Digitale fortellinger - Forhistorien

Medieutviklingen har medført et endret syn på skillet mellom profesjonell og amatør, noe som også har bidratt til å utfordre tradisjonelle definisjoner av kvalitet og hva som er verd å formidle. Da konseptet digitale fortellinger ble skapt var denne utviklingen i sin spede begynnelse. Den gangen kontrollerte massemediene hva som kunne formidles til et større publikum, noe som førte til en ensretting av den informasjonen som var tilgjengelig. Denne ensrettingen påvirket opinionen på uheldige måter, samtidig som høye krav og forventninger til “profesjonell” kvalitet bidro til å passivisere mennesker som ellers kunne vært skapende.

Digitale fortellinger begynte som et politisk prosjekt, der man så på opplæringen i å fortelle med digitale medier som en del av en en utvikling av vanlige folks bevissthet omkring sin betydning som borgere. Målet var at alle deler av befolkningen skulle lære seg å benytte kreative arbeidsformer, og la flere få slippe til med sine stemmer i offentligheten. Det ble sett på som vesentlig å utvikle nye former for offentlige uttrykk, ikke minst som en nødvendig motvekt til fortellingene formidlet av kommeriselle aktører som Disney og andre store serieprodusenter. For å oppnå dette ble det utviklet en egen workshopmodell, der en så opplæring og produksjon av digitale fortellinger i en sammenheng. Workshopene skulle hjelpe deltakerne med å utvikle sin personlige stemme, samtidig som det var et mål å produsere fortellinger som tok opp i seg større sosiale og/eller politiske tema (Lambert 2010).