Lydopptak

Leseveiledning:

denne artikkelen går kort gjennom noen av forholdene du bør tenke på ved valg av utstyr for lydopptak. En ekstern mikrofon brukt sammen med mobiltelefonen kan i noen tilfeller duge, men det beste forholdet pris/ytelse oppnår du trolig med en håndholdt lydopptaker.

Skal du gjøre lydopptak ved hjelp av datamaskinen kan det være praktisk å skaffe seg en USB-mikrofon. Slike mikrofoner er enkle å bruke dersom du skal lese inn kommertarstemme selv.

Her gir vi en kort gjennomgang av ulike mikrofontyper. Mikrofoner kan i utgangspunktet deles inn i to hovedgrupper; dynamiske mikrofoner og kondensatormikrofoner. Innenfor disse gruppene finnes det så en rekke forskjellige løsninger. Hva slags mikrofon du helst bør bruke avhenger selvsagt av de forholdene den skal brukes i, men det er også rom for individuelle preferanser.Dynamiske mikrofoner har generelt en robust konstruksjon. Mikrofonen er bygget opp rundt en tynn membran. Denne er festet til en spole som kan bevege seg rundt en magnet i kjernen av spolen. Når lydbølger skaper ørsmå endringer i lufttrykket, setter dette membranen og spolen i bevegelse. Når spolen beveger seg i magnetfeltet lages det litt strøm, som kan registreres og forsterkes.

Kondensatormikrofoner er bygget opp med en elektrisk ledende membran, som er plassert i nærheten av en metallplate. det er bare membranen som settes i svingninger av lydbølgene, noe som gjør denne mikrofontypen mer følsom for svake lyder og høye frekvenser. Denne typen mikrofoner blir ofte brukt i studiosammenheng.

Dynamiske mikrofoner er relativt anvendelige, men brukes spesielt i situasjoner med ganske høyt lydtrykk, f eks ved opptak av elektronisk forsterket musikk. Dynamiske mikrofoner er ikke særlig følsomme for høye frekvenser, men kan fungere fint til å fange opp stemmer. Selv om lydkvaliteten har sine begresninger har dynamiske mikrofoner flere fordeler. de er relativt lite følsomme for fukt, tåler juling og trenger ikke fantommating (se nedenfor) - dvs, du kan stole på at mikrofonen virker, nesten uansett forhold. Typisk en mikrofon som du tar med deg i felten, uten å behøve å bekymre deg.

Kondensatormikrofoner må ha tilført strøm for å fungere, såkalt fantomspenning. Fantomspenning må til for å danne et elektrisk felt mellom membranen og metallplaten, samtidig som det gir litt strøm til en forsterker inne i mikrofonhuset. Vanligvis trenger en kondensatormikrofon en spenning på 48V. Spenningen kommer vanligvis fra en mikser eller fra en egen strømforsyning, via en såkalt “balansert” mikrofonkabel (kabel med trepins kontakt - se illustrasjon). Profesjonelle videokameraer har normalt balanserte lydinnganger, og de kan levere fantomspenning til mikrofonen. Når vi filmer med et fotoapparat har vi imidlertid ikke denne muligheten. Disse kameraene har kun en liten plugg (minijack), som ikke kan levere fantomspenning. Skal vi bruke en kondensatormikrofon må vi derfor være oppmerksomme på at vi velger en løsning som tar høyde for denne problemstillingen.Retningskarakteristikk

Retningskarakteristikken viser de områdene hvor mikrofonen er følsom for lyd fra omgivelsene. Det er viktig å kjenne en mikrofons karakteristikk, slik at du ikke ender opp med å bruke en mikrofon med feil egenskaper i en gitt situasjon. Velger du feil vil du lett ende opp med å ta opp andre lyder det som er meningen, eller du kan miste lyder som du egentlig hadde ment å ta opp.

Kulekarakteristikk betyr at mikrofonen plukker opp lyd like bra fra alle retninger. En slik karakteristikk er gjerne egnet til vokalgrupper, publikums- og atmosfærelyd.

Nyrekarateristikk betyr at mikrofonen er mest følsom for lyd som kommer forfra. Denne typen mikrofon er godt egnet når du vil ta opp lyd som i hovedsak kommer fra én retning. Ved konsertopptak og lignende er det vanlig dynamiske nyremikrofoner, fordi de ia ll hovedsak fanger opp lydkilder som er nær mikrofonen. Dermed reduseres forstyrrende lyd fra andre lydkilder.

Supernyrekarakteristikk har en enda tydeligere retningsvirkning. Slike mikrofoner gjør det mulig å fange opp bestemte lydkilder i et miljø, men krever samtidig at mikrofonen til enhver tid er plassert korrekt i forhold til den aktuelle lydkilden.

Åttetallkarakteristikk fanger opp like mye lyd forfra og bakfra, men nesten ingenting fra sidene. Slike mikrofoner er mye brukt i studio, for eksempel der to personer sitter i en samtale.

Kule

Nyre

Åttetall

Hva bør du velge?

Spørsmålet er nesten umulig å besvare fullstendig. Det kommer alltid an på...

Ved å velge en nyremikrofon i steden for en mikrofon med kulekarakteristikk kan avstanden fra lydkilden til mikrofonen økes. Dette fordi nyre- og sypernyremikrofoner er mer følsomme, samtidig som de fanger opp mindre lyd fra de øvrige omgivelsene.

