Nettoppdrag
Introduksjonen skal forklare for elevene hvilken sammenheng nettoppdraget inngår i. Nettoppdraget bør i størst mulig grad utformes slik at det er selvforklarende. I en konkret undervisningssituasjon vil du gjerne gå gjennom oppdraget sammen med klassen i plenum eller i grupper, slik at alle får med seg hva som forventes. Du bør jobbe litt med å spisse oppdragene, gjerne slik at disse oppleves som aktuelle samtidig som det passer inn i ditt undervisningesopplegg. Som lærer må du bestemme hva slags produkter du vil at elevene skal levere. Ofte er det snakk om å lage en presentasjon, et lite nettsted eller en video. Men, du kan selvfølgelig også velge å gi elevene i oppdrag å lage andre produkter, f eks et i hovedsak skriftlig dokument. Nettoppdrag kan med fordel løses i grupper, selv om dette ikke er en forutsetning. I så tilfelle bør du vurdere om du skal bygge inn bruk av samarbeidsverktøy, som en del av forutsetningene for oppdraget.
Oppgaven
Hvordan oppgavene formuleres kan selvsagt variere, men noe av ideen er at elevene gis relativt konkrete oppgaver å forholde seg til. Nettoppdrag er i sin natur styrende, og bør dermed ikke stå alene. Oppfølging og etterarbeid, f eks i form av muntlig diskusjon er som oftets ønskelig.
Dersom du har eksempler som kan knyttes til en lokal eller nasjonal kontekst, kan du med fordel knytte dette til oppgaveteksten. Det avgjørende blir gjerne om det finnes tilgjengelig informasjon, lett tilgjengelig for elevene. I mer avanserte opplegg kan du bygge denne informasjonsinnhentingen inn som en del av selve nettoppdraget.
I forbindelse med selve oppgaven kan du velge å legge inn noen linker til ressurser som er overordnet de tekstene som elevene skal arbeide med. Dette for å sette oppdraget inn i en større sammenheng. Lager du en oppgave knyttet til opphavsrett kan slik informasjon være diskusjoner omkring lovverket. Slik ekstrainformasjon er først og fremst noe som de sterkeste elevene vil ha nytte av. Svakere og/eller yngre elever bør konsentrere seg om de linkene som presenteres under “Ressurser” (se nedenfor).
Ressurser
Her finner elevene et utvalg linker som det forventes at de gjør bruk av. Du kan vurdere om du vil legge ut et begrenset antall, eller om utvalget ressurser skal være slik at elevene må gjøre noen prioriteringer. Dersom du har få ressurser ligger det i kortene at elevene skal gjøre bruk av samtlige. Dersom det er et større antall er det gjerne lurt å være konkret med hensyn til antall: F eks “Bruk fem av de oppgitte ressursene”
Arbeidsprosessen
Dette er en kort tekst som forteller elevene hva de skal gjøre. Vær så konkret som mulig. Hva skal leveres og hvordan skal dette presenteres. Elevene skal være godt kjent med rammene de skal arbeide og presentere innenfor. Oppgi forventninger til omfang!
I utgangspunktet er det ikke noe ved nettoppdrag som tilser om de skal løses i skoletiden eller hjemme. En kombinasjon er ofte å foretrekke. Igjen er det vesentlig at elevene forstår rammene og hvilke forventninger som stilles til dem.
Vurdering
En sentral del av ideen om nettoppdrag er at også vurderingskriteriene er tydelige. Som nevnt er den amerikanske tradisjonen gjerne svært spesifikk på dette punktet. Bruk litt tid på å snakke om hva du vil legge vekt på. Vurderingen kan også suppleres gjennom en evaluering i klassen. Da er det imidlertid vesentlig at vurderingene som elevene gjør av hverandre knyttes opp til de punktene som har blitt presentert på forhånd.
De spesielle punktene for vurdering og tilbakemelding kan f eks handle om
Klarer elevene å formidle kort hva temaet generelt dreier seg om
Klarer elevene å holde fokus på den aktuelle delen av temaet, f eks når dere diskuterer eksempler.
Klarer elevene å komme med egne eksempler som gjelder de temaene de skal diskutere.
Egne eksempler er bra, selv om det bryter litt med nettoppdragets stramme form. Likevel er det gjerne lurt å gi elevene litt slakk på dette punktet.
De generelle vurderingskriteriene kan omfatte:
Presentasjonen
Elevene skal oppfylle de kravene som er gitt til leveransen. Samtidig vil en normalt gi pluss for formmessige grep og konstruktive løsninger, selv om dette kan avvike noe fra kravene som blir stilt i oppgave teksten.
Samarbeid
Elevene kan til en viss grad bli vurdert ut ifra hvor godt de arbeider sammen. De som evner å fordele oppgaver og ansvar, både under forarbeid, prouksjon og presentasjon, bør belønnes for dette. Her vil en selvsagt måtte gjøre en rekke vurderinger i forhold til den konkrete situasjonen.
Fremføring
Et nettoppdrag vil svært ofte ende opp med et produkt som skal vises for klassen. Er det snakk om gruppearbeid bør hovedregelen være at alle bidra til fremføringen. Elevene bør også innprentes at de skal holde seg innenfor de oppgitte tidsrammene. Igjen er det viktig at du som lærer har vært tydelig med å formidle dette på forhånd.
Oppsummering
Uavhengig av presentasjonsform bør du legge til rette for en diskusjon om produktene i klassen, etter at selve nettoppdraget er gjennomført. En slik diskusjon bør være åpnere enn selve nettoppdraget, slik at flere momenter og eksempler kan trekkes inn i diskusjonen. Dermed kan det konkrete oppdraget plasseres inn i en videre, faglig sammenheng.
Innenfor den amerikanske tradisjonen er opplegget ganske rigid, blant annet settes det opp svært konkrete målformuleringer i forhold til hvordan resultatene skal evalueres. Vi kan nok tillate oss å si at en innenfor europeisk, og kanskje særlig i Norden, pedagogisk tradisjon er det vanlig å være litt mindre rigid når det gjelder evalueringsform. Dette åpner blant annet for at elevene kan se og komme opp med perspektiver som den som har laget nettoppdraget kanskje ikke har tenkt på. En stilles dermed noe friere, men det gjør til dels evalueringen mer krevende.
Introduksjon
Nettoppdrag er inspirert av en amerikansk metodikk, kalt “webquests”. Dette er en oppgaveform som baserer seg på at de fleste opplysningene, som elevene skal arbeide med, kommer fra kilder som er tilgjengelige på web. Disse kildene er kvalitetskontrollert av underviseren og blir oppgitt på forhånd. Et nettoppdrag er dermed i utgangspunktet ikke en øvelse i informasjonssøk, selv om elevene gjerne kan arbeide med dette i forlengelsen av et nettoppdrag. Hovedvekten er på hvordan elevene bruker tilgjengelig informasjon, i mindre grad hvordan de finner fram til og vurderer den.
NB! Husk at de nettoppdragene dere skal lage først og fremst skal fokusere på digital kompetanse. Konkrete fag vil gi en ramme for nettoppdragene, men det er ikke primært læringsmålene i de enkelte fagene som skal være det styrende.
Nettoppdrag er her foreslått bygget opp med seks deler – presentert nedenfor. Dette er gjerne en gri inndeling, som samsvarer noenlunde med slik webquests blir bygget opp. Det er imidlertid mulig å fravike fra denne strukturen, og likevel beholde de grunneleggende ideene bak nettoppdrag. Du bør imidlertid kunne begrunne hvorfor du eventuelt velger en annen måte å bygge opp nettoppdraget på.
