Arvestoffet (DNA)

Navnet DNA er en forkortelse som står for deoxyribonucleic acid, eller deoksyribonukleinsyre på norsk. DNA er et kjemisk stoff, en nukleinsyre, som består av store molekyler.

DNA har to hovedfunksjoner:

1. DNA inneholder oppskrifter som bestemmer hvordan organismen skal se ut og fungere. Dette kan for eksempel være fargen på en blomst eller blodtypen hos et menneske. Disse oppskriftene kalles gener.
2. DNA kalles arvestoff fordi disse oppskriftene videreføres (arves) fra en generasjon til den neste. Alt DNA må kopiere seg selv når nye celler dannes ved celledeling. De nye cellene har helt likt DNA. Selve DNA-kopieringen kalles replikasjon.

Struktur

DNAet inni cellene er tettpakket i kromosomer (se bilde til høyre). Om man strekker ut DNA trådene vil det være nærmere to meter langt.

DNA ligger tettpakket som kromosomer inni cellekjernen. DNA er en lang tråd som strekker seg ca. 2 meter lang når den her helt utstrekt. DNA består av to helikser som har baser i mellom seg. Navnet på disse basene er Adenin, tymin, guanin og cytosin. Hver av disse basene passer kun sammen med en av de andre, disse base parrne er, adenin og tymin, guanin og cytosin. Kun de basene passer sammen.

Gener

I DNAet finner vi gener. Gener er deler av DNAet vårt som bestemmer hvordan vi skal se ut. De bestemmer alt fra øyefarge til hvor høy du skal være. Måten dette blir gjort på er av plasseringen til basene i DNAet. Mennseker har rundt 25 000 gener, men kun 1,5% av DNAet er gener. Riktig nok er det proteinene som blir kodet av DNAet vårt som bestemmer hvordan vi ser ut, men genene er området som inneholder koden som blir kodet inn i proteinet.