Sitatrett

Et sitat er en del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon som er satt inn i en ny, egenprodusert sammenheng. Sitatretten er en rett som er gitt til andre enn opphavspersonene. De som har opphavsrett kan ikke motsette seg at andre bygger på deres verk for å fremstille nye verk, og de kan ikke nekte sitat. Hvem som helst kan altså sitere fra hva som helst, så lenge du holder deg til «god skikk» og «i den utstrekning formålet betinger». En forutsetning er alltid at opphavspersonen(e) navngis.

Hvor mye du eventuelt kan sitere må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det som alltid gjelder er at bruken alltid må skje i en sammenheng som står i forhold til det som siteres. Dersom du «snylter» på andres innsats kan du ikke påberope deg sitatrett.

Det er i utgangspunktet ikke lov å sitere fra et kunstverk, men loven sier at et kunstverk kan gjengis sammen med en tekst i kritisk eller vitenskapelig fremstilling. Det betyr for eksempel at du kan gjengi et bilde av et maleri i en oppgave der du forteller om maleren. Men du kan ikke bruke det samme bildet dersom du vil vbruke det for å vise hvordan et bestemt landskap ser ut. Skal det være sitat må du diskutere selve verket, ikke bruke de som en illustrasjon når du egentlig snakker om noe annet.

Ibsen er opphaveren, mens sitatet står på gata i Oslo. Foto: GAD