Synlig Lys og UV-stråling

Hva er synlig lys?

Når vi snakker om synlig lys handler det om ulike bølgelengder av elektromagnetisk

stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye altså ting vi oppfatter

men også om ultrafiolett lys og infrarødt lys.

Vi snakker også om UV-stråling (ultrafiolett lys) og IR--stråling (infrarødt lys), og at disse “fargene” ligger utenfor det synlige spektrum for mennesket, noe som betyr at vi mennesker ikke kan oppfatte det/se det.

Synlig lys (Bølgelengde)

Synlig lys eller det visuelle spektrum er den delen av det elektromagnetiske spektrumet som vårt øye kan oppfatte, synlig lys dekker bølgelengde fra ca. (400nm-800nm). (Se på bilde nr.1 helt nederst i teksten)

Fargespekteret

Fargespekteret er et ord som beskriver alle synlige former for monokromatisk lys, det

er lys med en bestemt bølgelengde. Monokromatisk lys er også lys som ikke skiller

seg når det går gjennom noe som har prismeform.Hvitt lys inneholder lys av mange

ulike bølgelengder og man kan skille det hvite lyset i de respektive fargene ved å

skinne det gjennom en prisme. Et eksempel på noe som inneholder alle fargene i

fargespekteret er regnbuen.

Grunnen til at vi ser alle fargene når lyset sendes gjennom et prisme er fordi ulikt farget lys, har ulike bølgelengder. Når alle de ulike bølgelengdene brytes i forskjellig grad gjennom glasset vil det se slik ut (se på bilde nr.2 nederst i teksten)

Ultrafiolett stråling (UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med bølgelengder fra ca. (100nm-400nm). UV-stråling er i mellom synlig lys og røntgenstråler på det elektromagnetiske spekteret. UV-stråling kommer naturlig fra Solen, men det finnes også kunstige UV-kilder som solarium og UV-lampe. Jo kortere frekvens, desto høyere energi har UV-Strålene.

UV-stråling deles inn i UVA-, UVB-, og UVC-stråling.

UVA-Stråling har den korteste bølgelengden (315nm-400nm). Av de tre typene UV-stråling har UVA-stråling minst energi. UVA-stråling gir den kjente brunfargen vi får når vi soler oss. Brunfargen kommer fra at pigmentet melanin produseres for å hindre huden i å bli brent av UVA-strålingen, derfor mørkner huden når vi soler oss. Størstedelen av UV-stråling fra solen som når jorden er UVA-stråling (rundt 98% i Norge om sommeren). UVA-stråling har liten/beskjeden skadeeffekt på oss mennesker og absorberes lett av organisk materiale. (Statens strålevern, 2014)

UVB-stråling

UVB-stråling (280nm-315nm) har høyere energi enn UVA stråling. Det er UVB-stråling som gjør at vi blir solbrente når vi uforsiktige med å sole oss. Huden blir tykkere når vi utsetter oss for UVB-stråling som vi gi en viss beskyttelse mot mer UVB-stråling. Kun en liten mengde av UV-stråling som når jorden er av UVB-typen. Ozonlaget hindrer mesteparten å treffe Jordoverflaten. UVB-stråler er betydelig mer farlig enn UVA-stråling, UVB-stråling forsaker rød irritert hud og for høy utsettelse av UVB-stråling kan lede til hudkreft. (Statens strålevern, 2014) (SNL, 2015)

UVC-stråling

UVC-stråling (100nm-280nm) har høyest energi. Strålingen absorberes i ozonlaget og treffer ikke jordoverflaten. Vi kan fremstille kunstig UVC-stråling, vi bruker det til f.eks.: Sterilisering av vann. UVC-stråling kan være livsfarlig for mennesker siden denne typen UV-stråling dreper

Hvordan UV-stråling påvirker kroppen

UVA-stråling gjør at kroppen produserer pigmentet melanin som gjør at huden vår får mer brunfarge og blir mer beskyttet.

UVB-stråling gjør at kroppen danner D-vitamin når strålingen treffer huden.

UVC-stråling dreper bakterier og vitaminer. Vi kan bruke UVC-stråling for eksempel. til å drepe kreftceller, og sterilisering av vann.

Kilder:

«Hva er Uv stråling?», 2014, Statens Strålevern,

https://www.nrpa.no/fakta/90114/hva-er-uv-straaling.

Øyvind grønn, «Ultrafiolett stråling», 2015, Store Norske Leksikon,

https://snl.no/ultrafiolett_str%C3%A5ling.

Bilde (Fargespekteret)

http://www.astromaria.no/wp-content/uploads/2014/06/1.jpg