EM-stråling

Energi som overføres gjennom elektromagnetiske bølger.

Elektromagnetisk stråling oppstår når elektriske ladninger svinger frem og tilbake. Jo kortere bølgelengden til strålingen er, desto høyere er energien.

Både synlig lys, radiobølger og røntgenstråler er eksempler på elektromagnetisk stråling.

(EM-bølger)

Elektromagnetiske bølger trenger ikke et medium

EM-stråling, to bøyler → vinkelrett: magnetisk og elektrisk felt

kan gå igjennom vakum

samme fart men ulik bølgelengde

transporterer energi

ulik frekvens

| radar bølger, UV-stråling, synlig lys, infrarød stråling, gammastråling, røntgenstråling, mikrobølger.

Alle EM-bølger beveger seg på samme hastighet på 300 000 km/s, samme hastighet som lyshastigheten i luft, eller lufttomt rom.

Bølgelengde (λ) som er lengden mellom tuppene av bølgene. Bølgelengde er bølgefart delt på frekvens (v/f). Bølgefart er farten på bølgen, og frekvens er antall svingninger per sekund.

Bølger med ulik bølgelengde, har ulik energi. Jo kortere bølgelengde jo høyere energi. Jo lengre bølgelengde jo lavere energi.

Det elektromagnetiske spekteret

Det elektromagnetiske spekteret er en oversikt over de elektromagnetiske strålene. Spekteret består av 7 forskjellige strålings typer. På venstresiden av spekteret finner man den strålings typen med kortest bølgelengde, og den med mest energi; Gammastråler. På høyresiden finner man radiobølger, den strålingen med lengst bølgelengde og den med minst energi.