Det subjektive ved nasjon fanges godt ved Benedict Andersons betegnelse av den som et forestilt fellesskap. Det er forestilt fordi det består av en gruppe mennesker hvorav bare noen få vil møte hverandre ansikt til ansikt (Anderson, 2006).
Like fullt har deltakerne i gruppen en oppfatning om at de har en felles bakgrunn og inngår i et skjebnefellesskap som binder dem sammen i fremtiden. Den franske filosofen Ernest Renan (1823-92) betraktet derfor nasjonen som en daglig folkeavstemning (Renan, 1990).
Den politiske nasjonalismens målsetting er at nasjonen bør danne grunnlag for, og beskyttes av statsmakten. Utad betyr den krav om selvbestemmelse og selvhevdelse overfor andre som ikke er en del av nasjonen.
Et intervju med Benedikt Anderson (nederlandsk intro som kan hoppes over)
En fin gjennomgang av Benedikt Andersons bok. i videoene under