malaysia og Singapore, som har tatt etter mye av Japans strategi, har vært oppe i årlige BNP-vekstrater på rundt 10 prosent. Folkerike Kina har vært oppe i 10-15 prosent BNP-vekst per år, og land som India, Vietnam, Thailand og Indonesia kommer nå etter.

Til sammenlikning har EU-land i samme periode ligget på vekstrater rundt 1-5 prosent per år og USA på rundt 3 prosent. Mens Japan og senere Kina har hatt store handelsoverskudd har USA tronet på underskuddstoppen. Også EU har samlet gått med underskudd i handelen ovenfor omverdenen, selv om enkeltland representerer unntak. Både EU, Norge og USA har blitt betraktet som langt mer innadvendte i sine økonomiske strategier, men alle har siden midten av 1990-tallet beveget seg langt i retning av utadvendte strategier (basert på eksportvekst).

Veksten i de asiatiske økonomiene (og særlig i kjempeland som Kina og India) er grunnen til at det globale økonomiske tyngdepunkter er i ferd med å forskyve seg mot Asia.

Utadvendt liberalisering

Stadig flere land velger også liberalisering og en utadvendt strategi. Det kanadiske Fraser Institute årlige rapport Economic Freedom of the World gir en detaljert innsikt som til dels bekrefter dette, men også at det er store variasjoner.Globalister har hevdet dette er den beste sjansen for utvikling i den tredje verden, og argumentert sterkt mot anti-globaliseringsbevegelsen. Eksempelvis:

• The Poor's Best Hope - Trading for Development - Jagdish Bhagwati i The Economist, June 22, 2002
• The Paradox of Anti-Globalisation - Artikkel av Guy Verhofstadt
• Senseless in Seattle Part 1 and Part Two - Artikler av Thomas Friedmann i New York Times Desember 1999

Men dramatisk omlegging av økonomisk politikk har mange steder skjedd som resultat av forhandlinger om lån i Pengefondet og Verdensbanken. Dette har i flere tilfeller ført til motstand mot IMFs og Verdensbankens relativt ortodokse liberale krav om omstilling. Det har også vært tidlige advarsler mot (frivillig eller ufrivillig) liberalisering for enhver pris.

• Spekulanten George Soros i Trusselen fra kapitalismen
• Om krisen i Sørøst Asia på slutten av 1990-tallet: David A. Smith, "Lessons of Global Neo-liberalism? The East Asian Economic Crisis Reconsidered ".
• Andrew Berg and Anne Krueger, Lifting All Boats. Why Openness Helps Curb Poverty. Gjennomgang fra IMF av nyere studier på temaet.
• Finance and Development - IMFs tidsskrift