Merk: mye av informasjonen på nettstedet er utdatert. Mange av sidene har ikke vært aktivt oppdatert siden 2016.

Pedagogisk bruk av video

Det følgende er i hovedsak skrevet med tanke på videopodcast, som kan brukes på mange forskjellige måter, avhengig av hva formålet er. Deler av dette er også høyst relevant for lydpodcast. I en læringsssammenheng kan det være nyttig å skille mellom fire forskjellige formål:

Forarbeid
Læringsaktivitetene
Etterarbeid
Vurdering

Forarbeid

Her må vi skille mellom hvordan den som underviser kan benytte video, og hvordan de som skal lære noe kan bruke video i sitt læringsarbeid.

Konseptet “flipped classroom” (omvendt klasserom) baserer seg på at de som skal lære går gjennom instruksjonsvideoer på forhånd, slik at tiden i klasserommet i større grad kan bli brukt til konkret oppgaveløsning og/eller diskusjon. Målet er at de som skal lære kan møte bedre forberedt til undervisningen i klasserommet.

Den som skal lære kan også bruke video, som et verktøy for å gjøre audiovisuelle noater.

Læringsaktivitetene

Når det gjelder video brukt i selve læringsaktiviteten kategoriseres gjerne videoene med utgangspunkt i hvilken pedagogisk metode videoen er basert på. Det er selvsagt mange måter en kan dele inn dette, men noen slike kategoriene kan være:

Drill og øvelse

I drill og øvelse ledes den som skal lære gjennom en serie oppgaver laget for å øve inn ferdigheter eller bedre eksisterende ferdigheter. Bruk av denne metoden forutsetter at den som skal lære allerede har blitt introdusert til temaet. For å være mest mulig effektive, bør drill-oppgavene også inkludere tilbakemelding, for på den måten å forsterke korrekte svar og rette på feil som brukeren gjør underveis. Når det gjelder video, har man mulighet for å lage en slags ”selv-test”, ved å stille et spørsmål, gi tid til at eleven kommer med et svar og deretter kommer svaret i videoen (med f.eks bilder, tekst og lyd).

Et eksempel kan være til egentesting av gloser, hvor den som skal lære ser et bilde av et objekt, f eks et eple. Deretter tar videoen en pause som gir brukeren mulighet til å si ”apfel” og deretter viser man “apfel” som skrift i videoen, samtidig som riktig uttale av ordet kan høres. Videoen forsetter deretter med flere gloser.

TIPS: Dette kan ganske enkelt gjennomføres med en kombinasjons av skjermopptak og annoteringsfunksjonen på YouTube.

Presentasjon

Den som underviser kan ha behov for å legge ut videoer som motiverer de som skal lære. Video kan i tillegg brukes som lesestøtte til deler av pensum som kan være vanskelige, dette kan være definisjoner, spørsmål til teksten / temaet, introduksjon til teksten / temaet og bakgrunnsinformasjon.

AJ Cann

Presentasjon brukt som undervisningsmetode innebærer at en kilde forteller, dramatiserer eller på andre måter presenterer informasjon. Dette er i utgangspunktet enveis kommunikasjon, som kontrolleres av den som produserer videoen, og det er ingen funksjoner for umiddelbar tilbakemeldinger eller interaksjon.Videofilmer kan enkelt baseres på presentasjon som pedagogisk metode, enten dette skjer ved å filme en ”forelesning”, når denne holdes i klasserommet, eller en gjerne i form av en kortere variant hvor underviseren introduserer et tema ved å filme seg selv, det som skal forklares og/eller skjermen mens vedkommende gjennomfører presentasjonen.

Alternativt kan en problemstilling presenteres gjennom dramatisering. Dette vil i de fleste sammenhenger være noe mer krevende, både å fremføre og ta opp, medmindre de som fremfører er såpass drevne at det hele kan spilles ut direkte foran kamera.

Demonstrasjon

Ved demonstrasjon eller simulering vises et realistisk eksempel på en ferdighet eller prosedyre som skal læres. Målet er at den som skal lære skal imitere en handling eller lære holdninger eller verdier eksemplifisert av noen som fungerer som en rollemodell. Demonstrasjoner presentert som video kan avspilles ved behov, men dersom det er ønskelig med toveis interaksjon, kan dette ivaretas ved at lærer / veileder være tilgjengelig.

Video egner seg rimelig godt til demonstrasjoner, siden man kan visualisere og forklare teknikker ved hjelp av både lyd og levende bilder. En lang rekke "how to"-videoer lages av ulike “eksperter” rundt omkring i verden, og kan ofte være en nyttig kilde til nye kunnskaper. I en undervisningssammenheng må en selvsagt være nøye med å gå gjennom videoer produsert av andre, og kvalitetskontrollere både det som vises og sies.

Instruksjon

I rendyrket form forutsetter instruksjon en form for interaksjon mellom den som presenterer og den som skal lære. Instruksjon innebærer at den som skal lære på ulike måter får teste sine kunnskaper og ferdigheter underveis, og at dette blir løpende evaluert og fulgt opp underveis. Veiledning kan slik sett deles i 2 faser: Presentere innhold + Stille spørsmål eller gi oppgaver som krever at den som skal lære blir aktivisert.

Det er ofte en glidende overgang mellom demonstrasjon og instruksjon, men der demonstrasjon i hovedsak viser frem noe, så vil instruksjon innebære at den som skal lære selv kan forsøke seg fram under en form for veiledning.

