Medisinsk bruk av stråling

CT/computertomograf er et avansert røntgenapparat som gjennomlyser kroppen i mange kryssende retninger, og som gjør det mulig å framstille detaljerte snittbilder av alle plan i kroppen

MR/magnet-resonans-tomografer en undersøkelsesmetodei medisinen som ikke bruker røntgenstråler, men måler såkalt kjernespinn-resonans av cellens atomkjerner

Ved strålebehandling av kreft brukes røntgenstråling og gammastråling til å drepe eller skade kreftceller slik at de ikke kan formere seg. For at de friske cellene ikke skal bli ødelagt må den nøyaktige posisjonen og størrelsen av kreftsvulsten kartlegges gjennom CT. Ut ifra dette vurderes det hvor stor stråledosen skal være og fra hvilke retninger den skal sendes inn for å unngå å skade viktige organer.

For å sende stråledosen inn fra forskjellige retninger brukes det en lineærakselerator. Det som skjer er i en lineærakselerator er at strålingen genereres i maskinen, og elektronene kolliderer med en metallplate. Så brukes det mikrobølger til å skyve elektronene opp i høy fart. Denne stråledosen blir så delt opp i flere mindre stråledoser som treffer kreftsvulsten fra ulike retninger slik at de friske cellene langs hver strålebane ikke blir så skadet av strålingen. Der strålebanene krysser hverandre vil stråledosen være størst, som vil være der kreftsvulsten er. En kreftpasient vil få stråledosen fordelt på mange behandlinger for at de friske cellene som blir skadet skal få tid til å reparere seg mellom hver behandling.

Bivirkninger fra strålebehandlinger avhenger av hvilken del av kroppen som behandles og størrelsen på stråledosen. Vanlige bivirkninger er tretthet, kvalme, hudreaksjoner som rød og sår hud og ledd og muskelplager.