Forfattere: Astrid Sofie, Sathurjhann og Mia
Naturen er i stadig endring og for å beskrive disse økologiske endringene som skjer, bruker vi ordet suksesjon. Suksesjon er en langsom og retningsbestemt endring som skjer i et økosystem. Vi deler suksesjon inn i to hovedgrupper; Primær og sekundær suksesjon.
Et eksempel på suksesjon hvor et tjern gror igjen og blir til en myr. Dette er en langsom prosess som man finner flere steder i Norge. Bilde hentet fra: http://ndla.no/nb/node/5438?fag=7
En primærsuksesjon skjer på bar bakke av organismer som kan binde nitrogen fra luften, som for eksempel når en det dannes en ny vulkanøy eller når en isbre smelter. Når disse plantene dør etterlater de seg nitrogen salter og organisk materiale på bakken. Dette gjør slik at arter som på egenhånd ikke kan binde nitrogen fra luften som f.eks mose og ettårige planter, kan få begynne å gro.
En sekundær suksesjon skjer der det allerede er organismer og næringssalter i nærheten, som f.eks en nedhugget skog eller en gjengrodd innsjø. Da vokser det opp nye planter av jordsmonnet som er der fra før av organismer som ikke kan binde nitrogen selv som sopp og mose.
Et eksempel på sekundærsukesjon hvor ulik vegetasjon vokser til i ulike faser, helt til de plantene som er best tilpasset miljøet til slutt dominerer i den stabile klimaksfasen.
Suksesjoner går gjennom tre faser: pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen.
Pionerfasen er starten på en suksesjon. Pionerfasen er lengre i en primærsuksesjon enn den er i en sekundærsuksesjon, fordi i en primærsuksesjon starter det på bar bakke men i en sekundærsuksesjon er næringsstoffet der fra før. Pionerartene i en primær suksesjon må etablere seg på bar bakke som er fattig på nitrogenholdige salter, mens i en sekundær suksesjon bruker pionerartene organisk materiale og nitrogen salter som ligger på bakken. Pionerarter er arter som vokser i pionerfasen. Det er de som gjør at nye planter kan vokse. Alger, lav og mose er gode eksempler på pionerarter. Et eksempel på en pionerfase kan være trehogst: Det som skjer ved en trehogst er at alle de store plantene som tar opp mye næring i økosystemet forsvinner fordi de er blitt hugget ned. Dette lager derfor rom for små planter som vanligvis ikke ville kunnet ta opp like mye næring. Disse, plantene trenger lite næring og kort tid å vokse i starten.
Konsolideringsfasen er den fasen etter pionerfasen. Der er artsmangfoldet størst. Pionerartene minker og blir utkonkurrert av arter med mindre næringskrav og sterkere vekst. Det varierte plantelivet gir et miljø som tiltrekker flere dyrearter.
Klimaksfasen er den siste fasen og det stabile stadiet i suksesjonen. I denne fasen har populasjonene tilpasset seg hverandre om kampen for ressursene. Hva slags klimakssamfunn det blir i et område er avhengig av jordforholdet og klimaet.
https://no.wikipedia.org/wiki/Suksesjon, 16.09.2017
http://ndla.no/nb/node/16135?fag=7, 16.09.2017
Per Roar Ekeland, Odd-Ivar Johansen og Siri Busengdal Strand, Nexus Naturfag Vg1, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2009