Interaktiv video kan være egnet til instruksjoner. Annoteringsfunksjonen på YouTube kan igjen være et nyttig verktøy i denne sammenhengen, da vi kan bruke dette til å stoppe videoen og legge inn linker til bestemte steder i videoer. Inngående instruksjon vil imidlertid i de fleste tilfeller kreve en eller annen form for konferanseløsning, gjerne i kombinasjon med skjermdeling, slik at den som presenterer kan være i direkte kontakt med de som skal lære.

Spill

Ill: lmproulx

Læring gjennom utforsking krever også at elevene får hjelp til å søke den informasjonen de har behov for. Video kan brukes i ulike faser ved utforskning, f.eks ved å presentere problemet gjennom video (dette gjøres bl.a. i medisinutdanninger hvor studentene får seg en video av en pasient som forklarer hvilke plager han har, deretter skal studentene med utgangspunkt i symptomene finne fram til en diagnose).

Diskusjon

Diskusjon betyr at det foregår en utveksling av ideer og meninger mellom den som underviser og de som skal lære. Diskusjon er en fruktbar måte å lære på i så godt som alle fag og på de fleste alderstrinn. Det er vanlig å skille mellom synkrone og asynkrone diskusjoner. En synkron diskusjon skjer i sanntid og krever at deltakerne er pålogget samtidig (IM, nettmøter), mens en asynkron diskusjon foregår over tid, og deltakerne trenger ikke være pålogget samtidig for å følge diskusjonen (e-post, diskusjonsforum).

Synkrone diskusjoner med video kan f eks skje ved hjelp av Google Hangouts, mens aynkrone diskusjoner kan gjennomføres ved hjelp av videokommentarer på YouTube. En oppdager imidlertid ganske raskt at asynkrone videodiskusjoner ikke er en veldig effektiv arbeidsform, medmindre deltakerne er veldig disiplinerte og poengterte i sine innlegg.

Samarbeid

Samarbeid innebærer at flere lære sammen og lære av hverandre. De som skal lære kan samarbeide ved å produsere video, eller video kan benyttes i form av videokonferanse (evt. med opptak av videokonferansen). Skal en samarbeide om å lage video krever dette verktøy som tillater delt editeringstilgang. For video er delt redigering temmelig komplekst, medmindre en organiserer dette ved hjelp av andre verktøy. For eksempel kan flere bidar med klipp til en video, som en person får ansvar for å sette sammen til en versjon. Deretter kan hele gruppen kommentere denne.

Etterarbeidsfasen

Når video brukes som etterarbeid, er dette som oftest i form av f.eks sammendrag og repetisjon. Innen høyere utdanning blir det stadig mer vanlig med videoopptak av forelesningen, som deretter legges tilgjengelig for studentene.

En del undervisere lager også videoer som hjelp til forberedelse til prøver / eksamen, og det finnes også eksempler av video-basert OSS (Ofte spurte spørsmål). Dette gjøres ofte i form av skjermvideoer. Videoer kan med fordel berikes ved hjelp av annoteringer. YouTube har som tidligere nevnt funksjoner for dette.

Vurderingsfasen

Vurderingsfasen kan deles i to:

1. Formativ vurdering for læring

Video kan brukes i formativ vurdering f.eks ved bruk av pre- & post-video for å visualisere og vurdere de lærendes utvikling ved ferdighetslæring eller som del av medstudentvurdering.

Den som skal lære kan bruke video for å ”teste seg selv”, ved å sammenligne hvordan de selv gjennomfører en bestemt teknikk med en forbilledlig versjon, vist som video.

Det er også vanlig å bruke bruke video til observasjon og analyse, eller til dokumentasjon. At en oppgave, f eks et forsøk, er gjennomført kan dokumenteres ved hjelp av video og gi den som skal vurdere bedre innsikt i hav som har blitt gjort, enn hva tilfellet ville vært ved en skriftlig rapport.

2. Summativ vurdering av læring

Video kan også brukes i summativ vurdering, f.eks ved at elevene leverer video-baserte innleveringer (screencasts, podcast etc) eller at læreren gir tilbakemelding på innleveringer i videoform.

Video kan også benyttes i flervalgstester.

Kilder:

Teksten er delvis basert på http://snarfilm.no/page/pedagogisk

Spill er en metode som kan la seg realisere i form av interaktiv video, selv om dette nok er å strekke strikken for bruk av video vel langt. Spill karakteriseres gjerne av et lek-preget miljø hvor den som skal lære må innrette seg etter bestemte regler mens vedkommende jobber mot et mål. Spill kan i noen sammenhenger være veldig motiverende, men forutsetter at noen generelle faktorer er løst: Spillet bør ha et tydelig mål og/eller klart definerte utfordringer.

Reglene for hvordan spillet fungerer bør være så klare og entydige som mulig konkurranse, og disse reglene må kommuniseres tydelig til brukerne. Spillet bør by på utfordringer, gjerne på ulike nivåer. Et spill bygges gjerne opp med andre teknologier enn video, men ofte brukes videosnutter for å skape en stemning og gi ”hint” til hvordan spilleren skal komme seg videre i spillet.

Utforskning

Utforskning som pedagogisk metode benytter en induktiv tilnærming til læring: presenterer problemer som skal løses gjennom prøving og feiling. Elevene skal fordype seg i et reelt eller oppkonstruert problem, utvikle hypoteser, teste hypoteser og konkludere.Regler / prosedyrer som eleven oppdager kan utledes fra tidligere erfaringer, fra informasjon i bøker etc eller gjennom IT-verktøy.

Page updated

Google Sites

Report abuse