Frå sardiner til «studbolts»

Fra sardiner til «studbolts» - Nedre Banegate 51

Av John G. Johnsen

Innerst i Nedre Banegate ligger en bygning helt tilpasset gateløpets form. I dag huser den Rogaland Jernvare med 31 ansatte. Opprinnelig var dette lokalene til The Viking Sardine Factory.

Eieren av The Viking Sardine Factory var Johannes Marcelius Knudsen som var utdannet bøkker. Da sildetilsigene ble redusert og sildeeksporten gikk tilbake, forsvant også den store etterspørselen etter tretønner. Samtidig var en ny næring i utvikling, og J.M. Knudsen valgte i 1907 å bygge på sine lokaler i Lille Skippergate og startet året etter med hermetikkproduksjon.

Lokalene i Lille Skippergate, med plass til maksimalt 40 personer, ble i løpet av kort tid for små. I 1910 kjøpte han en del av den gamle reperbanetomten i Banegaten 51, og i 1912 ble produksjonen flyttet dit. Bygningen i Lille Skippergate ble overtatt av The Forsberg Sardine Factory A/S.

I en presentasjon av seg selv og den nye fabrikken, hevdet firmaet at den daglige produksjonen var 50 000 esker pr. dag, og at det var opptil 500 arbeidere beskjeftiget. Disse tallene er nok for høye, i fabrikktilsynets protokoller er det sjelden registrert mer enn 100 ansatte. Fabrikken var nok likevel blant de største i Stavanger og hadde moderne utstyr. Som et av sine fortrinn framhever J.M. Knudsen at fabrikken har maskiner for tørking av urøkte sardiner. Dette var en del av prosessen med å framstille såkalte «franske» sardiner som var et av de produktene han satset på.

Vitaliteten sin brukte J.M. Knudsen både til å starte nye fabrikker og delta i hermetikk-produsentenes ulike type organisasjoner. Både i Troms og Østfold var han med på å etablere nye fabrikker, men da selskapene var vel i gang, forsvant han ut i kulissene. Mer varig var engasjementet i fabrikken han bygde i Nymansveien 140. Den sto ferdig i 1918 og ble registrert som Vestkyst Preserving Co. A.s.

For å stimulere markedsføringen av norsk sardin-hermetikk, ble eksportselskapet Norcanners stiftet i 1912. Det skulle øke omsetningen av norske sardiner. Alle produsenter kunne kjøpe seg inn i selskapet og få sine produkter omsatt gjennom det. J.M. Knudsen kjøpte en betydelig aksjepost, og var en av dem som sterkest engasjerte seg i utviklingen av selskapet. Firmaet gikk konkurs i begynnelsen av 1920-årene etter noen uheldige forretningstransaksjoner.

The Viking Sardine Factory ble slått konkurs i 1926, etter flere år med trang økonomi. Standard Ltd. hadde da allerede noen år leid begge fabrikkene, og etter konkursen ble de kjøpt av samme firma. Fabrikken i Nedre Banegate fikk da betegnelsen NOR nr. 3, mens filialen i Nymansveien ble NOR nr. 4.

I 1930 dukket det gamle firmanavnet opp igjen da Høle Canning Co. endret navn til The Viking Sardine Factories Ltd. Knudsen var en av eierne av dette firmaet. Dette firmaet ble oppløst i 1946.

Fabrikken i Nedre Banegate, var i bruk av Standard Ltd. fram til begynnelsen av 1960-årene da dette firmaet ble nedlagt.

Et karakteristisk trekk ved bygningens nyere historie, er at det var byens nye hovednæringsgren, oljevirksomheten, som skapte grunnlaget for det siste eierskiftet. I begynnelsen av 1970-årene trengte Rogaland Jernvare mer albuerom for sin satsing som leverandør av spesialbolter og verktøy til oljevirksomheten. Den tradisjonsrike hermetikkfabrikken ble kjøpt i 1973 og framstår i dag som et moderne næringsbygg. Men i krokene kan en fremdeles oppdage små påminninger om tidligere glanstider, og kledd inne i kjelleren står fremdeles de gamle røykeovnene, intakte med rammer og teiner.

- Artikkel i Stavanger Aftenblad, 3. februar 1996