Skjermvideo som innleveringsform
Publiseringsdato: Nov 12, 2015 2:18:19 PM
Argumentasjonen ta utgangspunkt i personlige erfaringer, viktige hendelser eller allmenne emner. Den som presenterer argumentene, velger selv ut materiale, skriver manus og setter det hele sammen.
Hva gjorde studentene
Studentene produserte digitale argumenter i form av skjermvideoer, der vi jobbet med forholdet mellom bilde, skrift i form av ordskyer og lyd. Videoene lages ved å sette sammen en presentasjon i Powerpoint, eller annen presentasjonsprogramvare.
Arbeidet ble gjort i små grupper (2-3 personer): studentene lagde en presentasjon som utgangspunkt for en video der dere fremfører et argument ved hjelp av bilder, ordskyer og muntlig tale. Presentasjonen inneholder bilder og ordskyer som støtter den muntlige argumentasjonen.
Studentene måtte på forhånd velge en sak dere vil argumentere for: kort, konkret, spisst og visuelt. Tidsramme: 60-90 sekunder
På forhånd ble de bedt om å samle aktuelle fakta, tekster, bilder eller linker til bilder
Studentene fikk disse ressursene på forhånd
Å ta bilde av skjermen:
Bilder dere kan benytte fritt, uten å betale vederlag:
www.digitalferdighet.no/jus-og-etikk/finne-bilder-og-lyd-du-kan-bruke-gratis
Vi benytter Office Mix (www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=47682) et tillegg til Powerpoint.
Office Mix krever Microsoft Office 2013. De som ikke har Office 2013 benytter Screencast-O-Matic (www.screencast-o-matic.com/) (programmet krever Java). www.digitalferdighet.no/produsere/skjermopptak-med-screencast-o-matic
Verktyøy for å lage ordskyer
https://sites.google.com/site/digitaleferdigheter/presentere/presentasjonsteknikk/ordskyer
Wordclouds lar deg legge inn et bakgrunnsbilde. Her går vi også gjennom enkel manipulering av bilder ved hjelp av Pixlr.com:
https://www.youtube.com/watch?v=isFDvxcEDEg
En annen metode er å bruke Pixlr for å lage en gjennomsiktig bakgrunn, noe som er mer fleksibelt for senere bruk:
Andre kjekke tjenester
I norskfaget gjennomførte vi (Ture Schwebs og Jon Hoem) nylig prosjektet Digital argumentasjon. Det er tredje gang vi har dette opplegget, med litt forskjellig vinkling.Det vi kan kalle digital argumentasjon (www.digitalferdighet.no/produsere/digital-argumentasjon) oppstår når framleggingen av et argument foretas ved hjelp av dataverktøy. Digital argumentasjon har mye til felles med den sjangeren som gjerne kalles digitale fortellinger (www.digitalferdighet.no/produsere/digitale-fortellinger), multimodale framstillinger som tar i bruk flere samtidige medietyper.
Vi brukte Padlet for å samle inn informasjon fra studentene under visningen. Dette er en tjeneste som er svært enkel å bruke og som dere kan benytte i forskjellige sammenhenger. Sjekk f eks hvordan Padlet kan benyttes sammen med Smartboard.De som hadde behov for bilderedigering kunne benytte Pixlr.com . Her er en kort video som viser litt hvordan denne fungerer: http://www.digitalferdighet.no/produsere/pixlr-comLitteraturOppsummering30 stykker (fordelt på begge klassene) svarte på spørreskjemaet i forlengelsen av dag 2. Dette supplerer diskusjonen vi hadde med studentene i klasserommet. Sett fra oss som lærere sitt ståsted har dette vært veldig vellykket. Studentene har produsert mange flotte produkter og det er stor variasjon i hvordan de har løst oppgaven. Dette mener vi har verdi i seg selv, fordi studentene i ettertid kan kikke på mange ulike løsninger som dere selv kan benytte som ideer for videre arbeid. Håpet er jo at de har fått med seg noe som de kan bruke i egen praksis. Det betyr ikke at de nødvendigvis skal drive med digital argumentasjon – det er kanskje først og fremst teknikkene knyttet til bruk av Office Mix og skjermvideo med Screencast-o-matic som er den mest generelle kunnskapen de kan ta med videre. Vårt budskap er entydig at studentene fikser dere fint, også på egenhånd.
Vi tar med oss noen momenter som kan forbedre opplegget:
Noe tydeligere oppgaveformulering og forventningsavklaring med hensyn til hva som blir kommentert under fremvisning.
Kommentar: Dette må dels veies opp mot hensynet til at spredning i uttrykkene er et mål i seg selv. Slik får vi lettere ideer fra hverandre
Klarere forankring i det pensumrelevante
Kommentar: Dette kan bli tydeligere, ikke minst dersom dette skal gjøres til en del av forprøvene i faget.
Dette henger også sammen med å sette av mer tid til å diskutere det didaktiske potensialet i de metodene vi har jobbet med, f eks knyttet til ulike måter å bruke verktøyene på forskjellige klassetrinn. Hvordan vi kan utnytte dette på tvers av fag vi underviser i samme klasse er også noe vi kunne bruke tid på å diskutere.
Vise eksempler med mer direkte tilknytning til faget
Kommentar: Ser at dette kan hjelpe med å flytte fokus vekk fra det tekniske og mer over på hvordan vi bruker de ulike virkemidlene.
Samtidig ønsker vi ikke å vise for styrende "modelltekster"
Legge seminaret tidligere i semesteret
Bedre tilbakemeldinger
Kommentar: Dette henger delvis sammen med tidsaspektet. Gitt at tilbakemeldinger blir gitt på direkten blir de ikke alltid like gjennomtenkt / positivt vinklet / gode.
Oppmerksomhet rundt tidsaspektet
Kommentar: Vi gjør et poeng av at det hele skal gå raskt. Det er slik studentene vil komme til å måtte jobbe i skolen. Samtidig kan produksjonen skje innenfor en ganske stram ramme og tilbakemeldinger, da mer gjennomtenkte, kan komme f eks uken etter.
Ordskyen basert på stikkordene studentene ga:
Her forsvinner nok noen nyanser “in translation” mellom skjema og ordskyen. Blant annet var en respons “Dårlige tilbakemeldinger”, og slikt forsvinner i mengden og i orddelingen. jeg har også ryddet litt, f eks i forhold til bokmål nynorsk, feilstavinger etc.
De som svarte vurderte sine generelle datakunnskaper op oppsiden av “middels”. Her er det selvsagt svakheter i datagrunnlaget: det er rimelig å forvente at de studentene som vurderer seg selv som svakere kanskje ikke var så godt representert blant de som svarte. Samtidig mener vi det absolutt er grunnlag for å konkludere med at det vi har holdt på med var noe som alle studentene faktisk behersket, om enn etter en del fikling med teknikken. Oppsiden er at straks de har holdt på med dette litt så går det veldig mye lettere.
Dette synes vi var oppmuntrende og håper studentene bruker noe av det de har lært videre. Her er det bare å la fantasien spille, ikke minst med tanke på tverrfaglige muligheter knyttet til eleveproduksjoner i skolen. Å lage enkle videoer der dere viser frem og kommenterer elevarbeider er også noe som dere kan utnytte i kommunikasjonen skole-hjem.
Dette var også ganske oppmuntrende fra vårt ståsted. Her må vi selvsagt ta høyde for at langt fra alle studentene har svart, og dette må suppleres med mange av de tilbakemeldingene som studentene kom med i klassen, jmf forbedringer av opplegget (ovenfor).