Klasseledelse i teknologirike omgivelser
Senter for IKT i utdanningen har laget en Veileder for klasseledelsei teknologirike omgivelser. Begrepet klasseledelse brukes i denne sammenhengen om ledelse av læringsaktiviteter i alle læringsmiljøer i og utenfor klasserommet, særlig hvordan teknologi tas i bruk i stort omfang. Veilederen er ikke primært beregnet på høyere utdanninge, men det er likevel mye å plukke opp. Senteret har også en egen kunnskapsbase, der det blant annet finnes en god del ressurser for lærerutdanningen.
Tips for klasseledelse
Tenk på hvordan du organiserer av klasserommet. Det kan for eksempel være lurt å gjøre det enklere for deg som lærer å se skjermene elevene jobber på (f.eks. omvendt hestesko, pulter mot veggen o.l.). Om elevene skal samarbeide tett, kan det i noen tilfeller også være lurt med bare en arbeidsenhet i hver gruppe eller en organisering som gjør at alle kan se skjermene til hverandre.
Ta hensyn til oppstartstider og tilgang på teknologi og programvare når du tidsplanlegger en læringsøkt. Ofte kan det være lurt å dele opp øktene tydelig i arbeidstid med og uten bruk av teknologi.
Sett klare mål for aktivitetene og sørg for at elevene har forstått målene.
Vær opptatt av å vurdere elevenes læring under og etter aktiviteten; kontrollspørsmål, dialog, diskusjoner, prøver, elevlogg og vurdering av konkrete digitale produkter er noen mulige metoder. Elevene bør også vurdere egen innsats/læring når det er mulig.
God og hyppig respons gir god læringseffekt. Digitale ressurser gjør det enklere med ulike typer respons oftere.
Hjelp elever som står fast, hvis ikke sporer de ofte av.
«Mye aktivitet» trenger ikke være det samme som «god aktivitet». Følg opp elevene og vær opptatt av kvalitet i arbeidet.
La elevene velge verktøy og ressurser selv hvis det er mulig, men krev at de kan forklare sine valg med tanke på læringsmål.
Ikke forvent at elevene, selv om de er digitalt dyktige, nødvendigvis har «digital skolekompetanse»!
Hvis elevene samarbeider, bør du ha som mål at de gjør dette gjennom dialog, analyse, refleksjon og drøfting.
Husk at allmenndidaktiske prinsipper, slik som MAKVISE (Motivasjon, Aktivitet, Konkretisering, Variasjon, Individualisering, Samarbeid og Evaluering), også gjelder ved bruk av teknologi.
Forskning og erfaring fra digitale klasserom kan brukes for å skape trygge læringsmiljø og utnytte pedagogiske mulighter som teknologi gir. Men det kan være komplisert å finne ut hva som fører til bedre læring grunnet mange mulige årsaker.
For få år siden var bruk av teknologi i skolen nærmest ensbetydende med bruk av stasjonære eller bærbare datamaskiner. Tradisjonelt har skoler og skoleeiere utstyrt elever med digitale enheter for bruk i skolen, men dette utfordres nå gjennom at elever og studenter i større grad får lov til å bruke egne digitale enheter til læringsformål, såkalt «Bring Your Own Device» (BYOD).
Den økende IKT-bruken innen undervisning speiler utviklingen i samfunnet, og gir hele utdanningssektoren både utfordringer og muligheter for læring. SMIL-studien (Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring) peker blant annet på sammenhenger mellom et høyt karaktersnitt fra ungdomsskolen og lav utenomfaglig IKT-bruk i videregående skole, samt at lærerens digitale kompetanse og skjermtid øker evnen til god klasseledelse og gir bedre læringsutbytte med IKT.