Forsoning – gjenoppbygging av sosiale relasjoner
Et av resultatene av krigføring internt i et land er svekket og ødelagt tillit mellom menneskene som bor der. Forsoning og oppgjør etter væpnede konflikter, utgjør det fjerde og siste elementet i fredsbyggingspaletten. Forsoning er et avgjørende element i å (gjen)skape det politiske fellesskapet vi kjenner fra nasjonsbyggingsprosesser.
- En god og oversiktlig artikkel om Transitional Justice med masse litteraturreferanser finner du i The Stanford Encyclopedia of Philosophy.
Rettsforfølgelse og krigsforbrytertribunal
Et rettsoppgjør der de som er skyldige i menneskerettighetsbrudd dømmes for dette, forutsetter at staten har kapasitet til å arrestere gjerningspersonene og gjennomføre en rettferdig prosess. Der statene ikke har ønske om eller kapasitet til en slik prosess, kan den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) eller FN kan ansvar for enkelttilfeller som Jugoslavia og Rwanda ved å opprette spesialdomstoler som skal ta seg av disse rettsprosessene. I andre tilfeller, som Sierra Leone og Kambodsja, har de bistått nasjonale særdomstoler for krigsoppgjør.
Den sør-afrikanske dommeren Richard Goldstone har lang erfaring fra krigsforbryterdomstoler og holder under en forelesning over temaet.
- Rettsforfølgelse har sine fordeler og ulemper slik det drøftes i Theissen, G. (2004). Supporting Justice, Co-Existence and Reconciliation after Armed Conflict
- TRIAL - oversiktssted for ulike krigsforbryterdomstoler, saker og etterlyste
- Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia
- Gunnar M. Karlsen, Strid om internasjonal straffedomstol.
- Statuttene for krigsforbryterdomstolen i Haag og dens hjemmeside. Den kom i gang i 2002, men startet ikke sin første sak før i 2006, Tiltalt for å ha tvunget barn i krig
- Straffedomstolen i Arusha for folkemordet i Rwanda
- Spesialdomstolen for Sierra Leone
- Spesialdomstolen for Kambodsja
Over kan du se glimt fra - og kommentarer til - saken mot Radovan Karadzic i ICTY, inkludert noen serberes oppfatning av rettferdighet i saken.
Fra saken mot Liberias tidligere leder Charles Taylor.
Tilfellet Joseph Kony
Joseph Kony har ledet geriljagruppen Herrens motstandsarmé (Lord's Resistance Army - LRA) i kampen mot myndighetene i Uganda i mange år. Kony og geriljaens bisarre framferd og overgrep mot sivilbefolkningen ledet til at Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag utferdiget siktelse mot ham i 2005. Du kan se på lenkene under for litt bakgrunnsmateriale:
- Fisher, M. (2011, October 17). The Bizarre and Horrifying Story of the Lord’s Resistance Army. The Atlantic.
- International Criminal Court. (2005). ICC-02/04-01/05. The Prosecutor v. Joseph Kony, Vincent Otti, Okot Odhiambo and Dominic Ongwen.
- Schomerus, M., Allen, T., & Vlassenroot, K. (2011, November 15). Obama Takes on the LRA. Foreign Affairs.
Tross siktelsen og USAs støtte til letingen var Kony fremdeles ikke pågrepet og befant seg sannsynligvis ikke i Uganda, men Øst-Kongo. I mars 2012 lanserte NGO'en Invisible Children kampanjen KONY2012 for å øke presset i arbeidet for pågripelse av Kony. Den 29 minutter lange videoen som ble satt i sentrum av kampanjen ble raskt en sensasjon fordi den spredte seg så raskt via sosiale medier.
Du kan lese mer om kampanjen i linkene eller se videoen under boksen:
- Ackerman, S. (2012, March 7). Viral Video Hopes to Spur Arrest of War Criminal. WIRED.
- Axe, D. (2011, June 15). African Village Uses Tech to Fight Off Rape Cult. WIRED.
- Invisible Childrens hjemmeside, deres Facebookside og den norske Facebooksiden
Gacaca-domstolene i Rwanda som case
I enkelte tilfeller kan man nyttiggjøre seg tradisjonelle systemer for rettferdighet i tillegg til internasjonal eller nasjonal rettsforfølgelse og sannhetskommisjoner. I Rwanda har ”Gacaca-domstolene” tatt seg av mindre alvorlige forbrytelser fra folkemordet i 1994. Folkemordet var så omfattende at det ville ta enormt med tid og midler å behandle alle disse sakene gjennom spesialdomstolen i Arusha.
I så måte er et samarbeid med de tradisjonelle strukturene en fordel fordi det kan få fortgang i prosessen. Det kan likevel være noe risikofylt å satse på dette. Theisen (Theissen, 2004) fremhever at prosedyrene i disse strukturene kan være i strid med menneskerettighetene og dessuten kan styrke tradisjonell makt. Dette kan igjen føre til splittelse mellom rettsstaten og lokale strukturer, og manglende statlig kontroll.
Du kan se en video om Cacaca-domstolene her og lese mer:
- Hjemmesiden for Gacaca-domstolene
- Alana Erin Tiemessen, After Arusha: Gacaca Justice in Post-Genocide Rwanda
- Christopher J. Le Mon, Rwanda’s Troubled Gacaca Courts,
- Peter Uvin, The Gacaca Tribunals in Rwanda
Sannhets- og forsoningskommisjoner
Sannhetskommisjoner er noe annet enn tradisjonelle rettsoppgjør, ikke bare fordi hovedmålet er noe annet den rene straffeforfølgelsen. Ved å unngå formell rettsprosedyrer kan de lettere bryte stillheten om fortidens ugjerninger og dermed få synliggjort både ofrene, deres historier og deres behov. Men det er naturligvis prinsipielt problematisk dersom skyldige ikke blir rettsforfulgt, og en slik prosess alene er ikke nok til å gjøre opp for urett.
- Eric Brahm, Truth Commissions. En større oversiktsartikkel.
- Report of the UN Truth Commission on El Salvador
- Truth Commission: Chile 90
- Argentina: Report of Conadep (National Commission on the Disappearance of Persons)
- Sør-Afrika: Rapporten fra Sannhets-og forsoningskommisjonen og en større dokumentasjon om den her fra South African History Online.
Det er prinsipielt problematisk dersom skyldige ikke blir rettsforfulgt, og en slik prosess alene er ikke nok til å gjøre opp for urett. Se Allan Ryan diskutere problemstillingen over
Dommer Richard Goldstone forteller om betydningen av Sannhetskommisjonen for å skrive om Sør-Afrikas historie
Sannhetskommisjoner kan åpne for uformell kommunikasjon mellom ofre og gjerningspersoner og dermed lette prosessen mot empati, anger og tilgivelse.
Konfrontasjon mellom overgriper og offer i den Sør-Afrikanske kommisjonen kan du se et eksempel på her.