Mikrofoner med nyre- og åttetallskarakteristikk har samtidig en tendens til å forsterke lave frekvenser fra lydkilder som er nær mikrofonen. Mikrofoner med kulekarakteristikk har ikke denne såkalte nærtaleeffekten. Denne egenskapen kan utnyttes som en ønsket effekt. Plasserer du mikrofonen noen få centimeter fra munnen kan du oppnå en dypere og mer fyldig stemme. Vær imidlertid oppmerksom på at du kan introdusere andre problemer når du snakker rett inn i mikrofonen, på kort avstand. Bruk headset og prøv deg fram.

USB-mikrofoner

De aller mest anvendbare mikrofonene for studioformål er såkalte USB-mikrofoner, som kobles direkte til datamaskinen. I den grad de trenger fantomspenning får de dette via USB-kabelen, og du slipper å tenke på mange av de tekniske hensynene som tradisjonelle mikrofoner kan medføre. Teknisk sett er det bare å koble til mikrofonen og begynne å spille inn. Disse mikrofonene kan gi rimelig gode opptak for en billig penge - noen få hundre kroner.

Selv om lyden fra en USB-mikrofoner sjelden kan måle seg med en dedikerte studiomikrofoner, så er de gjerne tilstrekkelig for taleopptak og enkle musikkopptak. Her finnes det mange alternativer, men en rimelig løsning er Samson Go Mic, som er kompatibel med både Windows og Mac.

Ulempen med USB-mikrofonene er klart at de må ha en datamaskin for å fungere. Selv om mange har med seg en liten laptop når de er i felten, blir oppsettet upraktisk. Ikke minst i intervjusituasjoner, der en ønsker minst mulig fokus på utstyret.

Håndholdt opptaker

Et svært fleksibelt supplemet er en håndholdt opptaker, som inneholder både mikrofon, muligheter for å kontrollere opptaket og minnekort for lagring av lydfilene. Slike opptakere har et stort anvendelsesområde, og de kan gi svært gode lydopptak. Flere av disse modellene er også utstyrt med fjernkontroll, slik at man f eks kan plassere opptakeren nær lydkilden og deretter starte og stoppe etter behov, uten å måtte ha direkte tilgang til opptakeren.

Enkelte av de håndholdte opptakerne takler både balanserte plugger (med tre pinner) og vanlige phono-plugger. Dette gjør den fleksibel i bruk, i tillegg til at du selvsagt kan benytte den innebygde steromikrofonen.Mye kommer imidlertid an på hvilket bruksområde du ser for seg. Selv om disse opptakerne er laget for å kunne holdes i hånden, så er de i ulik grad følsomme for håndstøy. Uansett er det lurt å lage seg et oppsett der du unngår å holde direkte i selve opptakeren. Skrur du på et ministativ har du en brukbar løsning, som også blir enkel å plassere - f eks på et bord eller lignende. En av de rimeligste enhetene av brukbar kvalitet er Zoom H1. Denne koster godt under tusenlappen og vil være en nyttig investering dersom du vil jobbe litt skikkelig med lyd.Opptak med mobiltelefonen

Mange smarttelefoner har mulighet for å koble til en ekstern mikrofon via minijackplugg. Eller via telefonens egen tilkoblingsport. Sistnevnte løsning ser du eksemplifisert med Logitec iREC03P for iPhone. Dette kan gi like bra lyd og kontroll med opptaket som en rimelig, dedikert lydrecorder. Ulempen er gjerne at prisen fort blir høyere enn hva du må betale for f eks Zoom H1. Lyden som kan oppnås med moderne mobiltelefoner skal uansett ikke undervuderes. Selv den interne mikrofonen kan gi brukbar lyd. Dersom du ikke har annet utstyr for hånden, bruk smarttelefonen. Lydmessig kan resultatet bli bra, selv om du som oftest er prisgitt kameraets automatikk.  Headset

Headset finnes i utallige ulike utgaver. Hovedformålet med å bruke et headset er å sjekke om lydopptaket inneholder støy, og du bør derfor velge et som demper lyd fra omgivelsene. Dette betyr i praksis at du er best tjent med en lukket konstruksjon, der høytalerene er plassert inne i et hardt skall. Et lukket headset blir ganske stort. Det som kan være et brukbart alternativ til de relativt omfangsrike “klokkene” er små øretelefoner. Her bør du i tilfelle benytte den typen som plasseres inne i øregangen. Disse stenger ute noe av lyden fra omgivelsene, samtidig som de er så diskrete at de ikke tiltrekker seg unødig oppmerksomhet. Denne typen, små øretelefoner, har etter hvert blitt svært vanlige. De fås i alle prisklasser, og for rundt fem hundre kroner får du produkter av rimelig god kvalitet. De fleste mobiltelefoner og MP3-spillere leveres i dag med slike øretelefoner. Disse vil naturlig nok være av varierende kvalitet, men verd å sjekke ut dersom du allerede har slike.

Opptak i studio

 by  xmacex

Uansett hvilken type headset du velger, pass også på at du skaffer deg et headset som fungerer sammen med resten av utstyret ditt. Noen headset krever mer strøm enn andre, noe som kan gi problemer dersom signalet som kommer fra utgangen ikke er sterkt nok.