Forfattere: Malene og Simon
Konkurranse er mellom ulike individer eller ulike arter som er i kamp mot hverandre om samme ressurs. Konkurranser kan være intraspesifikk, mellom individer av samme art, og det kan være interspesifikk konkurranse, når individer konkurrerer med individer fra ulike arter. Som oftest er konkurranser asymmetrisk, som betyr at bare den ene organismen taper mye mer på konkurransen enn den andre
Mat- når det blir lite dyr eller annen mat som blir spist, vil det da bli kamp over det, et eksempel på dette kan for eksempel være planter som konkurrerer om best sollys og næringsstoffer.
Område- Område er typisk ting dyr konkurrer om, det å ha sitt eget område for noen dyr, dette gjør de som oftest for at andre dyr ikke skal kunne ta nytte av det ressursene som er der, et eksempel på dette er då disse plantene som konkurrerer om den beste plassen, og så har man også maur som merker territoriet sitt så andre maur ikke kommer nært det.
Partner- det er også konkurranse mellom partnere, hvor man då vil ha den beste partneren, et eksempel på dette kan være en han tiur som både prøver å vise seg fram og slåss for å få den beste hun tiuren.
At arter blir utryddet er en stor konsekvens av konkurranse, hvor de svakeste leddene får blir enten utryddet eller fått ekstremt minsket populasjon.
Det kan blir store hull i en næringskjede viss de minste leddene forsvinner, og kan føre til problemer for andre dyrearter.
En økologisk nisje er plassen til hver art i et økosystem. Mange arter har tilhold på samme leveområde, men artene spesialiserer seg på å utnytte matkilder hvor det er så lite konkurranse som mulig. Likevel vil alle individene i en nisje påvirke hverandre. Mange arter har overlappende nisjer, og blir en nisje ledig kommer den raskt til å bli utnyttet pga stor konkurranse.
Arter har tilpasset seg konkurranse gjennom evolusjon, altså har alle arter utviklet seg til å få de beste forutsetningene for å skaffe seg en bestemt type mat f.eks.
I en fuglepopulasjon varierer størrelsen på nebbet mellom individene i flokken. Fuglenes viktigste matkilde er nøtter, og størrelsen på nebbet avgjør hvor store nøtter hver enkel fugl er i stand til å spise. Så hva skjer hvis små nøtter blir sjeldne og store nøtter blir mer vanlig, f.eks. i etterkant av en tørkeperiode?
Fugler med små nebb kommer ikke til klare å få tak i like mye mat relativt til fugler med store nebb. Fugler med stort nebb kommer derfor til å produsere flere levedyktige avkom enn fugler med mindre nebb. Siden nebbstørrelse er arvbart kommer den neste generasjonen til å bestå av flere fugler med stort nebb enn det den forrige generasjonen gjorde.
Fuglene tilpasser seg altså konkurransen over tid gjennom evolusjon.
https://snl.no/konkurranse_-_økologi
https://ndla.no/nb/node/99621?fag=52234
http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/oe/okologisk-nisje.html
https://www.nrk.no/viten/evolusjon-gjennom-naturlig-utvalg-1.6254111