Ferda til Amerika - brev frå bror til Gunhild Marie

Brev fra Mikel Olsen Aase pr Egersund, bror til min oldemor Gunhild Marie Aase Knudsen

Egersund den 11/4 91

Kjære Søster Marie med Mand og Børn! Vi ere fremdeles raske alle Og udmerket godt Veir i dag, Nu er kl 5, Gud være med (dei to neste linene er vanskelege å tyda grunna brett i papiret). Kl 6, nu ser vi ikke Land, Ingen syge, Stille Sø og Vind, nu har vi faet Aftensmad, Smør og Brød og The, Alt Vel, god nat, i Jesu Navn.

Søndag den 12te. Godmorgen alle ombord, Nu er kl 6, Jesu er med oss, lidt mere Sø og Vind, men dog lidet, Takket være Gud Jesu er med som han var med sine Diciple, paa Genesarets Sø, Han hjelper os og fører os frem til Maalet, Nu, og saa paa Evigheds havet Nu er kl 5 og nu ser vi England, Kone og Børn syge i eftermiddag, jeg er ganske rask.

Mandag den 13te. Iaftes kl 8 kom vi i Dokken, vi var ombord i Nat. Klokken 6 spiste vi, og saa i Land og modtage først til at var i landkommet, og Agenterne fik rede på vær sine Kasser, og Tolboden overset, dem spurgte blot efter Tobak, Segarer og Snuus, og det havde jeg ikke, det blev ikke aabnet, saa saa gik vi alle til Hotellet og spiste Smør og Brød og Kaffe, og saa til Stationen, vi op gik med det andet Tog kl 5 ½ (vanskeleg å tyda grunna brett i papiret) og kom til Leverpol kl 5. Og og (---) en Danske blodt som hørte til Nasjonallinen, og ingen agent var på Stationen, men saa kom det gaanenes en anden Agent som konde tale Norsk, og fulgte os til Hotellet.

Tirsdag den 13/4 God morgen i Nat har vi sovet på Hotellet, nu har vi spiset Frokost og nu har Dokter været her og alle maatte marsjere gjennen en Dør i gangen til alle var overseede, Da vi var ferdige da gik vi alle paa Stationen og toge ut Kasser og Tøy, at bringes på Kaien i dag. Nu er kl 12 og nu venter vi Medag.

Onsdag den 15de fra Hotellet til Stationen og gik med Toget til Amerikalinens dok, og da ombord kl 12 medag, gik ud ad Dokken kl 3 Em og til søs, lav søø og lidt Nordenvind, vi sætter vaart haab og tillid til Gud og at Jesu følger os over søen, som han var med Desiplene på Genesaret Sø. 3 smaa Fugle fulgte os over hele Nordsøen, De fløy ront skuden og mange ganger spaserede de på dekket, Gud er med os.

Torsdag den 16de Gud være tak vi er alle raske, Godt Veir lidt mode Vind, vi skal anløbe Byen Kvenston i England og modtage passierer, Vi ankom Kvenstons’ red kl 3 ½ Em, To Dampere kom ud med 200 pasesere, Nu alt 800 mand, Gud være med os, Og jelpe os alle vel frem, O at Jesus maa staa ved Roret og være ,med os som han var med disiplene da han vandrede paa jorden. Kl 4 afgik vi Kvenstons’ red, Nu skal vi begønde paa det store Hosiana hav, Gud give hel og løkke over med Dampskibet S.S. Indiana og Amerika linien til Filadelfia, Godt veir nu.

Fredag den 17de mai i Atlanteren i Nat modervin (?) flau lav søø mange syge, især damer, Moder Sanna og Hovart syge, Barnet og jeg er ganske raske til denne Tid, Gud være tak for at jeg kan jelpe Kone og Børn. Nu har vi spist Medag og jeg var oppe og vaskede op da paserede os et stort linie skib os paa Styreborside, Her ombord er Nordmend, Svensker (uleseleg), Dansker, Tyskere, Østerigere, Polakere, Molakere, Etalienere, Holendere, Jøder, Englendere, og Holendere, En pen Samensyriom, Gud giv det maa gaa os vel over med 800 Paseserer ombord, i Dampskibet Indiana, Vi er blodt Cirka 30 Nordmend, Nu er kl 7 sydvest Vind sterk, Mange syge i eftermiddag, jeg er rask Gud er med mig og os, Jesu jelpe os frem

Lørdag den 18de Lovart Storm i dag og saa af sydvest, alle damer og Børn i køiene, alle Manspersoner paa deket 2 timer medens der jøres rent nede, Nesten alle syge, Jeg kjender ingen søsyge, God medesin jeg fikk af Dogtor Vemestad før vi reiste -

Her tek brevet slutt. Eg har i skrivande stund ikke klart å finna Mikel nokon stad, korkje i folketellingar, kyrkjebøker eller emigrantprotokollar. Men slik vert det gjerne når ein driv med slektsforsking - problem vert lagde til sides men ikkje gløymd, og så, ein vakker dag, finn me brått det me har leita så lenge etter.

Det ser ut for at dette brevet kan ha vore lengre - det vil eg tru. Det vart nok sendt til Noreg etter at familien hadde kome fram til Amerika og har sikkert inneheldt opplysningar om det nye landet og den første tida der.