Arv av egenskaper

GEN, KROMOSOM OG DNA

Ett gen kan påvirke egenskaper, eller flere gener kan virke sammen for å bestemme en egenskap. I tillegg er mange egenskaper også påvirket av miljøet organismen lever i. Et gen som for eksempel koder for proteinet hemoglobin, vil to genvarianter kode for to forskjellige versjoner av hemoglobin. En genvariant er kalt et allel. Altså varianter av samme gen. Dette er grunnen til hvorfor vi er forskjellig. Hvis vi tar et eksempel som er fargen på en blomst kan være bestemt av et gitt gen. Ulike versjoner av dette genet gir de ulike fargevariantene. Så genetisk sett er forskjellene små.

I dette tilfellet kan det være viktig å skille mellom kromosom, DNA og gen. Et kromosom er tettpakket DNA. DNA er et molekyl som inneholder den genetiske informasjonen i cellen. Altså det består av to helikser bindet med basene guanin, cytosin, tymin og adenin. Mens gener er slags avsnitt på DNA-molekylet som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein skal bygges opp.

Gener er koder for proteiner. Proteiner blir dannet gjennom proteinsyntesen. Gener gir oss egenskapene fra far og mor. Siden vi får egenskapene fra mor og far, er det derfor vi ligner på våres foreldre både på utseende og kanskje oppførsel. Grunnen til hvorfor alle ser ulike ut, er fordi det skjer en liten forandring for koden i ett gen. Det kalles gjerne for mutasjoner. Vi har også ulike typer mutasjoner. Kromosommutasjon, gen mutasjon og gunstig mutasjon.

KROMOSMER

I en vanlig menneskecelle er det 46 kromosomer, mens i en kjønnscelle er det 23 kromosomer. Det kommer fra morens eggcelle og det andre fra farens sædcelle. Videreføring av gener skjer ved at når en eggcelle og en sædcelle lages, har de imidlertid bare 23 kromosomer hver. Når de smeltes sammen, ender de opp med 46 kromosomer. Barnet får da gener fra både mor og far og arver dermed trekk fra begge.

ARVELIG SYKDOMMER

Arvelige sykdommer som cystisk fibrose og arvelig brystkreft er sykdommer som skyldes avvik i et enkelt gen. Om det skjer feil i et enkelt gen kan det føre til at proteinet som genet er oppskrift for, ikke blir dannet av proteinet. Slike genfeil i celle kan gi alvorlige sykdommer. Om et menneske mangler eller har ekstra kromosom, har de stor sjanse for å få Downs syndrom. De som lider av Downs syndrom, har tre av kromoson nummer 21 i stedet for to. Dermed har de totalt 47 kromosomer.