Dialog som metode har sine røtter i prinsippene fra det deliberative demokratiet. Det sentrale i forhold til forsoning er partenes forpliktelse til åpent å begrunne handlinger og standpunkter overfor hverandre, så vel som å lytte til og respektere slike begrunnelser, selv om en ikke lykkes i å løse uenigheten.

• En ganske omfattende leseliste for videre fordypning om Deliberative Democracy and Dispute Resolution fra Massachusetts Institute of Technology

I samfunn preget av konflikt vil ofte befolkningsgrupper som har vært eller er i krig med hverandre hevde fullstendig forskjellige versjoner av hva konflikten handler om, hvordan historien skal forstås, hvem som er ansvarlig for ugjerninger som er begått, og hvordan framtiden bør se ut.

Nansen Dialognettverket

Et godt eksempel kan være Nansen Dialog. Nansen Dialognettverket består av Nansen Dialogsentre i Kosovo, Mostar, Sarajevo, Skopje og andre steder på Vest-Balkan, samt Nansenskolen i Lillehammer. Nettverket bruker dialog som virkemiddel for å støtte forsoningsprosesser og fredsbygging, hovedsaklig på Vest-Balkan.

Erfaringene fra dialogarbeid mellom serbere og albanere i Kosovo i perioden 1995 til 2009 viste et påfallende mønster av parallelle «sannheter» i dypt delte samfunn i hele regionen.

Det sterkt forenklede eksemplet nedenfor illustrerer hvor langt serbere og albanere står fra hverandre i forståelse av historien og ønsker for framtiden.