I denne teksten tar vi får oss stråledose, konsekvenser av radioaktiv stråling, og måleenhet vi bruker om radioaktiv stråling.
Måleenheter for stråling:
En måleenhet vi bruker for radioaktiv stråling er becquerel eller bq som måler hvor mange atomer i en aktiv kilde sender ut gamma, alfa eller betastråling hvert sekund. I en kilde med som sender ut stråling som har 10 bq pr kg eks, omdannes 10 atomkjerner i sekundet på et kilo av kilden. Stråling kan måles med en Geiger-Müller- teller, et rør som oppfatter radioaktiv stråling. Man kan koble den til en høytaler og ‘’høre’’ strålingen.
Stråledose:
Stråledose er et tall for mengde ioniserende stråling absorbert per enhet av masse. Enheten for dette (i SI systemet) er Gy (Gray), og tilsvarer 1Gy=1JKg. En annen enhet for Gy er “Rad(s)” som =1Rad=0.01Gy.
Effekt av ioniserende stråling på celler i kroppen
Ioniserende stråling kan reagere med deler av celler, eller med vannmolekyler i cellene. Disse vannmolekylene reagerer med andre molekyler rundt dem nesten med en gang, noe som kan ødelegge kjemiske forbindelser i cellene. Dette kan føre til skader på DNA-et i cellene. Skadet DNA kan føre til mutasjoner, døde celler eller endringer i kromosomene i cellen.
Bakgrunnstråling:
Bakgrunnsstråling er et samlebegrep for kjernestråling som vi mennesker konstant blir utsatt for. Bakgrunnsstråling skiller seg fra “vanlig” stråling ved at den ikke kommer fra én spesifikk kilde, men kommer i stedet for fra mange forskjellige kilder. Noen kilder for bakgrunnsstråling kan være: Kosmisk stråling (Stråling fra verdensrommet, hovedsakelig fra utenfor vårt solsystem), UV-Stråling fra solen, radioaktiv stråling fra naturlige stoffer på jorden som for eksempel radon.