Tradisjonell bioteknologi

Tradisjonell bioteknologi går innenfor temaet bioteknologi. I flere år har vi mennesker brukt tradisjonell bioteknologi for å lage ulike og nye produkter eller modifisere noe som allerede eksisterer, som vi i kan ha nytte av den dag i dag. Det blir altså brukt levende organismer (Planteceller, dyreceller og mikroorganismer) til å danne disse nye produktene. Et eksempel på et slikt produkt kan for eksempel være yoghurt.

Tradisjonell bioteknologi og bioteknologi er forståelse for hvordan ulike celler fungerer og hvordan vi på best mulig måte kan utnytte denne kunnskapen. Denne oppdagelsen utviklet seg i senere tid, og vi mennesker fikk og har fått mer kunnskap om at det fantes ulike plantesorter og egenskaper hos ulike planter som vi kan utnytte. Denne kunnskapen gjorde at vi ble flinkere til å foredle (avle) plante variantene på en bestemt måte.

Ulike resultater av tradisjonell bioteknologi

Vi har i generasjoner, klart å oppnå et resultat hvor man kan bli resistent mot ulike sykdommer. Tradisjonell bioteknologi blir også brukt til å få bedre smak i for eksempel mat.

Som nevnt tidligere er det mulig å lage yoghurt ved hjelp av tradisjonell bioteknologi. Ulike land er i dag, glad i bruk av bakterier til å lage ulike produkter. Bakterier med jordbær og bakterier med vanilje, er eksempler på bakterier som ofte blir brukt i eksempelvis Norge, til å lage ulike type produkter.

For mange av år siden ble bakterier brukt til å konservere ulike mattyper. Det å konservere noe, betyr å “bevare”, som det å kunne bevare holdbarheten til meieriprodukter. I dag blir disse ulike prosessene styrt industrielt og vi kan den dag i dag styre prosessene akkurat slik vi vil. Dette gjør at resultatet av prosessene blir mer kontrollert.

Dannelse av ulike produkter skjer ved at det først blir valgt ut hvilke resultat produkt du vil ha. Så velges den bakteriekulturen som har egenskapene som trengs for å få det ønskede resultatet. Når dette er ferdig prosessert vil du få det ønskede resultatet.

Ved hjelp av gjærceller kan man også få brød til å heve, det skjer da en kjemisk prosess hvor gjærcellene starter å produsere CO2 (karbondioksid) og resultatet av dette blir da at brødet hever seg.