Identitetstyveri
Identitetstyveri handler om at en annen person får tak i dine personopplysninger, og bruker disse opplysningene til å utgi seg for å være deg. Motivet er vanligvis økonomisk vinning, for eksempel ved at tyven handler på nettet med dine person- og kredittopplysninger, men det kan også være noen som foretar seg noe i ditt navn. Facerape, der noen legger ut noe på Facebook slik at det ser ut som om det kommer fra deg, er et eksempel på en slik form for identitetstyveri.
En alvorligere form for identitetstyveri er dersom identiteten din blir brukt til å skape problemer for deg på andre områder. For eksempel ved å endre adressen din, få utstedt pass, nye bankkort med mer. I så tilfelle kan du havne i veldig kjedelige situasjoner, der du kan bli nødt til å bevise at det ikke er du som har gjort det som er foretatt i skjul av din identitet. Nå skal det nok litt til for å komme i en situasjon som den illustrert i videoen du ser her, hvor en mann blir frarøvet identiteten sin ved hjelp av data han har delt på nett, og en link han ikke burde trykket på. Men selv om dette er et worst-case scenario understreker det poeneget: vi bør være forsiktige med hva slags informasjon vi deler.
Mange legger frivillig ut mange opplysninger om seg selv på nettet. Dette kan være i form av hjemmesider, på blogger og diskusjonsgrupper, og via sosiale medier som Facebook. Slik informasjon kan misbrukes ved identitetstyveri, ikke minst dersom den settes i sammenheng med informasjon fra arbeidsgiver eller studiested, forskjellige katalogtjenester, skattelister og informasjon fra offentlige etater.
Problemet med identitetstyveri begynner å bli så stort at myndighetene har laget et eget nettsted om dette: Idtyveri.info. Der får du blant annet disse rådene:
Ikke oppgi personlig informasjon til ukjente på telefon, gjennom e-post, eller over Internett med mindre det er du selv som har tatt initiativ til dette.
Legg aldri igjen personinformasjon hos selskaper du ikke vet nok om.
Husk at passord og PIN-koder er personlige, og skal ikke gis til andre.
Dersom postkassen din ikke er låsbar, bør du vurdere å sette lås på. Tenk igjennom hvor mye informasjon som flyter gjennom denne kassen. Da vil du raskt se at den vil kunne være et førstevalg for kriminelle som ønsker informasjon om deg.
Riv i stykker dokumenter som inneholder personopplysninger, før disse kastes i avfallsdunken. Dokumenter som har spesiell beskyttelsesverdi, slik som PIN-koder og lignende, bør brennes eller destrueres på annen måte.
Unngå å ha informasjon som kan gi tilgang til beskyttelsesverdig informasjon i lommebok eller vesker.
Klikk aldri på linker i e-post fra institusjoner du tilsynelatende kjenner for så å legge inn personinformasjon på siden du kommer til; skriv heller inn adressen du kjenner fra før. Bruk brannmur, virusprogram og antispionprogram til å beskytte din private datamaskin.
Ikke bruk for enkle passord på dine kundesider, webmail eller andre sider med beskyttelsesbehov. Vær oppmerksom på at noen virksomheter beskytter passordet ditt for dårlig – derfor kan det være lurt å unngå å bruke samme passord flere steder.
Sikre dine kontoer for epost og nettsamfunn med sikkerhetsspørsmål og alternativ epostadresse der det er mulig.
Ha dine personlige data – dine personopplysninger – på et sikkert sted.
Sjekk om forbindelsen er beskyttet (kryptert) ved utveksling av persondata.
Ingen andre enn deg skal nå kunne endre din postadresse via Internett. Les mer hos Posten om dette.
Ikke la deg lure av svindlere som prøver å få tak i informasjon eller later som de kjenner deg og trenger hjelp. Sjekk svindelgalleriet til Forbrukerombudet.
Selvportrett av thephotographymuse