Et globalt nettverkssamfunn

Fra boken

I 1989, samme året som Berlin-muren falt og Fukuyama fikk publisert artikkel som proklamerte The End of History, ble det i all stillhet innledet noe som kom til å bli en revolusjon innen mediert kommunikasjon. Den britiske forskeren Tim Berners-Lee ved forskningssenteret CERN i Sveits foreslo da prinsippene for en World Wide Web (WWW) (Berners-Lee & Cailliau, 1994; Berners-Lee & Fischetti, 1999; Hannemyr, 2005).

Prinsippene ble gradvis videreutviklet og vant fram som standard fram mot 1995, slik at det allerede eksisterende Internett ble tilgjengelig gjennom det grafiske brukergrensesnittet med hyperlenker vi kjenner i dag. I kontrast til etablerte massemedia er det enkelt og billig å produsere og publisere innhold, slik at Internett er langt mer pluralistisk på innholdssiden.

Teknologien som i dag er kjent som Web 2.0 legger også til rette for en interaktivitet som er stort sett fraværende i TV og radio. I så måte legger Internett langt bedre til rette for den globale landsbyen som McLuhan i sin tid så for seg.

Generelt om internett

Internett som drivkraft

Internett har vært en viktig drivkraft i globaliseringsprosessene. Castells' begrep om hvordan dette manifesterer seg som nettverkssamfunnet er sentralt her, i å endre forholdet mellom arbeid, kapital og stat. Men det er også muligheter for motmobilisering via såkalte globale rettferdighetsnettverk, som Juris kaller det.

Start gjerne med å se videoen under som forklarer den digitale utviklingen.

Castells' "nettverkssamfunn"

Under finner du et lengre videointervju med Castells. En utskrift av intervjuet (og videoen) er tilgjengelig herfra.

IKT generelt i internasjonal politikk

Under ser du et intervju med Steven Weber, professor i Internasjonale studier ved Berkeley. Transkripten av intervjuet finner du her. Legg særlig merket til delen som går direkte på internasjonale relasjoner.

Den arabiske våren og IKT

Ryan Evans skrev et blogginnlegg hvor han minnet oss om Talcott Parsons klassiske utsagn fra nesten 50 år tilbake:

Since in social conditions the most effective action is collective action, the most important liberty is liberty to co-operate with others to participate in collective action. Furthermore, the most important single condition of effective co-operation is communication with others. The most important deprivations of liberty are therefore those that block communication, in order to limit or prevent altogether co-operation with others. (Parsons, pp. 41-42 i Eckstein 1964)

Han knytter dette videre til hva den egyptiske revolusjonshelten Wael Ghonim's skriver i sin nye bok Revolution 2.0:

Together, we wanted justice for Khaled Said and we wanted to put an end to torture. And social networking offered us an easy means to meet as the proactive, critical youth that we were. It also enabled us to defy the fears associated with voicing opposition. The virtual world seemed further from the oppressive reach of the regime, and therefore many were encouraged to speak up. (p. 66)

I videoen under kan du se og høre Ghonim fortelle på TED om sine erfaringer:

Zuckerman har nettopp holdt et foredrag på dette kalt Cute Cats and the Arab Spring.

Nettoptimister og -pessimister

Viktige navn blant debattantene er Clay Shirky og Ethan Zuckerman på nettoptimistsiden og Evgeny Morozow og Malcolm Gladwell på pessimistsiden. '

Net.effect; Morozow sin blogg i Foreign Policy gir et inntak til den generelle debatten om nettets rolle- og noen linker.

Morozows The Net Delusion: The Dark Side of Internet Freedom fra 2011 er sterkt kritisk til nettets frigjørende sider. Artikler i meningsutvekslingene:

Storebror slår tilbake

Det blir også enklere for staten å overvåke og samle informasjon om sine egne og andre staters borgere. Terrorfrykt og henvisning til terroristers bruk av nettet gir i seg selv myndigheter en legitim grunn til å overvåke. Staten står heller ikke hjelpeløs i forhold til å stenge av tilgang til nettet, bestemte nettsteder, sensurere innhold osv.

Kina representerer det mest velkjente eksempelet på dette. Tilsvarende har pakistanske og tyrkiske myndigheter stengt av tilgangen til YouTube for å hindre visning av innslag som er betraktet som krenkende. Nettets overraskende sårbarhet i forhold til myndighetstiltak kom tydelig fram når et uforutsett resultat av Pakistans avstengning av YouTube ble at YouTube ble slukket globalt for noen timer.